Tretten meksikanske martyrer (d. 1927-31)

Under diktatoren Porfirio Díaz (1876-1910) hadde de meksikanske biskopene brukt tiden til å konsolidere sin stilling etter tiår med periodisk tilbakevendende forfølgelser fra liberale regjeringer. Den meksikanske venstreborgerlige revolusjonens triumf i 1910 brakte inn anti-kirkelige følelser og lovgivning. Opprørsgeneralen Venustiano Carranza og banditten Pancho Villa, rivaliserende motstandere av Porfirio Díaz, hadde gjort Den katolske kirke til et av sine spesielle mål. I 1910 brøt det ut forfølgelser av Kirken, og utallige prester og legfolk ga sitt liv for troen. Tiden mellom 1915 og 1934 var preget av de nådeløse antiklerikale forfølgelsene.

En ny grunnlov som ble vedtatt i 1917, innskrenket de sivile og politiske rettighetene alvorlig for prester og Kirkens rett til å inneha eiendom. De relevante artiklene ble til slutt lov i 1926 under president Plutarco Elías Calles (1924-28). Frimureren Calles overgikk sine to forgjengere i brutalitet og forfølgelse av de kristne. I 1925 hadde han forsøkt å skape en meksikansk nasjonalkirke ledet av den 60-årige presten Joakim Perez, som i sin livsførsel minnet sterk om den alkoholiserte presten i Graham Greenes «Makten og riket». Men folket ville ikke ha noe med denne «kirken» å gjøre, og snart brøt den sammen.

Calles ville i slutten av juli 1926 sette en stopper for Kirkens offentlige nærvær gjennom lovverket. Denne loven, også kjent som Ley Calles, fastsatte antallet prester, forbød nærværet av utenlandske prester i landet, begrenset antall gudstjenester og forbød blant annet eksistensen av seminarer og klostre. Overfor disse begrensningene og etter skuffende forhandlinger mellom de meksikanske biskopene og representanter for regjeringen, besluttet de meksikanske biskopene å innstille offentlige feiringer av messen. Dette hadde knapt noen betydning for den rike eliten, som behandlet prestene som huskapellaner og kunne fortsatt få sakramentene så å si når de forlangte det. Prestene på landsbygda fikk ordre fra biskopene om å gå i dekning i byene.

Forfølgelsene provoserte frem den folkelige motstandsbevegelsen Cristeros, og deres opprør kalles Cristero-krigen (1926-29). I den vestlige delen av Mexico, spesielt i delstatene Jalisco, Aguascalientes, Michoacán, Guanajuato og Colima, forsvarte mange katolikker sin religionsfrihet med våpen. Noen prester sluttet seg til dem, men det var ikke mange, for de fleste valgte uvæpnet motstand. I følge historikere deltok bare tyve prester i den væpnede kampen.

Kristi kongefest var innført av pave Pius XI (1922-39) i 1925, og slagordet for Cristeros var ¡Vivo Cristo Rey! «Leve Kristus, Kongen!», eller «Lenge leve Kristus Kongen og Jomfruen av Guadalupe!» Den offisielle Kirken støttet ikke det væpnede opprøret, men en bredere bevegelse, «Den nasjonale liga for forsvar av religionsfriheten» (LNDLR), ble grunnlagt i Chalchihuites med det mål å forsvare Den katolske kirkes rettigheter med lovlige og fredelige midler mot angrepene fra sekterismen fra den meksikanske regjeringens side. Ligaen involverte Kirken på de fleste plan.

De få prestene som bestemte seg for å bli værende i landdistriktene for å forvalte sakramentene, var i ulik grad involvert med Cristeros. De måtte alle regne med å bli skutt hvis de ble funnet, og nitti av dem ble også det, men alle dem som er anerkjent som martyrer, var personlig viet til ikkevoldelige metoder.

I 1929 kom det i stand forhandlinger mellom den daværende meksikanske presidenten Emilio Portes Gil og biskopene om en stilltiende avtale. Det ble avtalt at bestemmelsene i Ley Calles ikke skulle anvendes, selv om tiltakene ikke ble avskaffet. I bytte mot tillatelse til offentlige messer ble våpnene lagt ned, og dermed var den såkalte Cristero-krigen over. Likevel ble mange Cristeros drept av hæren og politiet etter at de hadde lagt ned våpnene, og konflikten fortsatte i syv stater i enda ti år.

