The Passion of the Christ:Hvordan kan vi gjøre filmen antisemittisk?

Av Claes Tande, katolsk prest


Er Mel Gibsons Jesus-film virkelig antisemittisk? Jeg og mine ledsagere fra Katolsk Informasjonstjeneste gikk fra forhåndsvisningen på Colosseum med spørsmålet: «Hvor var antisemittismen?». Vi så den rett og slett ikke. I vår vurdering har vi mange med oss: Den rumenske jødiske skuespiller som spiller Maria, en rekke katolske og andre kirkeledere, mange filmanmeldere, deriblant noen jødiske. Og Mel Gibson selv. Men på den annen side er det mange som hevder at antisemittismen springer en i øynene, og at man må være blind for ikke å se den. At biskop Stålsett på fjernsyn sier at filmen er antikristen, antihumanistisk og dessuten antisemittisk  - men til NTB samtidig synes at filmen i stor grad er Bibel-tro, åpner for en undring som vi må overlate til spesielt interesserte å beskjeftige seg med. Men når John Arne Moen, redaktør for Hatikwa, organ for det jødiske samfunn i Norge, finner det merkelig og skremmende at kristne ikke oppdager filmens antisemittisme (VL 22/3), da kaller dette på en seriøs vurdering.

Religiøs antisemittisme

Moen sikter til den såkalte religiøse antisemittisme (kanskje ville antijudaisme vært et bedre ord), ikke den rasistiske eller den politiske. Antijudaismen er hva Den katolske kirke tok avstand fra f.eks. da den erklærte at «ansvaret for det som ble begått under (Jesu) lidelse, (kan) ... ikke tillegges alle de jøder som levde den gang, og heller ikke jødene i vår egen tid.» (Nostra Aetate, pkt. 4, 1965). Det historiske ansvar sammenfattes i trosbekjennelsen slik: «pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet» - jøder er ikke nevnt her. Men at jødiske myndigheter og deres håndlangere var pådrivere, kjenner vi fra bibeltekster som vi tror er inspirerte. Et eventuelt krav om at jødiske eliters påtrykk retusjeres helt bort i pasjonsfremstillinger, blir for mye forlangt.

Noe annet er at vi på det teologiske nivå regner med at hele den syndige menneskehet, assistert av Djevelen selv, bærer skylden. Det dreier seg om en kosmisk kamp mellom godt og ondt.

Hvis vi kan  legge dette i bunn, kan vi så se nærmere på filmen. Idet jeg allerede har sagt at jeg ikke oppfatter at filmen er antisemittisk, la oss foreta et grep: Vi tar i fantasien på oss en vaskeekte antisemitts briller, og ser hva vi ville ha gjort annerledes for å gjøre «The Passion of the Christ» til virkelig antijødisk.

Alle datidens jøder...

Det må da være et poeng å aksentuere at hele det jødiske folk på Jesu tid ville ham til livs, og for de nedrigste motiver. Dette kommer ikke tydelig frem i filmen. Noen eksempler:

  • I den latinske dialogen mellom Pilatus og Jesus utnyttes ikke de muligheter Johannesevangeliet gir oss. I Bibelen sier Pilatus «Ditt eget folk og yppersteprestene har overlatt deg til meg» (Joh 18,35). Men i filmen sier han: «Pontifices tui mihi te tradiderunt» (Dine yppersteprester har overlatt deg til meg). Merkelig nok har ikke teksterne fått med seg at Gibson har fjernet Bibelens henvisning til jødene. Dessuten: Jesus svarer ifølge Joh 18,36: «Var mitt rike av denne verden, ville mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle blitt overgitt til jødene». Dette ville en vaskeekte jødehater tatt med. Men Gibson stryker igjen: Han tar bort ordet «Iudaeis» (jødene), og lar dermed  setningen peke tilbake til yppersteprestene istedet.

  • For å mane frem en forestilling om at alle jøder (vel, unntatt Maria og disiplene) var samstemmige i sin fordømmelse av Jesus, er det en rekke av Gibsons scener en antisemitt ville fjernet. Det letteste ville være å fjerne enkelte av filmens utenombibelske scener:

    Vi har scenen der vaktmannskapene synes å betale nøkkelpersoner for å tromme sammen «lojale» som kan støtte opp om skueprosessen med avskyrop mot Jesus, og vi har andre som synes å sile folk ved porten, slik at man får det ønskede publikum. Disse scenen gir seerne inntrykk av at det ville være alt for risikabelt å la et tilfeldig tverrsnitt av jødene i byen overvære prosessen - det var for mange som var glad i ham. Og vi har scenen der en jødinne fortvilt forsøker å få en romersk patrulje til å gripe inn mot dem som har tatt Jesus.

    Antisemitten ville i tillegg til dette også ha droppet noen scener under Annas' og Kaifas avhør av Jesus. Først forlater noen rådsherrer møtet (eller de kastes ut) etter å ha erklært at avhøret er en farse, rett etterpå protesterer enda en, og spør hvorfor ikke hele rådet er innkalt - og blir buksert ut, fulgt av noen andre. Denne scenen gir oss inntrykk av at ikke engang tempeleliten står samlet mot Jesus.

    Så er det er de to stedene der Gibson lar aktører fremføre antijødiske utbrudd. Begge ville en antisemitt fjernet, fordi utbruddene har galt fortegn. Vi har Veronika som tørker Jesu ansikt - hun føyses vekk av en romer som utbryter for seg selv noe om at dette er et håpløst folk. Like etterpå påtar Simon av Kyrene seg en helterolle, når han nekter å ta ett skritt videre med korset dersom ikke soldatene slutter å slå løs på Jesus. Soldatene går med på det av praktiske grunner, men ikke uten å slenge som skjellsord mot Simon: «Din jøde!».

