Pave i 10 år: – Kirken er ikke et hjem for noen, den er et hjem for alle
PAVE I 10 ÅR: Pave Frans feirer tiårsjubileum for sitt pontifikat mandag 13. mars 2023. – Det er sant at jeg har en preferanse for dem som er støtt bort, men det betyr ikke at jeg støter bort andre, sier han i intervjuet med RSI, som sendes søndag kveld. Her er paven på Petersplassen onsdag 8. mars. Foto: NTB / Reuters, Guglielmo Mangiapane
Her følger utdrag av et intervju med pave Frans utført av Paolo Rodari for italiensk sveitsisk radio og fjernsyn. Intervjuet sendes søndag 12. mars, kvelden før tiårsjubileet for hans pontifikat. Intervjuet tar opp behovet for en kirkelig kultur som ønsker folk velkommen, krigen i Ukraina og andre konflikter, forholdet til hans forgjenger og livet etter døden.
Tekst: Paolo Rodari, Vatican News
Pave Frans åpnet dørene til Casa Santa Marta for RSI – italiensk- sveitsisk radio og fjernsyn – for et intervju viet de ti første år av hans pontifikat. Intervjuet vil bli sendt søndag 12. mars på www.rsi.ch. I intervjuet sier paven at han ikke tenker på å trekke seg, men forklarer hva som kan få ham til å gjøre det: «En tretthet som får deg til ikke å se ting klart. En mangel på klarhet, på å vite hvordan man skal vurdere situasjoner». Han snakker om hva han savner mest fra livet sitt i Buenos Aires, som er «å gå, gå nedover gata». Men han forsikrer at han har det bra i Roma, «en unik by», selv om det ikke er mangel på bekymringer. Vi er «i en verdenskrig», sier han. «Den begynte i små biter, og nå kan ingen si at den ikke er verdensomspennende. Fordi stormaktene er alle viklet inn i hverandre. Og slagmarken er Ukraina. Alle kjemper der.» Paven sier at Putin vet at han ønsker å møte ham, «men det er imperiale interesser involvert, ikke bare for det russiske imperiet, men for imperier andre steder».
– Hellige far, hvor mye har du forandret deg i løpet av disse ti årene?
– Jeg er blitt gammel. Jeg har mindre fysisk utholdenhet, kneskaden var en fysisk ydmykelse, selv om den leges godt nå.
– Var det tungt for deg å sitte i rullestol?
– Jeg skammet meg litt.
– Mange beskriver deg som en pave for de utstøtte. Føler du deg slik?
– Det er sant at jeg har en preferanse for dem som er støtt bort, men det betyr ikke at jeg støter bort andre. De fattige er Jesu favoritter. Men Jesus sender ikke de rike bort.
– Jesus ber om at alle skal komme til hans bord. Hva betyr dette?
– Det betyr at ingen er ekskludert. Da gjestene ikke kom til festen, sa han «gå ut på hovedveiene og invitere alle dere finner, de syke, de gode og de dårlige, de små og de store, de rike og de fattige, alle». Vi må ikke glemme dette: Kirken er ikke et hjem for noen, den er ikke selektiv. Guds hellige, trofaste folk er: alle.
– Hvorfor føler noen mennesker seg ekskludert fra Kirken på grunn av deres livsførsel?
– Synd er alltid der. Og det er litt av verdens forfengelighet, å føle seg mer gudfryktig enn andre, men det er ikke riktig. Vi er alle syndere. I sannhetens time legger du sannheten din på bordet, og du vil se at du er en synder.
– Hvordan forestiller du deg sannhetens time, livet etter døden?
– Jeg kan ikke forestille meg det. Jeg vet ikke hvordan det vil være. Jeg ber bare Vår Frue om å være med meg.
– Hvorfor valgte du å bo i Santa Marta?
– To dager etter valget dro jeg for å ta Det apostoliske palasset i besittelse. Det er ikke så luksuriøst. Det er godt laget, men det er enormt. Følelsen jeg hadde var som om jeg befant meg i en trakt snudd opp-ned. Psykologisk kunne jeg ikke tåle det. Ved en tilfeldighet gikk jeg forbi rommet, der jeg nå bor. Og jeg sa: «Jeg bor her». Det er et hotell, førti mennesker som arbeider i kurien bor her. Og folk kommer fra alle kanter.
– Savner du noe fra ditt tidligere liv?
– Å spasere, gå nedover gata. Jeg pleide å gå mye. Jeg pleide å ta undergrunnen, bussen, alltid sammen med folk.
– Hva synes du om Europa?
– Akkurat nå er det så mange politikere, regjeringssjefer og unge ministre. Jeg sier alltid til dem: Snakk med hverandre. Den ene er fra venstre, du er fra høyre, men dere er begge unge: Snakk sammen. Det er tid for dialog mellom unge mennesker.
– Hva bringer en pave «fra verdens ende» med seg?
– Jeg kom til å tenke på noe den argentinske filosofen Amelia Podetti skrev: «Virkeligheten sees bedre fra ytterpunktene enn fra sentrum.» Man forstår universalitet på avstand. Det er et sosialt, filosofisk og politisk prinsipp.
– Hva husker du fra månedene med lockdown, din bønn i ensomhet på Petersplassen?
