Bønnevake for overgangen til år 2000

"Jesus Kristus i går, i dag, ja, til evig tid"

31. desember 1999

Det følgende forslaget til liturgisk markering av nyttårsaften 1999 er utarbeidet av jubelårskomitéen i Roma og oversatt og tilrettelagt av Informasjonstjenetsten i OKB. Henvisningene til Norske tidebønner er til den gamle, foreløpige tidebønneboken som inneholder noter som turde være kjent for mange. Det henvises ellers til Lov Herren (LH) og ungdomssangboken Jubilate. Bibeltektstene er for Det nye testamentes del hentet fra Erik Gunnes' oversettelse, ellers fra Bibelselskapets Bibelen med de apokryfiske bøker, 1994. Det står menighetene og ordenshusene fritt å tilpasse musikken etter lokale muligheter, men det er verdt å merke seg at de bibelske salmene er valgt for å være i samklang med lesningene og derfor er en verdifull del av ordets liturgi.

Innledning

1. Feiringen er foreslått til alle lokale kirker for å forberede seg bedre til takksigelse og bønn i den natten som avslutter det 20. århundret (i følge den vestlige kalender) og innleder en ny historisk epoke for den kristne tro.

2. De troende, som opplever denne unike overgangen, er invitert til å takke Faderen for det store nådens og fredens mysterium som er åpenbart i Jesus Kristus, i hans liv og frelsesverk: Ordet som var hos Gud, ved hvem alt ble skapt (jfr. Joh 1, 2-3). I tidens fylde ble han kjød ved den Hellige Ånd av Jomfru Maria, og ved sin død og oppstandelse oppfylte han de gamle løftene. Jesus Kristus lever i all evighet og sender sin Ånd over Kirken, på pilegrimsferd gjennom tiden mot det endelige møte med verdens Herre, ved tidens ende.

3. Feiringen vil også ære Jomfru Maria Guds mor, mor til Fredsfytrsten. Hennes trofaste samarbeid med Guds plan lærer alle de troende som nærmer seg det nye årtusen, å uttrykke sitt 'ja' til Faderens vilje ved sitt liv.

4. Feiringen kan innledes på to forskjellige måter:

med inngangsprosesjon
med høytidelig inngang

Den første måten innebærer en stasjon (statio) i en kirke i nærheten eller på et egnet sted, introitus, lysliturgi, prosesjonen for å gå og lytte til Ordet, etterfulgt av takksigelse og forbønn.

Den andre finner sted i kirken eller et annet egnet sted.

5. Det er nødvendig å forberede:

De liturgiske klær for celebranten og prestene. Celebranten skal bruke velum.
Prosesjonskorset med lysestakene.
Evangelieboken.
Lys for ministrantene og forsamlingen.
Røkelseskar og røkelse.

Selve feiringen

6. For en vellykket feiring må lokalet forberedes på passende vis.

7. De troende samles på et egnet sted i halvmørket, med bakgrunnsmusikk.

I Innledende riter

8. Celebranten ankommer i prosesjon sammen med prestene. Deretter synges følgende eller et annet egnet inngangsvers:

I Kristus svinner øst og vest (LH 123)

Hilsen

9. Celebranten hilser forsamlingen med disse (jfr. Åp, 4-6) eller lignende ord:

Nåde og fred være med dere
fra ham som er og som var og som kommer,
og fra Jesus Kristus, det sanndru vidne,
den førstefødte av de døde, høvdingen over jordens konger.

A/: Og med din ånd.

C/: Han som elsker oss, som har løst oss av våre synder gjennom sitt blod, som har gjort oss til et kongelig folk av prester for Gud, sin Far, ham være æren og makten i all evighet.

