Biskop Bernt: Konfirmantene gjør våren til den fineste tid av året

Se videosamtale med tre konfirmanter ved St. Sunniva skole

 

 

BISKOP AV OSLO: Bernt I. Eidsvig. Foto: Tor Stenersen  

_E6A8195 copy.jpgKjære troende,

tiden mellom påske og sommerferie er preget av konfirmasjoner, hver lørdag, søndag og helligdag. Når jeg tenker meg om, er dette for meg den fineste tiden av året. Det hjelper selvsagt at det er vår og vakkert, men det er konfirmasjonene, eller rettere sagt konfirmantene, som gir meg slik grunn til glede.

 

Så lenge vi har konfirmanter, har Kirken en fremtid. De er godt forberedt av sine prester og kateketer. Som regel er det bare tid og anledning til korte samtaler med dem, men disse gir meg grunn til å tro at de unge vil motta ham de ber om: den Hellige Ånd og hans gaver. Nå vil de selv hva deres foreldre og faddere ville for dem den gang de ble døpt.

 

«Det er vi som skal bli båret av troen, og den mottar vi som en gave fra Gud. Langt viktigere enn at vi tror på ham, er det at han tror på oss.» 

 

I vår norske sammenheng er tro et besværlig ord. Da moder Teresa skrev at det var vanskelig å lede sitt ordenssamfunns store arbeide uten at hun opplevet en emosjonell stadfestelse av troen, skrev en snusfornuftig norsk kommentator at hun hadde mistet troen. Hun ville nok selv ha sagt at hun hadde mistet en velsignelse som for de fleste av oss følger av troen, men troen selv stod urokkelig – den var ikke avhengig av hva hun følte. Gud er der selvom vi ikke hver dag av vårt liv får en følelsesmessig bekreftelse på det.

 

Det finnes selvsagt mennesker som resonnerer eller føler seg frem til en tro på Gud. Dette er positivt i seg selv, men hverken det vi tenker eller føler, kan bære troen igjennom livets omskiftelser. Det er vi som skal bli båret av troen, og den mottar vi som en gave fra Gud. Langt viktigere enn at vi tror på ham, er det at han tror på oss. Han har trodd på oss fra vårt livs begynnelse, og kaller oss til å ta imot og besvare hans tro. Det gjør vi med vår vilje, som er troens eneste sikre fundament, hjulpet og veiledet av den Hellige Ånd.

 

Vi er et folk av individualister, og individualisme preger manges trosliv. Den oppbyggelige sang «Når eg og Jesus åleine er …» sier noe om lønnkammerets betydning, men troen mottas, leves og gis videre i fellesskapet av de troende, styrket av sakramentene og forkynnelsen. Og forkynnelsen har vi fra konfirmasjonen av et felles ansvar for. Kirkens viktigste forkynnelse er det liv vi lever, at vi med gode gjerninger og omsorgsfulle ord viser hvem vi tror på. Uten denne forkynnelse hadde Kirken for lengst vært død. Ingen makt, privilegier eller tvangsmidler ville ha holdt den i live dersom de troendes liv og deres gode gjerninger ikke hadde inspirert nye generasjoner til tro.

 

Disse linjer er skrevet i takknemlighet til våre konfirmanter. De inspirerer meg hvert eneste år.

 

 

+Bernt Eidsvig

Oslo,  bispegården, 25. mai 2023