Biskop Eidsvigs brev til medbrødre, ordensfolk og medarbeidere

 

«Vårt håp står til Herrens løfte: Dødsrikets porter skal aldri få makt over Kirken.» 

 

Nye avsløringer av overgrep og misbruk av barn og sårbare voksne har de siste ukene rystet Den katolske kirke. Les biskop Bernt I. Eidsvigs brev til «medbrødre, ordensfolk, medarbeidere», der han uttrykker sin omsorg for Kirkens tjenere, men først og fremst for ugjerningenes ofre. «Vi kalles til bønn og handling, til å gjøre alt vi kan – med Guds hjelp – for at overgrep og annen ondskap ikke skal få utfolde seg hos oss», skriver biskopen. 

 

 

Oslo, 28. september, 2018

 

Kjære medbrødre, kjære ordensfolk, kjære medarbeidere,

meldinger om prester, biskoper, ja kardinalers overgrep – eller anklager om slike – har preget nyhetsbildet de siste måneder. Den ene sjokkerende rapport har fulgt den annen. Vi reagerer med sinne, sorg, frustrasjon – og vantro: Er dette virkelig mulig?

Det er det dessverre, og det blir ikke særlig bedre om vi forsøker å skjelne mellom anklage, tilståelse og dom. Det er skjedd flere tusen overgrep hvor det ikke bare har vært skyldige geistlige og ordensfolk, men et høyt antall medskyldige: Kolleger og overordnede som ikke har meldt fra, men beskyttet de skyldige selv der hvor de utsatte har vært barn.

Den beskyttelse ofrene skulle ha fått ut fra evangeliet og ut fra Kirkens og samfunnets lov, har mange steder vært fraværende. Denne kjensgjerning forsterker i alvorlig grad de krenkelser ofrene har vært utsatt for, og det rammer de troendes tillit til Kirken med stor kraft. Passivitet og likegyldighet fra overordnedes side kan, også blant dem som har onde hensikter, tolkes som om Kirken ikke tar den slags overgrep alvorlig.

«Det er ikke enkelt å se hvordan vi som kirke kan gjøre bot for dette og gjenreise tilliten, men vi må alle innstille oss på å gjøre stedfortredende bot.»

 

Jeg har tillit til at pave Frans og alle ansvarlige kirkeledere rydder opp hvor det er nødvendig. Dette gjelder både i det kirkerettslige arbeid, og – ved mistanke om straffbare forhold – i samarbeid med sivile etater som politi og påtalemyndighet, ved undervisning og grunnleggende tiltak, ved omsorg for og erstatningsutbetalinger til ofre. Den skade som er forvoldt, kan ikke gjøres god, men muligens lindres. I mange tilfeller snakker vi her om ødelagte liv. Uansett hvor vondt det gjør, tar vi og må vi ta dette inn over oss. Det er ikke enkelt å se hvordan vi som kirke kan gjøre bot for dette og gjenreise tilliten, men vi må alle innstille oss på å gjøre stedfortredende bot.

 

«Vi kalles til bønn og handling, til å gjøre alt vi kan – med Guds hjelp – for at overgrep og annen ondskap ikke skal få utfolde seg hos oss.»

 

Jeg oppfordrer dere til å bære sorgen over alt dette med håp. Vi husker Herrens ord til Peter om «dødsrikets porter».  Aldri før har dette bildet stått mer skremmende realistisk for oss når det gjelder Kirkens indre liv. Aldri har vi hatt et inderligere håp om at de onde krefter som har fått utfolde seg iblant oss, blir tilintetgjort. Vårt håp står til Herrens løfte: Dødsrikets porter skal aldri få makt over Kirken. Vi kalles til bønn og handling, til å gjøre alt vi kan – med Guds hjelp – for at overgrep og annen ondskap ikke skal få utfolde seg hos oss.

Hver dag ber jeg for ofrene og for dere i messen. Det er en tung og knugende byrde som blir lagt på alle uskyldige geistlige og ordensfolks skuldre. Hvis denne lutringsprosess gjør oss klokere og modigere, vil Kirken tydelig stå der som de svakes beskytter og ikke som overgriperes gjemmested.

 

 

In Christo,

+ Bernt I. Eidsvig, Can.Reg.

Biskop av Oslo
 

 

Les mer