Kristus Konge-kirkens menighet i Narvik

Av Magnus Pettersen. Artikkelen har vært trykket i kirkebladet "Broen", og er en del av serien "Våre menigheter".

3. søndag i advent 2005 var det 30 år siden den første messen ble feiret av biskop Johannes Wember i Kristus Konge-kirken i Narvik. Kirken ble vigslet 16. juni 1976. Det var den store tilstrømmingen av tyske fagarbeidere til lasteanleggene ved LKAB som gav støtet til at kirken ble reist.

Høsten 1972 fikk i Narvik egen prest, og den svenske sjømannskirken i Narvik åpnet sine dører for feiring av messer. Mange nålevende katolikker ser med takknemlighet på det gode samarbeidet som oppstod, til hjelp for utenlandske sjøfolk i byen.

Samtidig ble det samlet inn penger i Tyskland for realisering av egen katolsk kirke. Nå avdøde p. Rudolf Artz var pådriver for å samle midler. I 1974 begynte arbeidet med kirken. Biskop Wember hadde allerede bestemt hvilken kirke han ville reise, og i en samtale uttalte han:

Det er forunderlig hvor fattige vi er blitt. Vi bygger svære samfunnshus, saler for kroppsøving av alle slag, restauranter, dansesaler, og klubbhus reiser seg som paddehatter i hver eneste liten tettbebyggelse og by. Ja, selv den minste bygd får sitt hus til rekreaksjon og sosialt samvær, - og så skal vi ikke ha råd til å bygge et rom, hvor vi bare kan komme sammen til bønn, tilbedelse og betraktning! Det vil nok snart vise seg helt nødvendig, ikke bare av religiøse, men også av rent psykiske og helsemessige grunner at vi mennesker til tider må lære oss "å trekke oss tilbake fra verden" - og lytte til Gud.

Kirkebygningen ble reist etter tegninger av arkitekt Harry Gangvik, Tromsø. Det ble et lukket rom med vinduer helt opp under taket, slik at lyset kommer inn indirekte. Rommet fikk en harmonisk form som innbyr til bønn og meditasjon, og biskopen formet selv korveggen. Fra Tyskland kom et vakkert krusifiks, utskåret ca. 1720, og samtidig kom et vakkert tabernakel med "livstreet" i dørene, også tysk fra begynnelsen av 1800-tallet.

Da kirken stod ferdig og alle regninger var betalt, var det enda penger igjen. Dette mente p. Artz skulle gå til utsmykning. Han hadde møtt en kunstner i Fulda, Agnes Mann, som kom til Narvik høsten 1977. Hun var vel bereist i og kjent med Nord-Norge. Da hun trådte inn i Kristus Konge-kirken, sa hun: "Dette er et meget harmonisk rom, og vi må være svært forsiktige med hva vi setter inn!" Da hun kom til Narvik i 1978, hadde hun gjort planen klar for alteret og døpefonten. Alteret som skulle lages av fauskemarmor, ble kledd med et bronsearbeid. Døpefonten ble forholdsvis stor, også utført i fauskemarmor, åttekantet med bronserelieffer. Både ambon og tabernaklet fikk vakre symboler. Like før Agnes Mann døde i 1994, sendte hun et utkast til korsvei, som også pryder kirken, og beundres når vi holder vår økumeniske korsveiandakt i fasten. Korsveibildene er egenartede. Her er ingen soldater med. Det er du og jeg som dømmer Herren og følger ham til Golgata. Pontius Pilatus har fått narrelue. "Mennesket er ikke særlig intelligent som tror det kan drepe Gud!" sa hun.

Menigheten har en liten stamme av ivrige medlemmer av forskjellige nasjonaliteter - filippinere, polakker, kroater - nordmenn er i mindretall. Menigheten har i alle år lidd av stor gjennomtrekk. Mange kom, og mange reiste etter et kort opphold. Særlig beklaget vi at vi mistet de trofaste fra Sri Lanka, Peru, Etiopia og Eritrea.

Kristus Konge-kirken menighet ble opphøyet til eget sogn i 1988, men prestemangelen gjorde at vi måtte dele prest med Harstad i flere år, samtidig som presten også hver måned leste messe i Vesterålen. I denne tiden var ordningen den at de to første søndagene i måneden ble messen feiret om formiddagen, og de to siste søndagene om ettermiddagen. Fra i år har vi normal ordning.

Siden p. Rudolf Artz forlot Narvik i 1988, ble kirken først betjent av p. Andreas Zydek MSF, og etter ham kom i 1996 vår nåværende sogneprest, p. Marek Chelminiak MSF.