KRL-faget, en vurdering fra Det kateketiske senter
Lærerplanverket for den 10 årige grunnskolen (L97) representerer en av de større fornyelsene av den norske skolen i det tyvende århundre. Det faget som først og fremst har fått merke forandringene, er det "eldste" faget i den norske skolen, kristendomsfaget.
I det norske enhetssamfunnet var det en forutsetning at samfunnets medlemmer fikk den tilstrekkelige opplæring i den religion som skulle være den viktigste bærebjelken for nasjonen, den etter hvert grunnlovsfestede evangelisk-lutherske religion. I løpet av nittenhundretallet har dette perspektivet for stadig fleres del blitt fjernere og fjernere. Den generelle sekularisering og, etter hvert, nærværet av stadig flere ikke-lutherske nordmenn har gjort at faget for mange, både elever og lærere, mer og mer har blitt sett på som en anakronisme, særlig etter at lærergenerasjonen som ble utdannet på 1970-tallet, kom ut i skolen. I 1969 løste Stortinget på båndet mellom kristendomsfaget og Den norske kirke ved å slå fast at kristendomsfaget ikke er en del av kirkens dåpsopplæring. Noen år senere ble det også opprettet et alternativt fag, "livssynskunnskap", for dem som var fritatt for kristendomsundervisning.
Bak reformene i L97 ligger også tanken om at kristendommen fremdeles skulle være en enhetsskapende faktor i det norske samfunnet, men at det måtte komme et nytt fag som skulle være obligatorisk for alle elever, og som favnet et bredere spekter av det religiøse og etiske univers enn tidligere. Faget skulle også favne det tidligere livssynsfaget. Resultatet ble "Kristendom med religion og livssynsorientering", KRL.
Katolske barn var tidligere fritatt fra kristendomsundervisningen i den norske skolen. Fordi kristendomsfaget i skolen var opplæring i evangelisk-luthersk tro, har Den katolske kirke selv stått for kristendomsopplæringen av katolske barn, ved å gjennomføre katekese for barna utenom skoletid. Med det nye KRL-faget er fritaksretten opphevet slik at alle katolske barn i den norske skolen nå deltar i skolens kristendomsopplæring.
Hvordan skal man i katekesen forholde seg til det barna lærer i KRL-faget? Hva lærer de egentlig der, og kan Kirken i sin katekese trekke veksler på dette?
Noe av hovedintensjonen til KRL-faget er at det skal være identitetsdannende for elevene, samtidig som det skal fremme toleranse i forhold til annen religion og tro. Selv om faget skal fordype elevenes identitet, skal det ikke forkynne noen spesiell tro. Det identitetsskapende i faget blir da mer å formidle den historisk-religiøse sammenhengen elevene står i.
Det stoffet som presenteres i KRL-faget, formidles for en stor del gjennom fortellinger og ved illustrasjoner. Fortellingsstoffet i KRL er hentet fra bibelhistorien, fra helgenenes liv, andre religioners beretninger og fortellinger fra gresk mytologi for å nevne noe. Billedmaterialet som benyttes i KRL, favner alt fra ikoner til barnetegninger, dette presenteres på en svært delikat måte i lærebøkene, noe som er med på å gjøre dem til skolens "fineste" lærebøker.
Ytre sett presenterer KRL-faget kristendommen med mange flere katolske elementer enn det ble gjort tidligere i skolen. Man presenteres for minst én ny helgen hvert år, og man lærer om pilegrimsferder og hellige steder for å nevne noe. I tillegg presenteres også et bredt spekter av felleskristent gods: bibelfortellinger og stoff om de kristne høytidene. Alt dette er stoff det kan trekkes veksler på i katekesen, og de katolske "retningslinjene for katekesen" (Det kateketiske senter 1999) er også lagt opp slik at man i de forskjellige alderstrinnene har tilpasset mye av stoffet til hva som er pensum i læreplanen i skolen. Kateketene på de forskjellige trinn anbefales av Det kateketiske senter å konsultere skolens læreplan og lærebøker for å se hvilket stoff som er pensum i skolen, og hvordan dette er presentert i lærebøkene.