Denne gruppen på 13 martyrer består av tre grupper:

1-9: Den salige Josef Anakletus González Flores og åtte ledsagere (d. 1927-28)

10-12: Den salige Josef Trinidad Rangel Montaño og to ledsagere (d. 1927)

13: Den salige Darío Acosta Zurita (1908-31)

---

De tretten martyrene er:

1. Den salige Josef Anakletus González Flores (sp: José Anacleto) ble født den 13. juli 1888 i Tepatitlán i Mexico. Han var sterkt involvert i sosiale og religiøse aktiviteter og var et entusiastisk medlem av ACJM (Katolsk Aksjons ungdom). Han underviste klasser i katekismen, var aktiv i karitativt arbeid og skrev artikler og bøker preget av en kristen ånd. I 1922 giftet han seg med María Concepción Guerrero, og de fikk to barn.

I 1926 hadde situasjonen i Mexico forverret seg og Anakletus, som frem til da hadde gått inn for passiv, ikke-voldelig motstand, sluttet seg til «Den nasjonale liga for forsvar av religionsfriheten» (LNDLR) etter at han hørte om mordet på fire medlemmer av ACJM. I januar 1927 spredte geriljakrigen seg over hele Jalisco, og fra sine mange gjemmesteder skrev Anakletus og sendte bulletiner og studerte hovedstrategier.

Den unge mannen ble tatt om morgenen den 1. april 1927 i hjemmet til familien Vargas González, sammen med de to brødrene Vargas. Han ble brakt til Colorado-fengselet, hvor han ble torturert, blant annet ved å bli hengt opp etter tomlene inntil fingrene gikk ut av ledd, og han ble også slått under fotbladene. Han nektet imidlertid å gi torturistene noe informasjon.

Josef Anakletus González Flores ble dømt til døden, og han ble skutt samme dag, den 1. april 1927, sammen med brødrene Georg og Raimund Vargas González og Ludvig Padilla Gómez.

2. Den salige Josef Dionysius Ludvig Padilla Gómez (sp: José Dionisio Luis) ble født den 9. desember 1899 i Guadalajara i Jalisco i Mexico. Han var aktiv medlem av ACJM og samarbeidet tett med den salige Josef Anakletus González Flores i «Den nasjonale liga for forsvar av religionsfriheten» (LNDLR). Han hjalp spesielt fattige barn og ungdommer. Den unge mannen, som alle kjente som Ludvig (Luis), tilbrakte mye tid i bønn foran Det hellige sakrament og hadde en dyp andakt for den salige Jomfru Maria.

Om morgenen den 1. april 1927 ble Ludvig arrestert i sitt hjem sammen med sin mor og en av sine søstre. Han ble igjen og igjen slått og fornærmet, og deretter ble han dømt til døden. Etter at han kom til Colorado-fengselet, møtte han Anakletus og de andre. Han sa til Anakletus at han ville gå til skrifte. Men Anakletus sa til den yngre mannen: «Nei, bror, nå er det ikke tid for skrifte, men å be om tilgivelse og tilgi våre fiender. Gud er en far og ikke en dommer, den Ene som gir håp. Ditt eget blod vil rense deg».

Josef Dionysius Ludvig Padilla Gómez ble skutt samme dag, den 1. april 1927, sammen med Josef Anakletus González Flores og brødrene Georg og Raimund Vargas González. Han knelte i bønn da kulene boret seg inn i hans legeme.

3-4. De salige Georg Raimund og Raimund Vincent Vargas González (sp: Jorge Ramón og Ramón Vicente) ble født i Ahualulco de Mercado i Jalisco i Mexico, Georg den 28. september 1899 og Raimund den 22. januar 1925. Georg arbeidet for et hydroelektrisk selskap og Raimund studerte medisin. De var begge aktive medlemmer av ACJM.

Etter en lang dags arbeid pleide Georg å kle seg i overall og dra ut på sykkelen og følge p. Lino Aguirre på rundene av hans hemmelige sakramentale tjeneste for å hjelpe til med å sikre hans trygghet. Raimund var alltid opptatt av de fattiges helse og hjalp dem uten å ville ha noe til gjengjeld. Han var kjent for sin gledefylte ånd og sin sterke katolske identitet.

