Nicolaus Rusare (1382-1386)

Av Olav Martinsen

I noen av de islandske annaler fra 1381/82 heter det: «Sira Håkon Ivarsson valgt til erkebiskop av alle korbrødrene og aktet seg til paven, men kom ikke lenger enn til Tyskland, der han fikk vite at i pavens gård var viet til erkebiskop en dansk legmann som het Nicholas.» Om korbrødrene nå formelt ikke kunne velge erkebiskop all den stund paven selv gjorde krav på å bestemme over valget, kunne de likevel gjøre det klart hvem de selv syntes var mest skikket og som fra deres synspunkt burde kunne provideres. Men andre kom domkapitlet i forkjøpet, og det hele ble avgjort på en annen måte.

Den Nicolaus som Håkon hørte om i Tyskland, var en dansk adelsmann. Men selv om han ikke var prest som de islandske annaler sier, må han ha han ha vært knyttet til geistligheten, idet han var korbror i Roskilde og Århus. I 1381 finner vi ham ved universitetet i Praha. Nicolaus Rusare hadde ingen direkte tilknytning til paven, så han må følgelig ha vært anbefalt fra en annen kant. Under Valdemar Atterdag hadde han vært befalingsmann på øya Als, og også senere hadde han verdslige inntekter i Danmark. Dermed kunne vi bedre forstå hans opphøyelse til erkebiskop i Nidaros. Antakelig må dronning Margrete ha hatt noe å gjøre med hans utnevnelse, da det ligger på linje med hennes opptreden for øvrig, og bare hun kan forutsettes å ha vært orientert om erkebiskop Tronds dødsfall så tidlig at hun kunne komme domkapitlet i forkjøpet. Når hun først hadde sin kandidat og han dessuten befant seg i Praha, var det enklere og sikrere å henvende seg direkte til paven enn å la domkapitlet komme med et formelt forslag, som en ikke kunne være sikker på ville følge hennes vilje.

Nicolaus dro til Norge via Danmark. I august 1383 er han i Tunsberg, og vi må anta at han derfra dro til Nidaros. Men om hans virksomhet som erkebiskop vet vi i det hele tatt ikke noe. En av de islandske annaler forteller at han ikke hadde pallium, og andre steder heter det om ham at «mens han var i Norge hadde han ikke utført sin biskoppelige tjeneste, slik at han ikke hadde foretatt noen vielser og ikke fermet noen barn.» Er dette riktig, må det bety at hans opphold i Nidaros og Norge har vært meget kort. Antakelig dro han tilbake til Danmark nokså hurtig, og her døde han høsten 1386. Fra 1387 har vi en liste over de gjenstander Nicolaus hadde hos seg Danmark, og som tilhørte erkesetet. Margrete og det danske riksrådet hadde tatt vare på disse sakene, og Nicolaus' etterfølger Vinald mottok og kvitterte for dette. Listen omfattet atskillige bøker, en messebok, en bibel, en kirkelig lovbok, noen decretaler, regnskapsbøker og kirkeskattregistre. Videre en jordebok, noen sølvgjenstander, bisperinger, segl og et sekret.