    Dessuten ville en antisemitt heller ikke vært så omhyggelig som Gibson med å få frem at Jesus helt til slutt i avhøret for Sanhedrin fremfører det som i en  jødisk rådsherres ører objektivt måtte oppfattes som blasfemi. For slikt ville jo utløse en slags forståelse hos kinobesøkeren. I den engelske tekst står til og med de blasfemiske nøkkelordene med store bokstaver, slik at færrest mulig går glipp av dem: «I AM» . Gibson kunne ha droppet dette, enten å ta med det bibelske utsagnet, eller i alle fall å fremheve det mest avgjørende med store bokstaver. Såvidt jeg har kunnet bringe i erfaring, benytter ingen engelsk bibeloversettelse store bokstaver her (Mark 14,62). Norske seere som er ukjent med det fagfolk kaller Jesu jahvistiske analogier (selvsammenligninger med f.eks. 2 Mos 3,14), vil ikke få samme hjelp fra tekstingen som amerikanerne til å ta poenget.

Jøder til alle tider...

En antijødisk vridning av lidelseshistorien ville også legge vekt på å suggerere seeren til å mene at jøder til alle tider - den gang, nå og i fremtiden - bærer med seg en kollektiv skyld. Dette kan lettest gjøres ved å misbruke to tekster fra evangeliene. Men Gibson har latt denne sjansen gå fra seg. Selv om han så omhyggelig får med seg hver eneste stasjon av den katolske korsveien, amputerer han brutalt 8. stasjon: «Jesus trøster Jerusalems døtre». Vel ser vi minst to steder under korsveien grupper av jødiske kvinner som  gråter over Jesus. Men Gibson lar ikke Jesus si: «Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt ikke over dere selv og deres barn» (Luk 23,28). Og etter at Pilatus har toet sine hender, går vi i filmen glipp av selve storfavoritten blant antisemittenes misbrukte bibelsitater: «Og hele forsamlingen svarte: 'La hans blod komme over oss og våre barn'» (Matt 27,25).

Man kan få inntrykk av at Gibson ikke bare går glipp av det antijødiske potensiale som står til hans rådighet - han rett og slett saboterer det.

Jødiske skurker, europeiske helter ...

Moen mener å observere at filmen fremstiller «jødene med arabiske trekk, men Jesus, hans aller nærmeste og naturligvis romerne med europeiske trekk». Jeg tror at fantasien spiller ham et puss. Kan man virkelig med hånden på hjertet hevde å se raseskillende fysiognomiske forskjeller mellom Jesus og f.eks. Annas og Kaifas? Og se nærmere på skuespilleren Jim Caviezel, som spiller Jesus.  Han har egentlig blå øyne, men ved digital billedmanipulasjon er de forandret til brune. Det er også foretatt andre grep for å gjøre hans utseende mer semittisk. Nesene til Peter og den romerske centurionen kunne vært fra Albert Engströms jødekarikaturer. Helterollen Simon fra Kyrene, en jøde som slett ikke kjente Jesus, spilles av mann med semittisk utseende. En av de mest jødisk utseende i hele filmen er etter mitt skjønn Veronika. Her kunne en antisemitt ha valgt på øverste hylle, fordi middelalderens legendesmeder gir henne et bredt utvalg identiteter. Gibson kunne f.eks. ha valgt en versjon som gjør henne til kona til en romersk offiser. Men istedet lar han henne se jødisk ut og tiltale både sin datter og Jesus på arameisk. Og hvorfor ikke gi Satan jødiske trekk? Istedet ligner han i en sluttscene på Haugesunds helnorske katolske sogneprest.

Fjerne romernes ansvar ...

Et annet grep for å lempe mest mulig skyld på «jødene», må være å nedtone den romerske okkupasjonsmakts ansvar. Pilatus dømte Jesus til døden. Filmen, og Bibelen, lar oss forstå at han kanskje gjorde det mot bedre vitende. Men når ble unnfallenhet og ansvarsfraskrivelse høyverdig, eller greit? Vil man lage en film der «jødene» sitter igjen med svarteper, lar man ikke de scener som etser seg mest inn i sinnet utøves på romersk kommando og av romerske sadister. Til og med Satan blir en distraksjon som trekker bort fra jødene, der han glir bak sadistenes rygg som skjøgen i Babylon med en fornøyd antikrist på sine armer.

Man ville ha dvelt ved ganske andre ting. For å få frem jødisk ansvar, ville han - i tillegg til det allerede nevnte - utnyttet til fulle at man ved en kombinasjon av evangeliene kommer opp i hele tre jødiske avhør eller rettssaker (Johannes 18,12ff, Joh 18,24 og Matteus 26,57 og 27,1). Han kunne ha fjernet alle glimt av jøder som synes uvitende av hva som foregår: De som rusler rundt utenfor Pilatus' borg tydeligvis i ganske andre ærend, de som driver på med sitt i sidegatene til «Via Dolorosa».

Nei - terningkast 1 til «The Passion» som antisemittisk.

Det dumme med diskusjonen om påstått antisemittisme (og tildels den om volden), er at derved  feilrettes kinobesøkernes mentale oppmerksomhet. Istedet for å la filmens budskap virke på seg, sitter man i den mørke salen med to selvpålagte  dommeroppgaver: Er filmen antijødisk? Er den for voldelig? Men tross alt trenger ikke diskusjonen om antisemittismen å være ørkesløs. Man trenger ikke å stole på noen kommentator. Man kan se filmen selv.

Både rasistisk, politisk og religiøs antisemittisme er fordervet styggedom. Men rop ikke «ulv, ulv»!

av Webmaster publisert 29.11.2009, sist endret 29.11.2009 - 21:42