Uttalelse vedr. Innst.O.nr. 132 (2002-2003)

Barne- og Familiedepartementet
Postboks 8036 Dep.
0030 Oslo

Oslo, den 29.09.03

Uttalelse vedr. Innst.O.nr. 132 (2002-2003) om Tiltak for å sikre kjønnenes like formelle rett til skilsmisse

Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn (STL) har diskutert det vedtatte forslaget til endringer i Ekteskapslovens § 7. Generelt vil STL uttale at det er uheldig at lover og/eller lovendringer blir vedtatt som hastesaker uten å ha vært ute til høring. Det er særlig grunn til å ta seg den nødvendige tid når det er tale om vesentlige livssynsmessige forhold og/eller forhold som berører Norges konvensjonsbestemte ansvar på andre måter og det ikke er noe prekært behov for en hastebehandling av saken. STL peker på muligheten for å behandle saken i forbindelse med Ot.prp. nr. 103 (2002-2003) som behandler tilsvarende spørsmål.

STL vil også uttale at det ville vært naturlig om saken hadde vært ute til høring hos STL før den ble vedtatt. STL representerer Den norske Kirke og de fleste livssynsmessige minoriteter i Norge. STL besitter således en betydelig kompetanse på dette området som bør konsulteres.

STL støtter intensjonen bak og arbeidet for å forhindre tvangsekteskap samt å sikre likestilling mellom kjønnene. STL vil imidlertid uttrykke bekymring over den måte dette arbeidet er kommet til syne på i den aktuelle sak. STL ønsker å fremholde følgende bemerkninger:

  1. Den vedtatte lovendringen består av to krav til dem som vil gifte seg: a. De skal avgi en erklæring om at ekteskapet inngås av fri vilje, og b. om at ektefellene anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.

  2. Når det gjelder erklæringen om at ekteskapet inngås av fri vilje, er dette ikke noe nytt. Denne forutsetning fremgikk/fremgår av Ekteskapslovens § 11, 1.ledd. En slik forutsetning fremgår også andre steder i lovverket på generelt grunnlag, såvel på det strafferettslige som det avtalerettslige området. På denne bakgrunn kan det ikke sees å være behov for lovendringen på dette punkt. Det er dårlig lovskikk og rettsteknisk uheldig å gjenta lovbestemmelser som allerede eksisterer i lovgivningen.

  3. Når det gjelder erklæringen om å anerkjenne hverandres like rett til skilsmisse, fremgår denne retten av Ekteskapslovens §§ 20-22. Den borgerlige lovgivning gjør intet skille mellom kvinners og menns rett til separasjon og skilsmisse. STL vil understreke at personer bosatt i Norge er underlagt norsk lov. Det er således intet behov for noen lovendring på dette punkt heller, for så vidt gjelder kvinners rett til borgerlig skilsmisse.

  4. Det fremgår av lovforarbeidene at poenget med lovendringen er på andre punkter enn de ovennevnte. Poenget er et ønske om å regulere religionenes innhold og gyldigheten av andre lands lovgivning.

  5. Den første hovedhensikten fremkommer i sammendraget til Innst.O.nr.132 hvor det heter: «Derfor bør det nedformes et konkret krav i ekteskapsvilkårene i lov om ekteskap, at begge ektefeller gis formelle religiøse rettigheter til å oppløse ekteskapet for begge kjønn.» STL vil generelt advare mot at den borgerlige staten, på initiativ fra majoriteten, tiltar seg retten til å bestemme innholdet av andres religiøse tro.

    Særlig vil STL advare mot at en bestemt religiøs retning, i dette tilfelle islam, blir plukket ut til særbehandling, slik det skjer i innstillingen. Det aktuelle spørsmål er et problem ikke bare innen islam, men også innen flere andre religioner, dog på noe forskjellig vis. Mange røster har, særlig siden den 11.september 2001, advart mot faren for stigmatisering av muslimer. STL ser seg dessverre, i lys av lovendringen, nødt til å minne om denne advarselen. Våre lovgivere bør, mer enn noen andre, opptre på en slik måte at det fremmer toleranse og likestilling og ikke det motsatte.

  6. I lovforarbeidene pekes det på at ekteskap i Norge, foruten ved en borgerlig vielse, kan inngås ved en religiøs seremoni i menigheter. Dette vil si at den religiøse vielsen også får full gyldighet som et borgerlig ekteskap. Den borgerlige delen av ekteskapet er underlagt de almindelige borgerlige lover. Her er retten til separasjon og skilsmisse lik for begge kjønn.

