Terroranslaget i Barcelona: – En gruppe ensomme ulver i det ”flytende” kalifatets tjeneste

Dette er en redigert og oversatt versjon av originalintervjuet, som du finner HER.

 

Angrepet i Spania ble ikke utført av én ensom ulv, men en gruppe ulver som var radikalisert av en imam. Alle var unge, søsken og klare til å drepe eller bli drept, men ute av stand til å lage sofistikerte sprenglegemer. Det er en taktisk svakhet for IS, sier etterretningsanalytiker ved Esisc (European Strategic Intelligence and Security Center) Leandro Di Natala (bildet) til nyhetsbyrået SIR.

 – Terrorisme vil være et vedvarende fenomen som vi må lære å leve med og som vi må nedkjempe sammen. Det er viktig ikke å falle for fristelsen til å polarisere våre samfunn ytterligere og dermed legge tilrette for flere omvendelser til radikal islam, sier Di Natala.

 

Representerer angrepet i Barcelona noe nytt sammenlignet med tidligere terrorhendelser?

– Ifølge den pågående etterforskningen, gjennomgikk ikke terroristene noen form for trening forut for udåden, og de mislyktes med det som var deres opprinnelige plan: Faktisk ble flere av dem funnet omkommet i huset som eksploderte i Alcanar. Denne episoden må ha fremskyndet deres beslutning om å gjennomføre angrepene i Barcelona og Cambrils, men det tvang dem samtidig til å bruke lite avanserte virkemidler. At de var involvert i hendelser i tre forskjellige byer, at nettverket bestod av et dusin medlemmer, og at alle var ungdommer, rekruttert og radikalisert av en imam, det har noe av det nye over seg, mener Di Natala.

 

I 2016 hadde Abdelbaki Es Satty, den marokkanske imamen fra Ripoll, tilbragt tre måneder i den belgiske byen Vilvoorde, nær Brussel. På samme måte som Molenbeek, er dette et område som er preget av et sterkt nærvær av jihadister. Finnes det er organisert europeisk nettverk av jihadister? Kjenner de hverandre og pleier de kontakt?

– Vi kan ikke på nåværende tidspunkt utelukke at de har kontakt med hverandre. Det et beviselig slik at vi har med et trans-nasjonalt fenomen å gjøre, der mennesker og kommunikasjon sirkulerer over landegrensene. Vi vet også med sikkerhet at Den såkalte islamske staten (IS) ikke lenger besitter en egenskap som tidligere skilte den fra for eksempel Al Qaida, nemlig et eget landområde under deres kontroll. Nettopp på grunn av dette har IS en sterk interesse av å holde trykket oppe gjennom å fortsette terrorangrepene i Vesten. På den måten kan de vise sine tilhengere at de fremdeles representerer en trussel som må tas på alvor, selv om de taper terreng på bakken. Deres kalifat, som engang var territorielt, er iferd med å utvikle seg til et slags "flytende kalifat" som fortsetter å eksistere til tross for militære tap og nederlag. De gjenoppstår nå i form av den selvbestaltede terrorist som handler på egen hånd eller i mindre grupper.   

 

Det er ofte blitt hevdet at sammenlignet med Frankrike, Belgia og Storbritannia, så har ikke Spania og Italia vært viktige terrormål for IS. Hvorfor angripe Spania nå?

– Det er ikke riktig. Selv om Spania har vært et sekundært mål, har de alltid vært mål. For å forstå årsakene til angrepet mot Spania, må vi ta jihad-mentaliteten i betraktning: Den sier at Spania fremdeles er en del av al-Andalus, det arabiske navnet til delene av Iberia som var under muslimsk styre frem til 1492. Et anslag mot Spania er på denne måten i overensstemmelse med jihad-ideologien og har stor symbolverdi.

 

Var Spania tilstrekkelig forberedt på trusselen, eller ble landet overrumplet?

– Det er umulig å kontrollere alt og alle. Vi er konfrontert med tilhengere av en ekstrem ideologi og potensielle terrorister i et antall, og med en løs organisasjonsform, som gjør dem vanskelig å overvåke. I Spanias tilfelle var det itillegg fire søskenpar som stod bak ugjerningene. Når terrorgruppen bindes sammen av blodsbånd på denne måten, er lojaliteten større; det gjør dem enda farligere. La meg i denne sammenhengen trekke frem et element som er svært viktig: I tillegg til at etterretningsorganisasjonene må kommunisere godt med hverandre og forhindre angrep gjennom å iverksette effektive tiltak, så har de islamske miljøene en viktig funksjon: De må delta aktivt i kampen mot ekstremisme og hele tiden repetere og kommunisere at alle former for vold og terrorisme er uforenelig med Koranens budskap. 

 

 

Dette er en redigert og oversatt versjon av et intervju, som ble skrevet av M. Chiara Biagioni og publisert av SIR (Servizio Informazione Religiosa). Du kan lese hele originalintervjuet HER.