Daglige rapporter: 10. Verdensmøte for familier i Roma 22. – 26. juni

Følg de daglige rapportene fra dette viktige familiemøtet

news_img_31052022_big.jpg

HELE VERDEN: Representanter fra hele Verdenskirken samles i Roma fra 22. – 26. juni for å samtale om familiens utfordringer i vår samtid. Foto: romefamily2022.com

 

Fra 22. til 26. juni arrangeres det 10. Verdensmøtet for familier i Roma. Oslo katolske bispedømme og Trondheim stift er representert ved én familie hver, og de andre nordiske land har også sendt representanter. Kateketisk senter vil levere daglige rapporter.

Møtet har som hovedtema «Kjærlighet i familien – et kall og en vei til hellighet», og i 5 foredrag og 10 paneldiskusjoner tas blant annet følgende temaer opp: Den synodale vei i familien, Støtte i ekteskapets tidlige år, Å være kristen i den digitale tidsalder og Familien som vei til hellighet. Pave Frans vil selv være til stede under deler av programmet.

Møtet vil åpne med en familiefestival onsdag 22. juni i Paul VIs auditorium i nærvær av pave Frans. Fra 23.-25. juni vil en tre dagers pastoralkongress finne sted samme sted med deltagelse av 2000 delegater fra 120 nasjoner. Om ettermiddagen lørdag 25. juni feirer paven messe på Petersplassen for alle deltakerne.

Pastoralkongressen torsdag, fredag og lørdag formiddag vil ikke som ved de tidligere familiemøtene være en akademisk konferanse med grundig teologisk innhold, men vil være et sted for å møtes og å lytte til hverandre. Man har fokusert på noen temaer som har dukket opp under Vatikanets mange møter med biskoper fra hele verden, spesielt i ad limina-besøkene.

Les mer om verdensmøtet på denne nettsiden og studer gjerne hele det fyldige programmet for verdensmøtet. Det er tiende gang et slikt verdensmøte for familier blir arrangert, første gang var i oktober 1994. Les om de tidligere møtene her.


Søndag 26. juni: Verdensmøtet for familier, dag 5 

Denne dagen var det bare pavens hilsen til angelusbønnen som var en del av verdensmøtet for familier.

Man kan se hele angelussamlingen her - med engelsk oversettelse.

De to deltakerne fra Oslo, Lucy og Kariuki Mukuria, skrev mandag 27. juni en rapport fra møtet - les denne rapporten her.

Fra gårsdagens store messe på Petersplassen kan man se en kort video fra Vatican News:

 

Og den svenske avdelingen av Vatikanradioen skriver om messen, under overskriften, "Familien er stedet der man lærer å elske", og de skriver videre bl.a.:

Paven oppfordret alle deltakerne i det tiende verdensfamiliemøtet til å forkynne evangeliet overalt. Messen lørdag kveld på Petersplassen med 25 000 troende ble feiret av kardinal Farrell og pave Frans satt ved siden av alteret og holdt en preken. ...

Paven tok opp hver at søndagens lesninger og avsluttet sine ord til deltakerne på familiemøtet med å understreke at kirken ble født inn i en familie og hovedsakelig består av familier. Han sa: Måtte Herren hjelpe dere hver dag til å stå sammen i fred og glede og også ha utholdenhet i vanskelige tider - en slik trofast utholdenheten får oss til å leve på en bedre måte og viser oss alle at Gud er kjærlighet og fellesskap.

Vatikanradioen (v/ Vuokko-Helena Caseiro) har oversatt pave Frans' preken i lørdagsmessen til norsk.


Lørdag 25. juni: Verdensmøtet for familier, dag 4 

Denne dagen har et noe kortere program i Paul VIs auditorium; etter lunsj skal delegatene få møte pave Frans og kl. 18.30 feirer paven en stor messe på Petersplassen.

Dagens tema handler om å bli hellig; først et foredrag med tema "Familien som en vei mot hellighet" og deretter to paneldiskusjoner, "Hvordan kan man bli hellig?" og "Ektefeller og familier; hvordan leve et hellig liv i hverdagen."