A/: Amen

II Lysliturgi

10. Celebranten innleder bønnevaken og lysliturgien med disse eller lignende ord:

Som pilegrimer mot Guds Rike,
på terskelen til det tredje årtusen,
styrkes vi av Guds Ord
og Jesu Kristi vitnesbyrd,
han som ble født av jomfru Maria.
Han, den Levende, byr oss å være uten frykt.
Han, den Sannferdige, fjerner all skygge i Kirken,
forvandler vår bønn
og vår takksigelse.
Han, Lyset som stråler mer enn ild i krystall,
gir lys til våre lamper.
Måtte vi åpne oss for hans glans,
sikre på at det ikke mer skal finnes noen natt,
at lampelys eller solens skinn ikke mer skal behøves,
for Gud Herren skal lyse for oss.
Og vi skal herske i all evighet. (Kfr. Åp 22, 5.)

11. En ministrant bærer frem et tent lys. Man bruker dette til å tenne celebrantens og forsamlingens lys mens man synger en passende salme, for eksempel:

Kristus er verdens lys (Jubilate 303), Nattens mørke (Jubilate 328) eller salme 27 m/antifon fra Norske Tidebønner s. 49

12. Hvis man har valgt åpningen med statio, gir celebranten tegn til å starte prosesjonen.

13. Under prosesjonen kan man synge passende salmer, for eksempel Deilig er jorden (LH 74)

14. Når forsamlingen er kommet inn i kirken (eller et annet sted valgt for anledningen), setter celebranten sitt lys på alteret. Forsamlingen beholder sine lys tent.

III Forkynnelse av Guds ord

15. Etter at sangen er ferdig, setter man seg, og alle lysene i kirken tennes. Deretter forkynnes Guds ord.

16. Celebranten eller en annen egnet person kan innlede lesningene og henlede oppmerksomheten på Ordets preeksistens, nærvær i historien og gjenkomst i herlighet.

17. 1. lesning (Ordspr 8, 22-35)

L/: Denne lesning står skrevet i Ordspråkene:

Guds visdom taler:
Jeg var det første som Herren frembrakte,
hans første verk i fordums tid.
I opphavet ble jeg formet,
i begynnelsen, før jorden ble til.
jeg ble født før havdypet var der,
før kildene fyltes med vann.
Før fjellene ble satt på sin plass,
før alle haugene ble jeg født,
før Herren skapte jord og mark
og den første mold på jorden.

Jeg var der da han reiste himmelen
og spente hvelvingen over dypet,
da han samlet skyene der oppe
og lot havdypets kilder strømme sterkt.
Da han satte en grense for havet,
så vannet stanset der han bød,
og han la jordens grunnvoll,
da var jeg bygningsmann hos ham.
Jeg var til glede for ham
dag etter dag
og lekte stadig for hans ansikt.
Jeg lekte på hele hans vide jord
og hadde min fryd
i menneskebarna.

Så hør nå på meg, mine barn!
Sæle er de som følger mine veier.
Hør på min formaning,
og slå ikke vrak på den!
Så skal dere bli vise.
Sæl er den som hører på meg,
som daglig våker ved mine dører
og holder vakt ved mine porter.
For den som finner meg, finner livet
og får nåde hos Herren.

18. Responsoriesalme (Kol 1, 12-20)

Omkved: Ære være deg, Herre, ære, makt og myndighet

(omkved og nytestamentlig hymne står i Norske tidebønner s. 49 f.)

Takk Herren med glede,
han som har gitt oss de helliges arv i lyset.
Han har røvet oss ut av mørkets makt
og ført oss over i Sønnens rike.
Vi er frikjøpt i Sønnen,
gjennom ham er våre synder tilgitt.
Han er bilde av den usynlige Gud,
all skapningens førstefødte.

Omkved

I ham var det alt ble skapt
i himmelen og på jorden.
De synlige og de usynlige ting,
troner og herskende makter.
Ved ham og for ham er alt blitt til.
Han er før alt og alt består ved ham.
Han er hode for Legemet, for Kirken.
han er dens opphav, den førstefødte av de døde.