Under forfølgelsen ga familien Vargas González tilflukt til en rekke prester og seminarister. Den salige Anakletus González Flores bodde hos dem i mars 1927. Om morgenen den 1. april 1927 omringet det hemmelige politiet familiens hus og ropte: «Åpne døren i lovens navn!» De stormet inn og arresterte alle, inkludert de to brødrene, deres mor og en yngre bror, Florentino. Familien Vargas González var anklaget for å ha skjult en «ettersøkt» prest i sitt hjem og ble brakt til Colorado-fengselet.

Da de ble ført nedover gaten, klarte Raimund å slippe unna ubemerket. Men litt senere snudde han og sluttet seg til de andre. Da han ble spurt om hvorfor han ikke hadde flyktet, svarte han: «Jeg sa til meg selv at min mor og mine brødre er fanger, skulle jeg da flykte?» I fengselet ble Florentino skilt fra sine to brødre, som ble satt i en celle ved siden av Anakletus González Flores og Ludvig Padilla Gómez. De visste at de kom til å bli henrettet. Men først ble de forhørt og torturert, uten at de sa et eneste ord.

Da de fire ble brakt ut for å skytes samme dag, den 1. april 1927, resiterte de syndsbekjennelsen. Før kulene ble avfyrt gjorde Raimund korsets tegn og Georg holdt et krusifiks mot brystet. Da brødrenes far fikk høre hvordan hans sønner ble drept, sa han: «Nå vet jeg at det ikke er kondolanser jeg trenger, men gratulasjoner. Jeg er så heldig å ha to sønner som er martyrer».

5. Den salige Josef Lucianus Esekiel Huerta Gutiérrez (sp: José Luciano Ezequiel) ble født den 6. januar 1876 i Magdalena i Jalisco i Mexico. Han var en organist med et stort talent for musikk og hadde en praktfull tenorstemme som kunne ha gitt ham en karriere som operasanger, men han sa at hans stemme var viet til tjeneste for Gud. Esekiel giftet seg i 1904 og fikk ti barn. Han var svært hengiven til Det hellige sakrament og selv med en så stor familie fant han alltid en mulighet til å gi til de trengende.

Om morgenen den 2. april 1927 ble han arrestert; han hadde nettopp vist sin respekt for det døde legemet til den salige Josef Anakletus González Flores. Han ble forhørt om hvor hans to prestebrødre befant seg, om sine to eldste sønner og om Cristeros. Esekiel nektet å snakke, så han ble torturert inntil han var bevisstløs. Da han fikk igjen bevisstheten, uttrykte han sin smerte ved å synge så høyt han kunne: «Min Kristus lever, min konge lever!» For dette mottok han nye slag inntil han ikke kunne få frem en lyd.

Morgenen etter ble han ved daggry ført sammen med sin bror Salvator Huerta Gutiérrez til kirkegården i Mezquitán, hvor de begge ble drept. Esekiels hustru hørte skuddene fra deres hjem, og selv om hun ikke visste at mannen var et av ofrene, samlet hun barna rundt seg og sa: «Mine barn, la oss be rosenkransen for disse stakkars menneskene som nettopp har blitt skutt».

6. Den salige Salvator Huerta Gutiérrez (sp: Salvador) ble født den 18. mars 1880 i Magdalena i Jalisco i Mexico. Han arbeidet som mekaniker, og i 1907 giftet han seg og hadde tolv barn. Daglig messe var en prioritet for ham, og han var også svært hengiven til bønn og til sin familie, og han var berømt i Guadalajara for sin ekspertise som mekaniker.

Den 2. april 1927, etter henrettelsen av den salige Josef Anakletus González Flores, gikk Salvator for å vise sin respekt for sin elskede «leder». Da han vendte tilbake til garasjen sin, ventet politioffiserer på ham. De beordret ham å komme til politiets hovedkvarter, angivelig for å reparere sjefens bil. Han ble ført bort og grusomt torturert, til og med hengt opp etter tomlene. Da han ble forhørt om Cristeros og om sine to prestebrødre Eduardo og José, sa han ingen ting.

