Læreplan for de katolske skolene i Norge

INNLEDNING

OVERORDNET MÅLSETTING

"Kristus er selve fundamentet for hele utdanningen i en katolsk skole. Hans åpenbaring gir ny mening til livet, og hjelper mennesket på en slik måte at det kan samstemme sin tanke, sine handlinger og sin vilje med evangeliet, og gjøre velsignelsen som følger med dette til sin norm i livet." (Fra Den katolske skole, utgitt av Kongregasjonen for katolsk utdannelse i 1977, nr. 34, side 9)

"Den katolske skole mister sin hensikt uten stadig referanse til Evangeliet og hyppige møter med Kristus." (Samme kilde, nr. 55, s 13)

"Den katolske skole har full visshet om at Ånden arbeider i alle mennesker. Med sine særlige mål og midler har den derfor et tilbud til alle, kristne så vel som ikke-kristne." (Samme kilde, nr. 85, s 23)

På bakgrunn av disse utsagnene formuleres den overordnede målsetting for skolen og for kristendomsundervisningen slik:

1. De katolske skolene skal gi elevene et møte med Kristus.
2. De skal gi elevene kunnskap om og opplevelse av kristne verdier, på en slik måte at det hjelper dem når de står overfor viktige valg i sitt eget liv.
3. Undervisningen skal åpne elevenes øyne for at alle mennesker er skapt i Guds bilde, og hjelpe dem til å utvikle solidaritet med dem som lider og omsorg for alle mennesker uansett etnisk og kulturell bakgrunn.
4. Undervisningen reflekterer og forsvarer den katolske kirkes læreembete, men viser full respekt for andre konfesjoner og religioner.

Denne overordnede målsettingen er formulert i fire utsagn som reflekterer den ånd undervisningen skal skje i. Det første utsagnet er det viktigste og inneholder i alle fall det helt sentrale for undervisningen; 1) Kristus. Det andre og tredje utsagnet sier noe om målet for undervisningen for 2) Individet og for 3) Samfunnet og helheten. Det fjerde og siste utsagnet knytter undervisningen til 4) Kirken, som er skolens oppdragsgiver.

FAGETS PLASS I SKOLEN

De nordiske biskoper utga i 1982, og Oslo biskop i 1999, retningslinjer for katekesen i den katolske kirke. Selv om disse retningslinjene handler om menighetskatekese (utenom skoletid) og ikke direkte om menighetsskolene, passer mye av det som står der på skolene, og vi tar med noe fra dokumentene. Her sies det at undervisningen i vår tid både må gi barna og de unge religiøse opplevelser og erfaringer, samtidig kan man ikke tillate seg å forsømme den mer forstandsmessige fremstillingen av troen. Målet er å nå frem "til menneskets hjerte, å få selve det innerste i tale, slik at mennesket blir i stand til å leve ut fra denne indre kjerne." (Retningslinjer for katekesen i Norden, s 2)

"Hele katekesens mål er å bringe oss i kontakt og forene oss med Jesus Kristus, og gjennom ham med hans himmelske Far. Vi skal dra omsorg for at våre barn blir levende i troen på Kristus og følger ham. I katekesen skal barna lære å bekjenne, feire og leve troen og gjøre det i sitt eget miljø. Målet ligger ikke langt unna oss i en fjern fremtid. Allerede det å delta i katekesen, som deltagelse i all kirkelig aktivitet, forener oss nemlig med Kristus.

Kristus er selv mer enn målet: Han er midlet for å nå målet, læreren og veien. Som lærere lærer vi av ham; vi gir våre barn vår kunnskap og erfaringer fra og om ham. Han lærer oss hvordan vi skal undervise. Han var selv lærer, og vi skal bruke hans pedagogikk. Alt dette kan vi gjøre i forvisningen om at han utruster oss med den Hellige Ånd." (Retningslinjer for katekesen i Oslo katolske bispedømme, s 13-14)

Kristendomsundervisningen ved de katolske skolene skal i forståelse og samarbeid med hjemmet hjelpe til med å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse, utvikle deres åndelige evner, og gi dem en forutsetning for å forstå og tilegne seg kunnskap om troen, Bibelen, den katolske tradisjon og det kristne liv, og på dette grunnlag utvikle sin personlighet. Undervisningen skal sikte mot åndsfrihet og toleranse og bidra til at skolenes kjennetegn blir et skolemiljø preget av frihet og nestekjærlighet, levendegjort av evangeliets ånd.

Undervisningen skal hele tiden bygge på den katolske troslære, kirkelære og morallære. Dette tydeliggjøres hele tiden av at sognepresten og biskopen alltid står ansvarlig for undervisningens innhold, og ved at skolene står i jevnlig kontakt med kirkens læreautoritet.

Kristendomsundervisningen ved våre skoler skiller seg fra offentlige skolen første og fremst ved to ting: 1) Det er mye deltakelse i det liturgiske liv og en tydelig forkynnelse av evangeliet i våre skoler, mens de offentlige skole skal bestrebe seg på å være mer nøytrale. 2) Våre skoler bygger sin undervisning og sitt liturgiske liv på den katolske kirkes lære, ikke på den lutherske kristendomsforståelse.