Omkved

Han har forrang i alle ting.
Han er bolig for all Guds fylde.
Gjennom ham skal all skapning forsones
og høre Herren til.
Ja, alle ting, på jorden som i himmelen,
da fred ble stiftet ved blodet fra hans kors.

Omkved

19. Bønn

C/: La oss be.

Måtte din kirke lovprise deg, Gud,
og betrakte din visdoms mysterium;
med den skapte og ordnet du verden.
I Sønnen har du forsonet oss,
og i Ånden helliget oss;
la oss, i tålmodighet og håp,
nå frem til den fulle erkjennelse av deg,
du som er kjærlighet, sannhet og liv.
Ved Kristus, vår Herre.

A/: Amen.

20. II lesning (Sir 24, 1-4. 8-12)

L/: Denne lesning står skrevet i Jesu Siraks sønns visdoms bok

21. Responsoriesalme (Salme 147)

Omkved: Den sanne Gud, født av Faderen, steg ned fra himmelen, lyset og livet, verdens Skaper.

(Norske Tidebønner s. 39*. Salme 147 står i Lesninger søndager og festdager s. 229 eller Norske tidebønner s. 133.)

Lovsyng Herren, Jerusalem,
Sion, pris din Gud.
Han gjør dine dørstokker faste
og velsigner dine barn i ditt hus.

(Omkved)

Han gir fred på dine landemerker,
med beste hvete metter han deg.
Han sender sitt bud til jorden,
hastig løper hans ord.

(Omkved)

Han forkynte sitt ord for Jakob,
gav Israel sine bud og dommer.
Slik gjorde han ikke mot andre folk,
dem gav han ingen lovbud.

(Omkved)

22. Bønn

C/: La oss be.

Gud, de troendes lys,
fyll hele verden med din herlighet,
og åpenbar deg for alle folk
i glansen av din sannhet.

A/: Amen

23. III lesning (Gal 4, 4-7)

L/: Denne lesning står skrevet i apostelen Paulus' brev til galaterne.

Men da tidens fylde kom, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, og fra sin fødsel av selv underkastet Loven, for å løskjøpe dem som levde bundet av Loven, ja, for å gi oss en plass som sønner. Og beviset på at vi er hans sønner, er at Gud har inngydt sin Sønns Ånd i våre hjerter, hvor den roper: "Abba! Far!" Så er du da ikke lenger slave, men sønn; og er du sønn, har du også av Gud fått arverett.

24. Responsoriesalme (105)

Omkved: Gled deg stort, du Sions datter, rop av fryd, Jerusalem. Alleluja.

(Norske Tidebønner s. 9*. Salme 105 står i Norske tidebønner s. 280)

Lovsyng Herren, påkall hans navn,
kunngjør hans storverk blant folkene.
Syng og spill for ham,
tal om alle hans under.

Omkved

Ros dere av hans hellige navn,
de gleder seg som søker Herren.
Søk Herren og hans makt,
søk alltid hans åsyn.

Omkved

Kom ihu hans underverk,
hans tegn og hans uttalt dommer.
Dere, hans tjener Abrahams barn,
sønner av Jakob hans utvalgte.

Omkved

Han er Herren, vår Gud,
hans rett råder over hele jorden.
Han minnes sin pakt til evig tid,
det ord han gav til tusen slekter.

Omkved

25. Bønn

C/: La oss be.

Far, du som i tidens fylde,
sendte oss din Sønn som Frelser,
født av jomfru Maria,
opplys oss med din Ånd,
slik at vi ved å motta din kjærlighets mysterium
får en forsmak av den fullkomne glede
som venter oss som barn av himlenes rike.
Ved Kristus, vår Herre.

A/: Amen.

26. Evangelievers

Alleluja.

Jeg er verdens lys, sier Herren,
den som følger meg, skal aldri vandre i mørket;
han har det lys som fører ham til livet.

Alleluja.

27. Evangelium (Joh 12, 23-36)

Forsamlingen står med tente lys mens evangeliet leses som vanlig.

