Kardinal Arborelius i Oslo: – Ha mot til å stole på Den hellige ånd

Den synodale vei kan hjelpe oss til å oppdage at vi er et fellesskap

IMG_3858.jpeg

FELLESSKAP: – Vi lever i en individualistisk tidsalder, hvor man først og fremst er opptatt av seg og sitt. En grunntanke for Den synodale vei er nettopp at vi behøver å lytte til hverandre, sier kardinal Anders Arborelius til katolsk.no under sitt Oslo-besøk.  

 

 

Bønnen kan danne modell for hvordan de troende kommuniserer med hverandre, mener kardinal Anders Arborelius O.C.D..

 

Tekst og bilder: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

Han er den første nordiske kardinal i Den katolske kirkes historie, medlem av Vatikan-råd og biskop av Stockholm. I alle funksjonene deltar han i Kirkens synodale prosess, som pave Frans initierte i 2021.

– Hvordan vil du på en enkel måte forklare hva «Den synodale vei» er?

– La meg bruke dette bildet: Det er å ta et røntgenbilde av Kirken for å se hva som fungerer – og er slik som det skal – og hva som bør repareres. Pave Frans vil rett og slett se rett inn i Kirkens innerste, slik at vi bedre kan forstå oss selv og hvordan Kirken virker, sier kardinal Arborelius.

Lørdag 18. september 2021 talte pave Frans om Den synodale vei som Romas biskop til Romas troende. Han sa:

‘Synode’ betyr ‘å vandre sammen’. Synodalitet uttrykker Kirkens vesen, dens form, dens stil, dens misjon. Det forteller Kirkens første og viktigste «håndbok» i ekklesiologi, nemlig Apostlenes gjerninger. Dette er historien om en vandring fra Jerusalem til Roma. Menneskene vandrer sammen med Guds Ord, som de hører på og tror på, og de lytter til hverandre og står på likefot med hverandre.

Det er ikke bare en geografisk bevegelse. Denne historien er også uttrykk for en stadig indre rastløshet, som henger sammen med vår tro. Rastløsheten får oss til å stille spørsmål ved ting, til å vurdere hva det er best å gjøre, hva vi bør beholde og hva vi bør forandre på. Denne historien lærer oss at det ikke er bra for Kirken å stå stille (jf. Evangelii gaudium, 23). Dens bevegelse er en konsekvens av ‘lydhørhet for Den hellige ånd, som er regissør for denne historien der alle er rastløse hovedpersoner, som alltid er underveis’. 

 

– Vi lever i en tid med sterk polarisering – også internt i Kirken. Gjør det det ekstra viktig å trene på å vandre sammen?

– Alle døpte er gjennom dåpen tatt opp i Kirken; vi må oppdage at vi er et fellesskap. Vi lever i en individualistisk tidsalder, hvor man først og fremst er opptatt av seg og sitt. En grunntanke for Den synodale vei er nettopp at vi behøver å lytte til hverandre, presiserer kardinalen, som selv har skrevet et hyrdebrev sammen med de andre nordiske biskoper om de troendes felles vandring. Biskopene skriver at

Det er lett å komme med ideer om hva andre bør gjøre for å svare på Kristi kall gjennom Kirken: å fokusere på mennesker, strukturer og skikker som irriterer oss eller som vi anser som ubrukelige. Det er noe vi alle gjør hele tiden. Men det er ikke slik vi bidrar til en synodal prosess. Det som teller, er at vi spør seg selv: Hvordan bidrar jeg til å bygge opp Kirken i kjærlighet og enhet? Er jeg trofast mot Kristi bud? Er jeg gjenkjennelig som en Jesu disippel? Former evangeliet mitt liv og mine menneskelige forhold? Er jeg én som bygger broer eller én som stenger dører?

 

 

Ikke splittelse, men berikelse

Den katolske kirke i Sverige har ca. 126 000 medlemmer fordelt på 44 menigheter. Det bor ca. 150 000 katolikker i landet. I Norge har Kirken ca. 165 000 medlemmer i 37 menigheter. Det antas at det bor ca. 200 000 katolikker innenfor landets grenser.

Hva er Kardinalens inntrykk av Norge og Sverige – har de to kirkelige organisasjonene forskjellige eller like utfordringer, eller begge deler?

– I bunn og grunn er nok utfordringene like: Vi har på få år opplevd betydelig innvandring fra store deler av verden, og vi har begge en liten «innenlandsk base», så å si. Vi virker i lignende sekulære og post-lutherske samfunn. Én hovedutfordring for oss er dermed at vi tar imot svært mange innvandrere, som vi forsøker å inkludere i vårt trosfellesskap i et ellers avkristnet samfunn, forteller kardinal Arborelius.

– Hva håper du at Kirken som sådan skal få ut av sam-vandringen?

– At vi kan oppdage at vi har det meste felles i Kristus – Han er sentrum: Kristus og våre hellige sakramenter. At de ulike forskjeller som finnes, kan bidra til å forsterke enheten, ikke splitte, men berike oss, sier han.

P. Olav Müller skriver om bønn at «den er alltid et møte med personen Jesus Kristus. Kristen bønn består altså ikke i en avstressende hvile i jeg-ets urgrunn, men i en samtale mellom to personer: Jesus Kristus og jeg. Han skal så i Den hellige ånd føre meg videre til Faderen.»

– Hvordan kan bønnen inspirere til den gode samtale mellom troende på Den synodale vei?

– Dette er et viktig synspunkt: Det er en parallell mellom Den synodale vei og dialogen mellom Gud og den troende. Fungerer den godt, er det også lettere å få en god relasjon til andre. Bønnen kan også styrke den indre dialogen i Kirken, mellom de troende.

 

«Vi skal ikke gi opp, men engasjere oss dypere ved å hengi oss til Gud i Kirkens tjeneste.»  

 

Pinsens budskap

Pinsen er festen for Kirken grunnleggelse og vigsling. Den Hellige Ånd kom fra himmelen og inn i salen, der apostlene og Maria var samlet i bønn, og skrev Kristi lov, nådens og kjærlighetens lov, inn i hjertene på hver enkelt. Høytidene betyr noe for oss også i den aktuelle sammenheng vi lever.

– Hvilke tanker gjør kardinalen seg ved årets pinsefeiring?

– Jeg tror at vi mennesker behøver et fornyet håp. Vi taler mye og ofte om tro og kjærlighet, men håpet betyr mye i en tid hvor krigen er kommet oss nær, en tid med polarisering – også i Kirken – og en tid med store klimautfordringer, en miljøkrise. Mennesket kan føle håpløshet og resignere, gudshåpet skal hjelpe oss til å gå videre. Vi skal ikke gi opp, men engasjere oss dypere ved å hengi oss til Gud i Kirkens tjeneste.  

– Hva er ditt pinsebudskap til de troende?

– Ha mot til å stole på Den hellige ånd; tro på Åndens virke i Kirken – og i verden. Ånden leder Kirken gjennom tiden, og når vi åpner oss for den kjensgjerning, blir det lettere å gå videre sammen – også under vanskelige omstendigheter.

 

Les mer om pinsen

 

Les mer om kardinal Arborelius