Ti år siden statskirkeordningen ble avskaffet

 
NTB_CvtIjakPVVE.jpg
HISTORISK FORLIK: Kultur- og kirkeminister Trond Giske (Ap) og Høyres Ine Marie Eriksen Søreide etter at det torsdag 4. oktober 2008 ble enighet i Stortinget om et bredt forlik om forholdet mellom stat og kirke. Fire år senere ble grunnlovsendringene vedtatt. Foto: NTB, Morten Holm 
 
 

21. mai var det ti år siden Stortinget vedtok å avvikle statskirkeordningen. Per Olaf Lundteigen (69) er stolt over å være en av tre som stemte mot vedtaket.

Tre stortingsrepresentanter ville beholde det gamle forholdet mellom stat og kirke. Alle tre var fra Senterpartiet og Per Olaf Lundteigen var en av dem. Han sier nå til avisen Dagen at ikke angrer på at han for ti år siden forsøkte å stanse grunnlovsendringene.

– Det er jeg stolt av, sier Buskerud-representanten som nå er inne i sin sjette periode som stortingsrepresentant.

Lundteigen forteller at han argumenterte pragmatisk for statskirkeordningen.

– Det var ikke noe bredt folkekrav å oppheve den. Tvert imot var det et stort flertall i høringen for å beholde ordningen. Det var det også blant Sp- og Ap-velgerne, framholder han.

– Det viktigste som ble oppnådd, er at kirken som felles arena for brede lag av folket er i tilbakegang, mener Lundteigen.

Et bærende argument for opphevelse av statskirkeordningen var hensynet til alle som ikke var medlemmer i Den norske kirke. Motstandere av statskirken har fremhevet at ordningen er en anakronisme i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn.

(©NTB)

  

Avviklingen av statskirkeordningen:

  • Mandag 21. mai 2012 vedtok Stortinget grunnlovsendringer som gjorde slutt på kristendom som statsreligion i Norge. Totalt syv grunnlovsparagrafer ble endret eller opphevet.
  • Det ble grunnlovsfestet at Norges verdigrunnlag skal være «den kristne og humanistiske arven vår». Inntil da hadde det stått i Grunnloven at «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offisielle religion.»
  • Selv om statskirkeordningen formelt sett ble avviklet, står Den norske kirke en særstilling ved at den fikk en særskilt forankring i Grunnlovens § 16 som «Norges folkekirke».
  • I tillegg ble monarkens bekjennelsesplikt videreført etter ønske fra kong Harald. Derfor heter det fortsatt i Grunnloven at: «Kongen skal alltid vedkjenne seg den evangelisk-lutherske religion.»
  • Kirken selv støttet endringene, som var et resultat av kirkeforliket , en avtale som ble inngått mellom alle partier på Stortinget i 2008.
  • Finansieringen av kirken ble ikke endret, men den fikk myndighet til å utnevne sine proster og biskoper. Fram til 2012 hadde regjeringen siste ord ved slike utnevnelser.
Kilde: NTB, Dagen