Salvator ble kastet i fengsel sammen med sin bror Esekiel, og neste dag ble de ført til sin henrettelse. Da de kom til kirkegården, ba Salvator om et tent lys og holdt det foran brystet. Han ropte ut: «Lenge leve Kristus Kongen og Vår Frue av Guadalupe! Skyt meg slik at jeg vil dø for Gud, fordi jeg elsker ham!»

7. Den salige Mikael Gómez Loza (sp: Miguel) ble født den 11. august 1888 i Tepatitlán i Jalisco i Mexico. Fra ung alder hadde han en sterk kjærlighet til Gud og en stor hengivenhet for Den hellige Mor. Da han var 26 år, begynte Mikael på universitetet i Morelos hvor han tok en grad i jus, og senere åpnet han advokatkontor i Arandas.

I 1915 ble han medlem av ACJM, og i 1919 etablerte han en nasjonal kongress av katolske arbeidere for å samle industriarbeidere, handelsansatte og jordbruksarbeidere. Han arbeidet også utrettelig for å forsvare de trengendes rettigheter, noe som gjorde at han ble arrestert 59 ganger for å organisere protester mot regjeringen. I 1922 giftet Mikael seg med Maria Guadalupe Sánchez Barragán, og de fikk tre barn.

Mikael sluttet seg til «Den nasjonale liga for forsvar av religionsfriheten» (LNDLR) i 1927, men han trodde på ikke-vold for å stå imot forfølgelsen. Etter henrettelsen av Josef Anakletus González Flores, ble han utnevnt av katolikker til guvernør av Jalisco og prøvde med alle midler han hadde til disposisjon å forsvare frihet og rettferdighet.

I mars 1928 bodde Mikael på en ransj nær Atotonilco. Den 31. mars ble han oppdaget av føderale styrker som hadde lett etter ham, og han ble henrettet av en eksekusjonspelotong samme dag.

8. Den salige Ludvig Magaña Servín (sp: Luis) ble født den 24. august 1902 i Arandas i Jalisco i Mexico. Da han vokste opp, hjalp han sin far i et fargeri. Som ung mann ble Ludvig medlem av ACJM. Han elsket Kirken dypt og var interessert i sosiale spørsmål, noe som fikk ham til å studere pave Leo XIIIs (1878-1903) skjellsettende encyklika Rerum Novarum. Han sluttet seg alltid til «Foreningen Vår Frue av Guadalupe», en gruppe som forente håndverkere.

Ludvig behandlet alltid rike og fattige mennesker likt og fulgte rådet fra biskop Mora y del Rio av Mexico By om å «behandle dine arbeidere med kjærlighet og de vil aldri forlate deg». I 1926 giftet han seg med Elvira Camarena Méndez, og de fikk to barn – det andre ble født etter at Ludvig var død.

I januar 1927 hadde Arandas blitt et av støttepunktene for regjeringens motstand. Prester gikk i dekning, utførte en hemmelig tjeneste og reiste i forkledning. Ludvig forble pasifist og deltok ikke i Cristeros' aktiviteter, i stedet hjalp han åndelig og materielt i likhet med de fleste katolikker i området.

Den 9. februar 1928 arresterte en gruppe soldater katolikker som hadde støttet aktiv motstand mot regjeringen. Ludvig var ikke hjemme da soldater kom på hans dør, så de arresterte hans yngre bror i stedet. Da Ludvig fikk høre at hans bror var blitt tatt bort, meldte han seg for generalen og ba om å få ta brorens plass.

Han sa: «Jeg har aldri vært en Cristeros-opprører, men hvis du anklager meg for å være kristen, så ja, det er jeg. Soldater som kommer til å skyte meg, jeg vil si deg at fra dette øyeblikk tilgir jeg dere, og jeg lover at når jeg kommer til Guds nærvær, er dere de første jeg vil gå i forbønn for. Lenge leve Kristus Longen og Vår Frue av Guadalupe!» Ludvig Magaña Servín ble skutt klokken tre om ettermiddagen den 9. februar 1928.

