Hvordan møter vi det tredje årtusen?

Tre år skiller oss fra et nytt årtusen. Helt fra starten av sitt pontifikat har Johannes Paul II hatt blikket vendt mot det tredje årtusen. Dagen etter at han ble valgt, 17. oktober 1978, kom han med sitt første budskap til verden hvor han allerede henspilte på "årene frem mot år 2000". I hans første encyklika "Menneskenes Frelser", 4. mars 1979, selve programerklæringen, erklærer han år 2000 som et jubelår for Kirken. Han presenterte sitt pontifikat som "en ny advent" med utgangspunkt i den største begivenhet i menneskehetens historie: at Gud ble menneske i Jesus Kristus.

Av sr. Anne Bente Hadland O.P.

År 2000 har vært et tall vår nåværende pave har hatt blikket festet på alt fra hans første dager som pave. Allerede dagen etter at han var valgt, 17. oktober 1978, snakket han om tiden frem til årtusenskiftet, og i hans første encyklika "Menneskenes Frelser", 4. mars 1979, selve programerklæringen for pontifikatet, erklærer han år 2000 som et jubelår for Kirken. Han presenterte sitt pontifikat som "en ny advent" med utgangspunkt i den største begivenhet i menneskehetens historie: at Gud ble menneske i Jesus Kristus. Årene frem til år 2000 skulle bli en "adventstid"; en tid hvor man skulle forberede seg åndelig og mentalt på feiringen av Inkarnasjonens mysterium, at Gud selv ble menneske. Troen på Kristus er hovedsaken i feiringen. Kristus er "Kirkens hjerte, Kirkens eneste begrunnelse, og det stadig aktuelle innhold i Kirkens liv, forkynnelse og vitnesbyrd".

I 1994 kom det apostoliske brev Tertio Millennio Adveniente som både begrunnet initiativet og trakk opp hovedlinjene i feiringen. Paven fremhever det enkle faktum at selve tidsregningen er kristen og tar sitt utgangspunkt i det antatte år for Kristi fødsel og skisserer en trinnvis forberedelse til det store jubileet. Hvert av de tre årene skal dreie seg spesielt om en av personenen i Treenigheten, et sakrament og en "teologal dyd". 1997: Kristus, dåpen og troen. 1998: Den hellige Ånd, fermingen og håpet. 1999: Faderen, forsoningen og kjærligheten. År 2000 skal være viet Treenigheten, og meninegn er da at det skal finne sted en eukaristisk kongress i Roma.

Tiden frem til årtusenskiftet er tenkt som en eneste lang retrett, en tid for omvendelse og renselse av troen. Pavens personlige ønske er å kunne foreta en pilegrimsferd i både Abrahams og Jesu spor. Men det overordnede målet er at det kristnes vitnesbyrd skal stå renset og klart frem. De kristnes enhet, sosial rettferdighet og forsoning på alle plan er viktige stikkord. Skal både rettferdighet og forsoning bli en realitet, må det settes navn på den urett som er begått. Det gjelder ikke bare i enkeltpersoners liv, men i hele Kirkens. En teologisk-historisk kommisjon arbeider derfor med Kirkens egne forhold, blant annet skal det avholdes to store forskerseminarer i Roma hvor Kirkens eget forhold til antisemitismen og inkvisisjonen skal tas opp.

Selve jubelårstanken henter sin inspirasjon fra gammeltestamentlig tid. Hvert femtiende år var et særlig nådens år. Dette "sabbatsåret" ble feiret i forsoningens og frihetens tegn: slaver ble satt fri, gjeld ble ettergitt. Alt etter Guds vilje. På kristen grunn ble tradisjonen tatt opp av pave Bonifatius VIII, som gjorde år 1300 til et hellig år hvor en pilegrimsferd til Roma gjort under bestemte forutsetninger, skulle gi syndenes forlatelse. Tradisjonen holdt seg med markering hvert femtiende år, senere hvert femogtyvende. De siste ordinære hellige år har vært 1925, 1950 og 1975. I tillegg i 1933 og 1983 til minne om Kristi frelsende død.

Feiringen er tenkt lagt opp både økumenisk og inter-religiøst. På det inter-religiøse område skal dialogen med andre religioner intensiveres, i sær med jødedom og islam. Men pavens visjon om en samling av Abrahams barn: jøder, kristne og muslimer i Jerusalem, er ennå ikke bekreftet.

Året 1997 er sentrert om temaet: Jesus Kristus, verdens Frelser, er i går og i dag, ja, til evig tid den samme. Troen på Kristus er hovedsaken i forberedelser såvel som feiring: Kristus som "i går og i dag er den samme", er historiens Herre, og den som angir retningen i en omskiftelig verden.

Forberedelsene i Vatikanet ledes av kardinal Etchegaray. Dette rådet består av åtte kommisjoner: teologisk, liturgisk, pastoralt, sosialt, økumenisk, interreligiøst, kunst, martyriologium for det 20. århundre. Videre er det fire komitéer, en for Roma, en for Jerusalem, en komtié for media og en teknisk komité.

I Norge skjer følgende:

Under utgivelse på norsk er det apostoliske brev fra 1994: Tertio Millennio Adveniente.

I tillegg er en del tekster fra pavens hånd tematisert og samlet under tittelen "Dagsorden for det tredje årtusen". Temaene spenner over tro og fornuft, likegyldighetens problem, Kirken og kulturen, bønn, kjærlighet og befolkningseksplosjon, historiens mening, det onde i verden, fred, arbeide, forholdet til andre religioner. Boken vil foreligge i norsk utgave i løpet av 1997.

Den skandinaviske bispekonferanse har besluttet at det skal arrangeres en nordisk katolikkdag i Vadstena i år 2000, og at hvert land skal ha en koordinator for forberedelsene. Under Norges kristne råd er det opprettet en komité som skal forberede den økumeniske feiringen av jubiléet. Sr. Anne Bente Hadland op er Den katolske kirkes representant begge steder.