– Det regnet og det var ingen mennesker der. Jeg følte at Herren var der. Det var noe Herren ville få oss til å forstå med tragedien, ensomheten, mørket, pesten.
Gjenopplev pave Frans’ ekstraordinære Urbi et Orbi-velsignelse fredag 27. mars:
– Det er flere kriger i verden. Hvorfor er det vanskelig å forstå deres drama?
– På litt over hundre år har det vært tre verdenskriger: '14 – 18, '39 – 45, og den på gående krigen, som også er en verdenskrig. Den startet i små biter, og nå kan ingen si at den ikke er verdensomspennende. Alle stormaktene er involvert i den. Slagmarken er Ukraina. Alle kjemper der. Dette får meg til å tenke på våpenindustrien. En ekspert sa til meg: Hvis det ikke ble produsert våpen i ett år, ville problemet med sult i verden være løst. Det er et marked. Kriger lages, gamle våpen selges, nye testes.
– Før konflikten i Ukraina møtte du Putin flere ganger. Hvis du møtte ham i dag, hva ville du sagt til ham?
– Jeg ville snakket til ham like tydelig som jeg snakker offentlig. Han er en utdannet mann. På krigens andre dag dro jeg til den russiske ambassaden ved Den hellige stol for å si at jeg var villig til å reise til Moskva hvis Putin ville gi meg en mulighet til å forhandle. Utenriksminister Lavrov skrev til meg og sa «takk, men nå er ikke tiden inne». Putin vet at jeg er tilgjengelig. Men det er imperiale interesser involvert, ikke bare for det russiske imperiet, men for imperier andre steder. Det er typisk for imperier å sette nasjoner i andre rekke.
– Hvilke andre kriger føler du ligger deg nær?
– Konflikten i Jemen, Syria, de fattige rohingyaene i Myanmar. Hvorfor denne lidelsen? Kriger gjør vondt. Det finnes ingen guddommelig ånd. Jeg tror ikke på hellige kriger.
– Du snakker ofte om sladder. Hvorfor det?
– Sladder ødelegger sameksistensen, familien. Det er en skjult sykdom. Det er en pest.
– Hvordan har Benedikt XVIs ti år i Mater Ecclesiae vært?
– Bra. Han er en Guds mann; jeg elsker ham veldig høyt. Sist gang jeg så ham var i julen. Han kunne nesten ikke snakke. Han snakket med veldig lav stemme. Ordene hans måtte «oversettes». Han var klar i hodet. Han stilte spørsmål: «hvordan går det med dette? Og hva med det problemet?» Han var oppdatert på alt. Det var en glede å snakke med ham. Jeg ba om hans mening. Han fortalte meg hva han mente; han var alltid balansert, positiv, en klok mann. Den siste gangen kunne du imidlertid se at han nærmet seg slutten.
– Begravelsen var nøktern. Hvorfor det?
– Det var utfordrende for de apostoliske seremonimestrene å organisere begravelsen til en ikke-regjerende pave. Det var vanskelig å gjøre en forskjell. Jeg har nå bedt dem om å studere seremonien for begravelser av fremtidige paver, av alle paver. De studerer og forenkler også ting litt, og fjerner det som ikke er liturgisk korrekt.
– Pave Benedikt åpnet døren for en paves avgang. Du har sagt at det er en mulighet, men at du ikke vurderer det for øyeblikket. Hva kan få deg til å trekke deg i fremtiden?
– En tretthet som får deg til ikke å se ting klart. En mangel på klarhet, på å vite hvordan man skal evaluere situasjoner. Kanskje også et fysisk problem. Jeg spør alltid om dette og lytter til råd. «Hvordan går det med meg? Tror du jeg burde ... .» Jeg spør dem som kjenner meg og til og med noen intelligente kardinaler. Og de forteller meg sannheten: «Fortsett, det går bra.» Men vær så snill: Si fra til meg i tide!
– Når du hilser på folk, ber du dem alltid om å be for deg. Hvorfor gjør du det?
– Jeg er sikker på at alle ber. Til de ikke-troende sier jeg: «Be for meg, og hvis du ikke ber, send meg gode vibber.» En ateistisk venn skrev til meg: «... og jeg sender deg gode vibber.» Det er en hedensk måte å be på, men det er en kjærlig måte. Og å elske noen, er en bønn.
Tenn et lys og be for pave Frans
Den digitale synoden oppfordrer deg til å markere 10-årsjubileet for pave Frans' pontifikat ved å tenne et lys for ham.
Mandag 13. mars, feirer pave Frans 10 år som pave. For å markere denne milepælen på en «viral» måte, har Den digitale synoden lansert et eget nettkart, der de troende over hele verden kan tenne digitale lys for paven når de ber for ham.
BA VED MARIAALTERET: Bare timer etter at han ble valgt til pave, tilbrakte pave
Frans en halvtime i bønn ved Mariaalteret i basilikaen Santa Maria Maggiore, som er en av
Romas patriarkalkirker. Den rommer Maria-ikonet «Salus populi romani» («Beskytter av det romerske folk»).
Foto: NTB / Reuters / Osservatore Romano
Les mer om pave Frans' første dager
- Pavens første ord fra balkongen
- Pave Frans mottar gratulasjoner fra hele verden
- Pave Frans ba i Santa Maria Maggiore