Fra gårsdagen har vi fått følgende rapport fra Pål Nes: "Dag tre av verdensmøtet for familier ble en hektisk, kaotisk, varm men veldig flott dag. Dagen startet med flere foredrag knyttet til bruk av internett og digitale medier i familien. Møtet, Kirken og paven har et veldig tydelig standpunkt for livet, og mange gledet seg da nyheten fra høyesterett i USA kom. Biskop Erik Varden gjorde et intervju tidlig på dagen med EWTN, som man kan se under. Dagen ble avsluttet med besøk i en lokal menighet i Roma. Hvordan vi faktisk klarte å komme oss dit, i det totale kaos som hersket, skjønner jeg ennå ikke. Men det ble en veldig fin avslutning på dagen. Vi var hjemme i huset vi bor i rundt kl 22.30 og sovnet raskt med et hjerte fult av håp og glede." 

Her er det engelske intervjuet med biskop Erik Varden; han ble også intervjuet på tysk en dag tidligere, og det intervjuet kan man se her.

 


Fredag 24. juni: Verdensmøtet for familier, dag 3 

Også denne dagen har et svært omfattende program i Paul VIs auditorium, men det slutter litt tidligere på ettermiddagen for at deltakerne kan besøke lokale menigheter rundt om i Roma

Denne dagen er det to foredrag: Kristne familiers identitet og misjonsoppdrag, Forberedelse til å motta ekteskapets sakrament. Og det er tre paneldiskusjoner: Å være kristen i en digital tidsalder, Kall og oppgave i dagens verden, Å utdanne hjelpere og ressurspersoner; legfolk, prester og prestestudenter.

Fra gårsdagen legger vi ut den meget gode prekenen fra morgenmessen på engelsk i Peterskirken, av kardinal Kevin Joseph Farrell.

 

 


Torsdag 23. juni: Verdensmøtet for familier, dag 2  

Denne dagen har et svært omfattende program fra kl. 10 til kl. 18. i Paul VIs auditorium

Det skal være to foredrag: Huskirken og synodalitet og Støtte under de første årene av ekteskapet. Og det skal være fire panelsamtaler: Ektepar og prester sammen om å bygge opp Kirken, Unge og gamle sammen for morgendagens kirke, Kjærlighet når familien har problemer, Hjelp til å være far og mor.

Våre reportasjer er en dag på etterskudd og Vatikanradioens svenske sendinger skriver bl.a. om gårsdagen. "Etter en velkomsttale av lederen av dikasteriet for lekfolk, familie og livet, kardinal Kevin Joseph Farrell, ga noen familier vitnesbyrd og paven brukte en del av disse fortellingene i sin tale. Paven takket dikasteriet og bispedømmet Roma for å organisere dagene og også alle familiene som han sa satte ord på den samme gleden, bekymringen, lidelsen og håpet som familier over hele verden opplever."

Pål Nes fra Ålesund skriver om åpningsseremonien onsdag kveld: "Gjennom den over to timer lange seremonien fikk vi høre fem sterke vitnesbyrd, særlig de tre siste rørte hele salen. Fra Norge deltar to familier Kariuki og Lucy Mukuria fra Oslo og Pål Johannes og Erika Nes med sine to barn - i tillegg biskop Erik Varden fra Trondheim." Han legger også ved følgende video; den er ganske lang og inneholder hele pave Frans' nokså lange tale (20 min) ved avslutningen av kvelden.

 

 


Onsdag 22. juni: Verdensmøtet for familier, dag 1  

Møtet begynner med en familiefestival onsdag kveld i Paul VIs auditorium i Vatikanet.

Her er en kort video fra åpningsarrangementet:

 

 


Lucy Mukuria fra Oslo oppsummerer møtet på denne måten 27. juni: 

 The tenth World meeting of families

 

The world meeting of families has been a wonderful experience for us. And although it was intense with days starting at seven thirty until sometimes ten thirty, that did not take away the immense joy we had on all those days. Just after the Sunday Angelus with the pope, that's when we felt a real tiredness but also a happiness of having been in the presence of the Holy Father and so many wonderful people.