På den tid sa Jesus: "Nå er timen kommet, da Menneskesønnen skal opphøyes i sin herlighet. Og sann mitt ord: Dersom hvetekornet ikke får falle i jorden og dø, er og blir det ett eneste korn; men dør det, bærer det rik frukt. Den som har sitt liv kjært, han forspiller det; mens den som lite akter sitt liv her i verden, han frelser det inn i det evige liv. Dersom noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er, skal da også min tjener være. Og den som vil tjene meg, ham skal min Far bringe til heder og Ære. - Men nå er min sjel fylt av gru. Og hva skal jeg da si? 'Far, frels meg fra denne timen?' Nei, - for dens skyld er jeg kommet. Ja, Far, la din herlighet lyse om ditt navn!" Da lød det en røst fra himmelen: "Min herlighet har jeg latt lyse, og jeg vil gjøre det på ny."

Folkemengden som stod der og hørte det, mente at det tordnet. Men andre sa: "Det var en engel som talte til ham." Jesus tok da til orde og sa: "Ikke for min skyld var det denne røsten lot seg høre, men for deres. Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste støtes ut. Mens jeg, når jeg nå heves over jorden, da skal jeg dra alle til meg?" Ved disse ord gav han til kjenne hva slags død han skulle lide. Da innvendte folket: "Vi har lært av loven at Messias skal bli her for alltid. Hvordan kan du da si at 'Menneskesønnen skal heves i det høye'? Og hvem er denne Menneskesønnen?" Da svarte Jesus: "Ennå en liten stund er lyset blant dere. Gå da veien så lenge dere har lyset, så ikke mørket får overtaket på dere. For den som vandrer i mørke, vet ikke hvor han går. Tro på lyset, så lenge dere har det, så dere kan bli lysets barn."

Etter å ha sagt dette, forlot Jesus dem og trakk seg i skjul.

Etter evangeliet kan forsamlingen synge Alleluja eller en annen jubelsang.

28. Tid for stillhet

a) Stille meditasjon.

b) Deretter kan to lektorer (I og II) lese vekselvis Åp 21, 1-7. 9-10; 22, 3-5.

I): Derefter så jeg en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var forsvunnet, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, komme ned fra himmelen, fra Gud, smykket som en brud for sin brudgom. Og fra tronen hørte jeg en høy røst som sa:
II): "Gud har oppslått sin bolig blant menneskene! Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk; som deres egen Gud skal han være blant dem. Han skal tørre bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke lenger være til, heller ikke sorg eller jammer eller smerte, - alt det gamle er forbi."
I): Og han som satt på tronen sa:
II): "Ja, jeg gjør alle ting nye. Skriv det ned; for alt dette er pålitelig og sant. Det er skjedd! Jeg er alfa og Omega, opphavet og målet. Den tørstende vil jeg la drikke av Livets vannkilde. Den som seirer, han skal få alt dette i eie; jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn."
I): Da kom en av de syv engler som hadde de syv skåler - de som var fylt med de syv siste plager - hen til meg og sa:
II): "Kom så skal jeg vise deg bruden, lammets hustru!"
I): Så førte han meg i ånden opp på et høyt fjell, og viste meg cden hellige by, Jerusalem, som steg ned fra himmelen, fra Gud. Guds herlighet lyste ut fra den. Men noe tempel så jeg ikke i byen, for der er templet Gud Herren, Allherskeren, og Lammet. Heller ikke trengte byen å få sitt lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser i den, og Lammet er dens lampe.
II): Og noen forbannelse skal der ikke finnes mer, men Guds og Lammets trone skal stå i byen, og hans tjenere skal dyrke ham. De skal skue hans åsyn, og hans navn skal stå på deres panne. Noen natt skal ikke finnes mer, lampelys eller solens skinn skal ikke mer behøves, for Gud Herren skal lyse for dem. Og de skal herske i all evighet.