    Problemet er at man ved borgerlig lovgivning forsøker å regulere også det religiøst inngått ekteskapet. STL vil advare mot en slik innblanding. Den borgerlige staten hverken kan eller bør blande seg inn i hvordan religioner og de enkelte tilhengere av disse skal forstå seg selv og utøve sin religion. STL har merket seg at de menneskerettighetsmessige sidene ved lovendringen ikke er drøftet i forarbeidene. Dette er en alvorlig svakhet som vi vil advare mot generelt. For STL fremstår det nærværende tilfelle som maktmisbruk i strid med universelle menneskerettigheter og i strid med Menneskerettighetserklæringens art.18 om fri trosutøvelse.

    STL vil peke på at staten har betydelige muligheter for å drive opplysnings- og dialogarbeide på området. Staten har en legitim rett og plikt til å gjøre rettigheter og plikter efter norsk lov kjent overfor individer og grupper som er bosatt i landet. Men dette må skje på en hensiktsmessig måte og ikke krenke den enkeltes konvensjonssikrede trosfrihet eller andre rettigheter som retten til familiegjenforening.

  7. Den aktuelle saken har betydelige prinsipielle sider. Den gjelder spørsmålet om hva slags religion det enkelte mennesket vil være tilhenger av,- med de positive og negative sider det måtte ha for den enkelte. Det er ikke statens oppgave å regulere troens innhold. Dersom de religiøse vilkårene for skilsmisse er vanskelige å leve med, er det opp til den enkelte å avgjøre for seg selv om hun/han vil avfinne seg med situasjonen eller i verste fall bryte med sin religion. Men dette er en avgjørelse som den enkelte må ta for seg og som staten ikke bør blande seg inn i.

  8. Dersom denne formen for lovgivning fortsetter, er det ingen prinsipiell grense for statens rett til å regulere innholdet av de enkelte religioner. Derfor er dette et eksempel på at staten krenker den enkeltes trosfrihet, hvilket er i strid med vår egen norske lovgivning, så vel som i strid med Norges internasjonale forpliktelser.

  9. Det er blitt argumentert med at alternativet til lovendringen ville vært å innføre en shariadomstol i Norge. STL stiller seg uforstående til dette. Den norske staten har hverken myndighet til å innføre en shariadomstol eller å bestemme hvilke regler en slik domstol eventuelt skulle dømme efter. Norge må derfor avholde seg fra slike tanker om å regulere minoritetenes religion.

  10. Den andre hovedhensikten med lovendringen er ønsket om å påvirke andre lands lovgivning. Ved lovendringen ønsker man at personer bosatt i Norge nektes familiegjenforening med ektefelle og barn som bor utenlands, dersom deres utenlandske ekteskapskontrakt ikke gir begge kjønn like rettigheter, religiøst som lovmessig, til skilsmisse. I innstillingen heter det: "De foreslåtte endringene innebærer en begrensning av retten til familiegjenforening etter gjeldende rett, og det knytter seg flere prinsipielle, praktiske og juridiske problemstillinger til forslagene. Kommunalministeren mener at forslagene må utredes nærmere."

    Dette er et område hvor norsk lovgivning ikke har noen innflytelse. Norsk lovgivningsmyndighet stopper ved landegrensene. Lovendringen skaper derfor betydelige problemer uten mulighet for å få den ønskede virkning. Det er uheldig at man forsøker å gripe inn i andre lands lovgivning på denne måten. Dersom andre land skulle gå inn på tilsvarende lovgivning, vil det føre til uholdbare tilstander i internasjonale forhold. Slik lovgivning stiller derfor Norge i en særstilling som svekker landets posisjon i det internasjonale samfunn.

    Saken reiser spørsmålet om hvor langt Norge er villig til å gå i et forsøk på å diktere resten av verden hva som er religiøst og legalt akseptable normer. STL vil oppfordre til større ydmykhet på området og peke på at dialog må være den riktige veien å gå.

  11. På ovennevnte bakgrunn vil STL innstendig oppfordre til at lovendringen blir opphevet snarest mulig og at arbeidet med revisjon av Ekteskapsloven fortsetter på vanlig måte.

Med vennlig hilsen
Jan Benj. Rødner
Leder i Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn

av Webmaster publisert 29.11.2009, sist endret 29.11.2009 - 21:42