There were many panels and many families sharing their experiences. All of them were very moving and emotional. We will just mention a few of them here. On the first day, our tickets were not in order and although we got inside the audience hall, we didn't receive the radios for translation, so we didn't understand all the was going on, but we got the gist of it.

On the second day we began the day with a talk about The Domestic Church & Synodality where there was an exploration of how a family can be holy in today's world. They give specific ways of how a family can create time to work, play, pray and also how they can talk together. But moving beyond marriage and family ministry, the Liturgy of Domestic Church Life/Domestic Church also challenges how dioceses and parishes structure their overall ministry efforts. This model reminds us that the Church is essentially made up of two interrelated parts: the hierarchical church (the diocese, parish, and clergy) on the one hand and the domestic church on the other. It gives specific ways of how the tow can work together for the betterment of all.

The conference also highlighted how we all have a role in the church young and old. How grandparents can be involved in the lives of young people. How they can spend time together. For those with grandchildren far away to be together with the children whose grandparents are also far away, making everyone's contribution worthwhile.

The conference covered almost all questions a Catholic should deal with even in time of difficulties. It highlighted how life is not a straight line. What should we do in time of hardship and betrayal? A moving testimony was given by a couple from Australia who lost their three children and a cousin in one day. By the time they finished talking about their experiences, I don't think there was anybody in that hall who had not shed tears. It was so moving and left one thinking if one has a right to ever complain in life. It also showed how forgiveness is important for the person forgiving. The family had six children and if they were to remain in bitterness, it's only going to hurt their family. Of course, this is not easy, but as they said with the help of God and the church they are standing strong.

Another really touching talk was about “when there is violence in the family”. As Catholics we are also affected by violence in the family, and if one looks at the statistics and if we apply the global average of domestic violence of 30%, that comes to over 150 million Catholic women who have experienced physical or sexual violence at least once in their life. Since there is no statistic on domestic violence for Catholic, they lowered it to 25 percent and that leaves more than 125 million women who experience violence in home in the Catholic homes.

The priests are the first people who women go to when there is violence in the home, therefore the speaker who have worked with the issue mentioned specific ways on how a priest can help.

THE FIRST STEP is to SEE and learn:
What are the facts about domestic violence worldwide, including in Catholic families?

THE SECOND STEP is to ask and discern, or judge:
How can we learn more about domestic violence among Catholics, and apply Catholic Social Teaching?

THE THIRD STEP, part 1:
What can and should we do to respond in the now to the immediate needs of abused women, their children, and the men who abuse?

THE THIRD STEP, part 2
What can and should we do to address the root causes of domestic violence? Understanding these will lead to violence prevention strategies.

They also gave warning signs, what the priest should look for.

And although the conference was sad at time, it was also uplifting and very funny at time. Especially when one speaker was talking about holiness in everyday life. In general acts of kindness and being good to each other was emphasized throughout the conference.

The Holy Father told us during mass that as families, we give up our freedom for each other and we don't live like plants on our own orbits, each have their place, young and old. He also told us that the family is the first place we learn to love, and we should not forget this. And that we should not lose the spirit of acceptance in the world which has become indifferent. To follow Jesus is to follow an ever-ending trip, which at the times does not go the way we want, but we should keep on going and not want to go back home to our parents when thing are tough.

The Holy Father mandated the families in this way:

Dear families,
I invite you to continue your journey by listening
to the Father who is calling you.
Be missionaries in the ways of the world!
Do not walk alone!
Be the ones to "sew" the fabric of society and of a synodal Church, which creates relationships, multiplying love and life.

The visit to the parishes on Friday was not what we expected, they talked about how they worked in their parishes which was not so different from what we had heard during the conference. Most of the people did not speak English and although we communicated, it was difficult to have a substantial conversation. We also could not share anything since we do not have such a program in our parish. Although we thought we could contribute with the experience of be new and Catholic in Norway, this did not happen.

Best regards
Lucy