29. Kort preken

IV Frembæring av røkelse

30. Etter prekenen reiser alle seg. Celebranten går foran alteret og legger røkelsen i et røkelseskar og holder det hevet under hele den følgende salmen. Man synger salme 143 (144) med antifon som angitt under, eller en annen passende salme.

Omkved: Som røkoffer gjelde min bønn for deg, mine løftede hender som aftenoffer.

(Omkved fra Norske tidebønner s. 2 Salme 144 fra Norske tidebønner s. 238.)

Lovet være Herren, min klippe,
han lærer mine hender å stride, mine fingre å spenne buen.
Han er min miskunn og min festning,
mitt vern og min redningsmann.
Han er mitt skjold og mitt håp,
han gir meg seier over alle folk.
En ny sang vil jeg synge for Herren,
spille på tistrenget harpe.
Du som gir kongene seier, redder David din tjener,
fri meg fra det onde sverd.

Omkved

Deretter setter celebranten røkelseskaret foran alteret og går tilbake til sin plass.

V Takksigelse og forbønn

31. Celebranten inviterer til bønn med disse eller lignende ord (kfr. Åp 19, 5):

Pris Herren, alle hans tjenere.

A/: Alle som frykter ham, små og store.

C/: Gud, allmektige Far,
måtte vår lovprisning stige opp til deg som røkelse,
fordi du før verdens skapelse har elsket oss i Ordet, din Sønn,
og vil at vi skal leve i hans ånd
delaktige i det evige liv.

A/: Deg tilkommer lov og ære i all evighet.

C/: Vi priser din storhet, livets Far.
I troen bekjenner og feirer vi barmhjertighetens mysterium;
i det mottar vi frelsens gave,
surdeig for en ny og forløst menneskehet,
det evige livs såkorn.

A/: Deg tilkommer lov og ære i all evighet.

C/: Vi takker deg, sterke i håpet.
Trofast mot dine løfter
opplyser du med din Ånd Kirken,
som ber om og venter Brudgommens komme,
han som gjør alle ting nye,
han som er kilden til det evige liv.

A/: Deg tilkommer lov og ære i all evighet.

C/: Vi bønnfaller deg, miskunnsrike Far,
ved Jesus Kristus, Jomfruens sønn:
gi at Kirken, renset i Lammets blod,
forkynner uten frykt
menneskets verdighet, skapningens verdi,
rettferdighet og fred blant folkene.

A/: Vi bønnfaller deg, Herre.

C/: Med ett sinn ber vi deg
for dem som søker deg i hver tro og kultur,
for våre brødre av Abrahams ætt:
Styrk deres søken etter sannheten,
og forny vissheten om at det eneste gjestebud for alle folkeslag
skal feires på ditt hellige fjell.

A/: Vi bønnfaller deg, Herre.

C/: Tillitsfullt ber vi deg,
i samfunn med Jesu mor,
og alle hellige trosvitner:
gjør at vårt livs sang
styrker de motløse hjerter,
bringer trøst til de syke,
blåser liv i de rykende veker
gir en forsmak på den nye sang
som skal gjenlyde i det himmelske Jerusalem,
der hvor hver en tåre skal tørres bort,
og alle ting gjøres nye.

A/: Vi bønnfaller deg, Herre.

C/: Ham som sitter på tronen, ham og Lammet -
dem tilkommer lov og pris, makt og ære, i all evighet! (Åp 5.13)

A/: Amen, amen, amen.

VI Velsignelse og utsendelse

32. Celebranten velsigner forsamlingen med disse eller lignende ord:

Herren være med dere.

A/: Og med din ånd.

C/: Den allmektige Gud,
Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd velsigne dere alle.

A/: Amen

33. Celebranten sender forsamlingen ut med følgende ord:

Gå: Måtte vår sang være ny;
måtte vår tale fornyes i Ordet som frelser.
Gå, og lev som nye mennesker!

A/: Gud være lovet.

34. Bønnevaken avsluttes med Te Deum, for eksempel i en norsk versjon (LH 20 eller 29)