Nå er det svært mange likhetstrekk ved katolsk og luthersk tro, derfor vil også mye av undervisningen være den samme, og offentlige lærebøker vil brukes i ganske stor grad i våre skoler. Store deler av lærestoffet på hvert klassetrinn i denne læreplanen er også tatt fra den offentlige plan, og vi tar med, med tilslutning, noen punkter fra innledningen til læreplanen i Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap i det følgende:

"Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har til alle tider bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over. Barn og unge i dag møter et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer preget europeisk og norsk kultur. Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. Religiøst og livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser.

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap som allmenndannende fag skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer, gi gjenkjennelse ut fra elevens egen bakgrunn, fremme ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Kunnskaper om religioner og livssyn, og om den funksjon disse har både som tradisjon og som levende kilde til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. I faget skal det stimuleres til allsidig dannelse, til personlig utvikling og til bevissthet om ens egen identitet." (Fra læreplanen i KRL - de to første avsnitt.)

KORT HISTORIKK

Den katolske Kirke ble tillatt igjen i Norge i 1843. St. Olavs menighet i Oslo ble opprettet samme år og allerede i 1845 ble den første skolen startet for menighetens barn. Da Norge så fikk en ny dissenterlov i 1845, som gjorde katolsk virksomhet lovlig i hele Norge, ble det opprettet menigheter i de største byene, og flere menighetsskoler begynte å dukke opp fra ca. 1860. På det meste var det ca 20 skoler som nesten utelukkende ble drevet av ordenssøstre tilhørende forskjellige kongregasjoner. Det var en sterkt uttrykt målsetting at alle katolske barn skulle gå på en katolsk skole, og siden både de fleste menigheten var små og ressursene meget knappe, representerte arbeidet i skolene en svært imponerende innsats gjennom mange år.

Det var tungt å drive private skoler før det offentlige tilskuddet kom med Friskoleloven i 1970, så da denne loven kom, var det bare de tre nåværende skolene som var igjen: St. Sunniva skole i Oslo, St. Paul skole i Bergen og St. Franciskus skole i Arendal - senere er også St. Eystein skole i Bodø blitt startet.

Helt frem til de siste tretti årene var det nesten bare ordenssøstre og noen prester som underviste på de katolske skolene. Nå har dette blitt radikalt forandret, og de aller fleste ansatte på skolene er lekfolk - både katolske og ikke-katolske. Skolen bestod også lenge av bare katolske elever, mens det nå er nokså lik fordeling av katolske og ikke-katolske elever.

Skolene følger i dag i de fleste fag den vanlige læreplanen for grunnskolen i Norge, selv om en noe klarere vektlegging på trosmessige og etiske temaer kan merkes i mange fag. Skolens målsetning preger hele tiden miljøet, oftest mer enn undervisningsinnholdet i de ulike fag.

Når det gjelder kristendomsfaget har dette likevel vært annerledes. Her har alltid både vektleggingen av faget og innholdet i faget skilt seg klart fra offentlige skoler i Norge. Det liturgiske liv, med deltakelse i bønner, gudstjenester og messer, har alltid stått sterkt, og troslæren og trosformidlingen har hele tiden vært klart katolsk.

De siste årene har skolene ofte brukt vanlige lærebøker langt på vei, men man har i litt varierende grad erstattet eller utfylt stoffet der med eget stoff. I forbindelse med innføringen av nye læreplaner i alle fag høsten 1997, benyttet vi anledningen til å lage en helhetlig og felles plan for de katolske skolenes kristendomsundervisning. Etter omfattende revisjon av læreplanene i KRL de siste årene har også vi revidert vår kristendomsplan, og gjør den gjeldende for de katolske skolene fra august 2006.

ARBEIDSMÅTER I FAGET

UNDERVISNINGEN STÅR MIDT I KIRKEN

En aktiv og praktisk deltakelse i et liturgisk liv på skolen og i kirken, ved bønner, gudstjenester og messer, etter kirkeårets rytme, vil være bærebjelken både for hele skolen og for kristendomsfaget. Også selve kirkerommet og skolens og menighetens prester vil stå sentralt i denne undervisningen. Den katolske kirkes tradisjoner vil være kilden til dette liturgiske livet, men det felleskristne innslaget - der tradisjonene er forskjellige fra de katolske - vil også få en viss plass.

DET ESTETISKE

Den estetiske dimensjon har også til alle tider vært en sentral del av det religiøse uttrykk. Det er nærliggende å la dette slektskapet mellom religiøs og estetisk arv komme tydelig frem i opplæringen gjennom vekt på bildende kunst, arkitektur, musikk, drama og litterære tekster. For våre skoler vil det også være naturlig å understreke at liturgien gjør seg sterkt gjeldende innenfor flere estetiske uttrykksformer.

UNDRING

Overfor hverdagens mange spørsmål, overfor livets mysterium, skaperverket og overfor den allmektige Gud, som mennesket kan møte spesielt gjennom hans ord og i hans kirke, passer det å vise ydmykhet, ærbødighet og undring. Undervisningen ønsker derfor å gi plass til en slik stillhet og undring overfor det hellige.