9. Den salige Josef Sánchez del Rio (sp: José) ble født den 28. mars 1913 i Sahuayo i Michoacán i Mexico. Han ønsket å forsvare troen og katolikkenes rettigheter, så han fulgte i fotsporene til sine to eldre brødre og ba sin mor om tillatelse til å slutte seg til Cristeros. Hun avslo og sa at han var for ung, men han svarte: «Mama, ikke la meg miste muligheten til å oppnå himmelen så enkelt og så raskt».

Den 5. februar 1928 ble den ennå ikke 15-årige Josef tatt til fange under en kamp og fengslet i kirkens sakristi. For å skremme ham tvang soldatene ham til å se på hengingen av en annen fanget Cristero. Men Josef oppmuntret mannen og sa: «Du kommer til himmelen før meg. Forbered en plass til meg. Si til Kristus Kongen at jeg skal komme til ham snart».

I fengselet ba han rosenkransen og sang katolske sanger. Han skrev et vakkert brev til sin mor hvor han fortalte henne at han hadde overgitt seg til å gjøre Guds vilje. Josefs far prøvde å kjøpe fri sønnen, men han var ikke stand til å skaffe pengene i tide.

Den 10. februar 1928 ble tenåringen brutalt torturert og skinnet på fotsålene hans ble revet av. Deretter ble han tvunget til å gå på salt før han ble tvunget til å gå gjennom byen til kirkegården. Den unge gutten skrek av smerte, men han nektet å gi seg. Innimellom stoppet soldatene ham og sa: «Hvis du roper: 'Død over Kristus Kongen', vil vi spare livet ditt». Men han svarte: «Lenge leve Kristus Kongen! Lenge leve Vår Frue av Guadalupe!»

Da de kom til kirkegården, ble Josef igjen spurt om han ville fornekte sin tro. Unggutten svarte med å rope ut: «Lenge leve Kristus Kongen!» og ble summarisk skutt.

10. Den salige Josef Trinidad Rangel Montaño (Sp: José) ble født den 4. juni 1887 i Dolores Hidalgo i Guanajuato i Mexico. Som prest var han kjent for sin ydmykhet, enkelhet og glød for å frelse sjeler. I 1927 ble p. Rangel nødt til å forlate sin sognekirke i Silao på grunn av at han ikke hadde registrert seg i regjeringens presteregister. Han dro da til León, hvor han søkte tilflukt i hjemmet til Josefina og Jovita Alba. Der møtte han den salige p. Andreas Solá y Molist CMF, en spansk claretinsk misjonær som også hadde vært i dekning siden 1926.

I april 1927 oppmuntret p. Rangels bror Agustín ham til å søke tilflukt i USA. I stedet aksepterte p. Rangel invitasjonen fra bispedømmets kirkelige superior til i hemmelighet å feire Den stille uke sammen med minorittene i San Francesco del Rincón. Her administrerte han sakramentene, spesielt for de syke på hospitalet.

Den 22. april ble p. Rangel oppdaget og arrestert. Han benektet aldri det faktum at han var prest, og etter avhør og tortur ble han skutt den 25. april 1927 i Rancho de San Joaquín sammen med p. Andreas Solá y Molist og den salige Leonard Pérez Larios.

11. Den salige Andreas Solá y Molist CMF (sp: Andrés) ble født den 7. oktober 1895 i Can Vilarrasa i Spania. Han sluttet seg til misjonskongregasjonen «Sønner av Marias uplettede Hjerte» (Cordis Mariae Filii – CMF), kalt Claretinere eller Claretfedrene. I september 1922 ble han presteviet og i 1923 ble han sendt til Mexico som en claretinsk misjonsprest.

De antikatolske og antiklerikale lovene som ble vedtatt på den tiden, tvang p. Solá i dekning. Han dro for å bo i hjemmet til Josefina og Jovita Alba i León slik at han ikke skulle bli tvunget til å forlate landet. Han fortsatte å gi Den hellige kommunionen til de syke og å høre skriftemål, og han feiret mange dåp og bryllup, alt med fare for sitt eget liv.

I 1927 hadde forfølgelsene forverret seg og Andreas' lokale superior, p. Fernando Santesteban, ga ham beskjed om å forlate León og dra til Mexico By. Der ble han i noen dager, og deretter returnerte han til León med tillatelse fra sin provinsialsuperior for å fortsette sin tjeneste.

