Friidrettsutøver Salum Ageze Kashafali fikk livsvernprisen 2022
UENDELIG VERDI: Generalsekretær i livsvernsorganisasjonen Menneskeverd, Morten Dahle Stærk med prisvinner Salum Ageze Kashafali.
– I Norge er det plass til funksjonshemmede, men ikke bruk for oss, sa Salum Ageze Kashafali i takketalen.
Tekst og foto: Linda Therese Utstøl
Salum fikk livsvernprisen fordi han er et forbilde for mange. Ikke bare på grunn av sine prestasjoner som sprintløper, men på grunn av måten han klarte å komme seg på beina igjen etter han fikk påvist øyesykdommen Stargardts. Sykdommen gjør at han gradvis får dårligere og dårligere syn, nå er det nede i 2 prosent. Han har dessuten et brennende engasjement for inkludering og respekt, uansett hvem du er og hvor du kommer fra. Han vet selv hvordan det er å bli møtte med fordommer, både som flyktning fra Kongo og som svaksynt.
I lang tid holdt han diagnosen hemmelig og sluttet å trene. Da han endelig fortalte andre om sykdommen, mente mange at sprintdrømmen var noe han bare kunne glemme. Heldigvis ga han ikke opp, og har nå vunnet VM i 100 meter under Para-VM og ble paralympisk mester på 100 meter under Paralympiske sommerleker 2020 (avholdt i 2022).
Takknemlighet som drivkraft
I takketalen fortalte Salum at det var da han skiftet fokus fra det han ikke kunne gjøre, til det han kunne gjøre, at noe endret seg. Han kommer fra en kultur, hvor man er takknemlig for det man har, og hvor den store rikdommen ikke er penger, men gode holdninger. Det var ved å benytte takknemligheten som en mobiliserende kraft, at en verden av muligheter åpnet seg for ham, heller enn at livet hans fremover bare skulle være restene av en knust drøm.
– I talen takket du Gud for å ha gitt deg muligheter og ikke begrensninger, vil du si noe om hvilken rolle troen spiller for deg?
– Den største motivasjonen min kommer fra Gud. Guds verk gjør ikke noe feil, og den sannheten er det viktig å ta innover seg. Vi er alle like verdifulle og har muligheten til å leve et godt liv. Men Gud kommer til å gi deg utfordringer, som gjør at du må finne en måte å takle det som kommer på. Det føles ut som det er det han har gjort med meg.
Salums historie inspirerer oss til å ikke miste motet, at det er mulig å sette menneskeverdet ut i praksis, at det ikke bare er en teoretisk størrelse. Én ting er hvordan vi behandler andre, men vi må ikke glemme oss selv. Selv om resten av samfunnet forteller deg at du ikke er like verdig eller nyttig, er det feil, og du trenger ikke leve som om den virkeligheten er sann. Det nekter i hvert fall Salum å gjøre. Han forteller at i motsetning til Kongo, er det i Norge plass til funksjonshemmede i samfunnet, men ikke bruk for. Allikevel ga han ikke opp, og han mener ingen andre burde akseptere denne diskrimineringen heller.
– Som funksjonshemmet åpner det seg masse muligheter. Du slipper inn i idretten, men så stoppes du, fordi du ikke blir satset på. Det er ikke midler, eller folk til å følge deg opp. Du blir på en måte lurt inn i en falsk inkludering. Dette tror jeg skjer overalt i samfunnet, og jeg synes det nesten er den verste måten å gjøre det på. Du føler deg først velkommen, men så er du i praksis ikke så inkludert som du tror.
– Hva er den viktigste måten vi kan jobbe for menneskeverd i vårt samfunn?
– Det er et stort spørsmål, sier han og tenker seg om, jeg tror jeg vil si inkludering, vise at alle mennesker er liker mye verdt uansett, alder, hudfarge eller funksjonshemming.
Se hele takketalen her
Les mer om Salum