KRL er et flott kulturformidlingsfag, og hvis man har dette som utgangspunkt, er det lettere å vite hva man som kateket kan gå ut fra at barna har med seg fra skolen, og hvilket stoff katekesen eventuelt må formidle en perspektivforskyvning overfor. For eksempel: I KRL-timene skal barna gjøres kjent med flere sider ved kristendommen som tradisjonelt sett er katolsk gods. Her merker man at faget ensidig har valgt en historisk tilnærming til stoffet og ikke egentlig en religiøs. Man leser spennende historier fra mange helgners liv, men hva som gjør en helgen til helgen, eller hvordan man i dag forholder seg til helgenene som befinner seg hos Gud, blir ikke nevnt. Helgener blir i KRL spennende historiske personer, de kan til og med fingere som eksempler på et godt liv, men deres tilhørighet i et nålevende menneskes religiøse univers blir utydelig. I katekesen kan man derfor benytte seg av at barna har blitt kjent med en god del helgenbiografier i skolen, men at helgener som sådan ikke er plassert inn i deres katolske trosunivers.
På samme måte er det med pilegrimstradisjonene. Det er symptomatisk at det forutsettes at barna skal lære om pilegrimsferd til Santiago de Compostella, mens Lourdes, som er et svært viktig pilegrimsmål i dag, ikke nevnes i læreplanen. Igjen er dette noe som presenteres som et historisk fenomen, men i liten grad som en levende religiøs praksis i dag.
I rettferdighetens navn skal det nevnes at barna på høyere klassetrinn blir presentert for Den katolske kirke og andre trossamfunn som egne bolker i undervisningen. Flere av lærebøkenes presentasjon av Den katolske kirke har blitt gjennomlest og korrigert av pastor Oddvar Moi.
I KRL skal barna kjenne nesten overraskende mange bibelhistorier. I Den katolske kirkes egne "Retningslinjer for katekesen" legges det opp til at barna skal kjenne mange av de samme beretningene fra det Nye testamentet, men KRL-faget overgår langt Den katolske kirkes formidling av gammeltestamentlige fortellinger. På dette området kan faktisk KRL-faget virke supplerende på katekesen.
Den som har skullet undervise i KRL i skolen, har ganske snart merket hvor stort dette faget egentlig er. Til å være normert til bare to timer i elevenes ukeplan, er faget overmettet av stoff. Det meste av stoffet er også slik at det krever fordypning og konsentrasjon av elevene over en lengre periode. De fleste lærere gjør derfor et utvalg av stoff som blir behandlet med en hvis grundighet, for eksempel som prosjektarbeid eller som en del av temaundervisningen, mens de er tvunget til å ta lettere på resten av stoffet i undervisningen.
På den måten sitter nok norske elever igjen med ganske ulik kunnskap fra KRL-undervisningen. Dette er selvfølgelig noe som får betydning for katekesen. Dersom det er elever fra forskjellige klasser eller skoler i katekeseklassen, har kateketen ofte mindre mulighet til å forutsette at elevene har den samme kunnskapen om forskjellige emner. Kateketen er helt avhengig av å forhøre seg i klassen om hva de egentlig har lært på skolen.
En av hovedinnvendingene, og kanskje den mest fornuftige innvendingen mot det nye KRL-faget, er at det må skape mer forvirring for barna enn virkelig identitet og toleranse. For å ha trygghet i møte med annen tro, må barna først være trygge på sin egen. KRL-faget formidler allerede fra de første skoleår av et mangfoldig spekter av hvordan ulik tro og religion har sine forskjellige fortellinger og utrykksformer. Dette er en egentlig voksen og rasjonell, til dels analytisk tilnærming, som barna skal lære å benytte seg av i andre skolefag i løpet av skoletiden, men som metode i formidling av religiøst stoff, kan det nok forvirre barna. Jesus sier jo nettopp at barna er forbilder i tro idet de viser umiddelbar tillit. KRL tar faktisk for lite hensyn til at barna har en tro, enten den er på et modent eller et mer barnlig plan. Derfor har Den katolske kirke en kateketisk utfordring i å gi barna den trosplattform som gjør at de med den nødvendige indre trygghet, kan få positivt utbytte av KRL-undervisningen.
Alt i alt har Det kateketiske senter som intensjon å spille på lag med KRL-faget i skolen. Det vil ikke si at katekesen skal utfylle det som måtte mangle i KRL-faget, katekesen skal gi en helhetlig opplæring i katolsk tro. Men overalt der det er mulig, ønsker vi at kateketene skal ha et sideblikk til skolens undervisning og benytte seg av det som elevene lærer der når de skal formidle troen til barna.