Den 23. april mottok han et brev fra kommunitetens superior som informerte ham om at det var utstedt arrestordre på ham og at han skulle avbryte sin aktivitet, gå i dekning eller skifte bolig. P. Solá tok ikke brevet særlig alvorlig og trodde at ingenting ville skje. I stedet ble han arrestert neste dag.

Da soldatene kom inn i huset til søstrene Alba for å frakte ham bort, bekreftet han at han var prest. Han ble ført bort til sitt martyrium og skutt den 25. april 1927 i Rancho de San Joaquín sammen med de salige p. Josef Trinidad Rangel Montaño og Leonard Pérez Larios.

12. Den salige Leonard Pérez Larios (sp: Leonardo) ble født den 28. november 1883 i Lagos di Moreno i Jalisco i Mexico. Han giftet seg aldri, og selv om han lengtet etter å bli prest, var han ikke i stand til det på grunn av at han hadde ansvaret for å ta seg av sine to søstre og forsørge familien. Leonard var en dypt religiøs mann og tilhørte en mariansk gruppe hvor medlemmene avla løfte om kyskhet og møttes hver uke til eukaristisk tilbedelse.

Leonard ble også arrester i hjemmet til søstrene Alba etter å ha deltatt i Den hellige Messe og en times tilbedelse arrangert av p. Solá. Da soldatene kom inn i huset og oppdaget p. Solá, mistok de Leonard for å være prest fordi han var kledd i svart og var svært from. Han erklærte at han ikke var prest, men at han var katolikk.

Leonard ble brakt bort for å lide martyrdøden i Rancho de San Joaquín den 25. april 1927 sammen med de to salige prestene Josef Trinidad Rangel Montaño og Andreas Solá y Molist CMF.

13: Den salige Angelus Darius Acosta Zurita (sp: Ángel Darío) ble født den 13. desember 1908 i Naolinco i Mexico. Han var kjent som idrettsmann og for sin vennlige og nestekjærlige natur. Han ble presteviet den 25. april 1931 og feiret sin første messe i byen Vera Cruz den 24. mai. Den 26. mai begynte han sin tjeneste som hjelpeprest i sognet Assumption i Vera Cruz. Han var svært interessert i barnas katekese og svært hengiven til å feire botens sakrament.

I staten Vera Cruz ble det promulgert et dekret som var kjent som Ley Tejeda. Det reduserte antallet prester som var tillatt i staten for å få slutt på «folkets fanatisme», som guvernør Adalberto Tejeda kalte det. Det ble sendt et brev til alle prester med ordre om å adlyde loven. P. Darius mottok sitt brev den 21. juli, men forble rolig og munter som alltid.

Den 25. juli 1935 trådte loven i kraft. Samme dag i sognet Assumption gikk alt som normalt: barna kom til katekese og folk ventet på å gå til skrifte. Klokken 6:10 stormet soldater inn i kirken og åpnet ild mot prestene. I forvirringen og kaoset ble p. Landa alvorlig såret mens en annen prest, p. Rosas, ble mirakuløst reddet, beskyttet av lesepulten.

P. Darius hadde akkurat kommet ut av dåpskapellet da han ble truffet av kulene, og han rakk bare å rope ut: «Jesus!» Han led martyrdøden nøyaktig tre måneder etter sin prestevielse.

Den 22. juni 2004 undertegnet pave Johannes Paul II dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de tretten mennenes død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige». De ble saligkåret den 20. november 2005 av pave Benedikt XVI i Guadalajara i Mexico. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av kardinal José Saraiva Martins CMF, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Deres minnedag er 1. april, dødsdagen til lederen, den salige Josef Anakletus González Flores.

De 25 hellige Mexico-martyrene (d. 1915-37) er 22 sekularprester og 3 legmenn som ble drept mellom 1915 og 1937. De ble saligkåret den 22. november 1992 og helligkåret den 21. mai 2000 av pave Johannes Paul II (1978-2005). Blant martyrene fra Cristero-krigen er også de salige Mikael Pro SJ (1891-1927), som ble saligkåret den 25. september 1988, og Elias del Socorro Nieves OSA (1882-1928), som ble saligkåret den 12. oktober 1997.