St. Eysteins menighet i Bodø

Av Unn Ingebrigtsen og Torbjørn Olsen. Artikkelen har vært trykket i kirkebladet "Broen" i 2001, og er en del av serien "Våre menigheter".

Tenk deg halve Danmark eller Oslo, Akeshus, Østfold, Vestfold og Buskerud til sammen - da har du omtrent den geografiske størrelse på St. Eysteins menighet. I Norge er det bare St. Mikael menighet (Hammerfest) og St. Torfinn menighet (Hamar) som er større. Men ikke nok med det: Prestene og søstrene i Bodø er i tillegg ansvarlig for Den Hl. Families menighet, Storfjord i Lofoten, fire timers båtreise fra Bodø. Den som studerer norgeskartet, vil dessuten oppdage at Nordland hører til de smaleste deler av landet. Resultatet er at St. Eysteins menighet blir uforholdsmessig "lang". Høye fjell og dype fjorder gjør dessuten at det ikke finnes særlig mange snarveier.

For å bli enda mer konkret: Polarsirkelen skjærer tvers over menigheten, bl.a. gjennom Rana kommune. Selv om det er en sentral kommune hos oss, blir det sikkert - sett fra sydeligere strøk - en relativt avsides del av landet. Det må enda mer gjelde Lurøy kommune på høyde med Rana, men i kystområdet lenger vest. Drar man ytterligere fire mil ut på det åpne norskehavet, stikker den over 300 meter høye Sanna opp av sjøen. Sammen med 450 andre stort sett lave øyer utgjør den Træna kommune. Også for oss i Bodø er dette et meget avsidesliggende område. Drar man så med hurtigbåt 20 minutter nordover på havet, finner man en øy som heter Selvær, også avsides innen Træna. Der bor det fire katolikker, to filippinske kvinner med barn. At folk klarer å bevare tro og kirketilhørigheten så langt fra alt organisert katolsk liv, er nærmest et mirakel. Vi har besøkt dem et par ganger. Men det er begrenset hva vi makter.

For dette er ikke det eneste eksempel på spredt katolsk bosetning. Menighetens ca. 500 medlemmer er fordelt på mer enn 20 kommuner, og de bor til dels spredt i kommunene. Gjennom årene er det likevel oppstått ulike "messeplasser" som fungerer som mer eller mindre selvstendige menigheter innene menigheten. I dag holdes det regelmessig messe i Bodø (daglig), Selfors/Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund og Ørnes (månedlig). På Selfors og i Mosjøen har vi dessuten egne kirkehus. Å besøke disse plasser innebærer ca. 1500 km bilkjøring. På vinterstid må man regne med kolonnekjøring eller stengning av Saltfjellet og Korgenfjellet.

Bare Bodø har hva man kan kalle et "normalt" kirkelig tilbud. Der finnes det to prester og et kloster med "apostoliske" dominikanerinner som siden 1953 har gjort en ubeskrivelig innsats for å skape og ta vare på troen i hele sognet. Prestene har de siste år hatt norsk og polsk, søstrene engelsk, irsk og filippinsk bakgrunn.

Menigheten er for tiden inne i en markant vekst. Antall katolikker øker med 30-40 per år, eller nærmest en fordobling siden 1995. Gjennom dens 50-årige historie hadde år 2001 dåpsrekord med 17 dåp. I tillegg kommer det mange tilflyttede og et par-tre konvertitter hvert år. I bodø kommune bor det ca. 200 katolikker, og til en vanlig søndagsmesse møter det mellom 60 og 80 personer.

Henimot en fjerdedel av katolikkene er filippinske kvinner. De setter tydelig preg på menigheten og menighetsarbeidet, ofte sammen med norske ektefeller og barn. Utenlandske leger - tidligere ofte fra Polen, nå ofte fra Tyskland - utgjør også et markant innslag blant katolikkene.

St. Eysteins menighet bærer på mange måter preg av at den først var gjennom en lang og stabil etableringsfase med engelske søstre og den myndige tyske sogneprest, p. Theodor Rusche (1952-1972). Fra denne periode stammer en av menighetsvisene av Harald Sivertsen, der ikke bare Bodøs vind og vær blir omtalt:

Selv vår søndagsplikt kan bli besværlig. Messen begynner presis. Elementene er uregjerlig, Først søle så får vi is. Besværlig blir plikten, Og så kanskje gikten, Setter seg i hofte, i fot og tann. Presis må vi komme, - Selv benkene tomme - Presten begynner på slaget han.

Senere fulgte 18 år under den nok mildere, men svært så språkmektige tidligere Etiopia-misjonær, p. Josef Hartmann (1977-1995). I denne tid økte kontakten med de ikke-katolske deler av Bodøs kirkeliv betraktelig.

Det sosiale samkvem betyr mye. Søndagsmessene etterfølges vanligvis av kirkekaffe. Vi er ikke flere enn at vi på hvert sted klarer oss med en messe. I Bodø erstattes den tradisjonelle høymesse en søndag i måneden av en "barne- og gitarmesse" der vårt "kirkeband" står for musikken. Mange er begeistret, andre slett ikke. Derfor holdes disse søndager også en alternativ aftensmesse. Fra Mariaklosteret drives det omfattende katekese for barn og unge. Takket være nøkternhet og stor innstas fra mange hold kunne regnskapet for 2001 etter planlagte fondsavsetninger gjøres opp med et overskudd på kr. 43.000.