FORTELLING OG ARGUMENTASJON

Når det gjelder Bibelen, kristendommens historie og de andre religioner og livssyn, er det lagt stor vekt på presentasjon gjennom fortelling. Fortellingsstoffet er lagt inn i læreplanen med en progresjon fra "den lille" til "den store" fortellingen. Dette prinsippet er gjennomført både for bibelfortellinger, fortellinger fra kristendommens historie og fortellinger fra andre religioner og livssyn.

På ungdomstrinnet blir fortellingsdidaktikken gradvis erstattet av en mer argumenterende og kritisk drøftende tilnærming. Likevel er noe av det fortellende preget bevart også her - med konsentrasjon om stoff fra vår egen tid.

BIBEL OG KATEKISME

Det er naturlig at man i undervisningen trekker inn de mest sentrale kildene for den kristne tro, og her vil vi spesielt nevne Bibelen og den nye katolske verdenskatekismen.

SANGER OG SALMER

Bruk av salmer og sanger skal følge arbeidet med faget på alle årstrinn. Det er derfor utarbeidet en egen fortegnelse over salmer og sanger som kan brukes i undervisningen.

ARBEIDSMÅTER PÅ DE FORSKJELLIGE TRINN

Elever på småskoletrinnet prøver å danne seg et helhetsperspektiv på omgivelsene og fascineres av spennende og dramatiske historier. Elevene skal her bli kjent med fortellinger fra Bibelen og kirkehistorien, og noen fortellinger fra andre religioner.

Elever på mellomtrinnet engasjeres også av dramatiske og spennende fortellinger, både fra Bibelen og fra andre religioner. Det er da viktig å skjelne mellom bibelfortellinger, tekster fra andre hellige skrifter og legender. På dette trinnet kan elevene få større utfordringer når det gjelder konsentrasjon og selvstendighet. Hovedvekten er lagt på å presentere religioner og livssyn for seg, men det vil også være naturlig å trekke noen sammenligninger mellom ulike religioner og livssyn.

Elevene på ungdomstrinnet er i større grad i stand til å vurdere kritisk både lærestoff og egne og andres standpunkter, og de forstår metaforer og symboler. Diskusjon, foredrag og ekskursjoner er aktuelle arbeidsmåter. På dette trinnet legges det opp til i større grad å sammenligne trekk ved religioner og livssyn.

FORHOLD TIL ANDRE LIVSSYN

Spesielt på ungdomsskolen skal elevene bli utfordret til å se ulike tradisjoner og religioner i forhold til hverandre - hele tiden med utgangspunkt i den kristne tro. For å mestre en slik sammenligning må ferdigheten i saklig fremstilling og praktisk dialog øves opp, noe som blir særlig viktig på ungdomstrinnet. Evnen til å sette seg inn i og presentere andres syn, muntlig fremføring og strukturert samtale skal prege arbeidet med dette stoffet.

VARIASJON ER VIKTIG

På alle trinn skal elevene gjennom varierte arbeidsmåter - som kan inkludere bruk av gjenfortelling, drama, lek, forming, musikk og prosjektarbeid - få kunnskaper og opplevelser i møtet med lærestoffet. Tilknytning til det som skjer i elevenes nærmiljø, ekskursjoner o.l., vil være til hjelp i undervisningen på alle trinn. Dersom elever og foreldre ønsker det, kan elevene - eller foreldrene - bidra i klassen med å orientere om sitt livssyn og sine skikker, ritualer og høytider.

SAMARBEID MED ANDRE FAG

Den estetiske dimensjon i faget åpner for samarbeid med praktisk-estetiske fag som kunst og håndverk, musikk og drama. Et slikt samarbeid vil bidra til variasjon og økt aktivitet blant elevene. Lærestoff gir også kunnskap om samfunnsforhold og litteratur, og samarbeid med samfunnsfag og norsk er derfor naturlig. Videre har forholdet til den kristne tro og andre religioner stått sentralt når det gjelder menneskenes syn på naturen, og i utviklingen av kosmologier, forskning og vitenskap. Det er derfor naturlig med samarbeid også med naturfag og teknologi.

FAGETS BETYDNING

Fordi faget er svært sentralt på våre skoler, fordi vår læreplan delvis følger og delvis avviker noe fra læreplanen i offentlige skoler og fordi vi har mange elever som ikke kommer fra en katolsk bakgrunn, er det avgjørende at foreldre og elever av ulik tilhørighet har god kjennskap til undervisningsopplegg og lærestoff. Det er derfor lagt vekt på å utforme læreplanen - samt de enda mer konkrete undervisningsplaner - slik at foreldrene, elever og lærere lett kan se hva elevene skal møte på de ulike trinn.

AVGRENSNINGER

FORHOLD TIL SKOLEMILJØET SOM HELHET

Flere sentrale elementer i denne læreplanen er også sentrale for de katolske skolene som helhet, f.eks. det liturgiske livet, understrekningen av hva et kristent menneskesyn betyr i praksis, bevisstgjøringen av verdens fattigdomsproblem og konkrete karitative prosjekter. Her er det viktig at 1) alle skolens ansatte er klar over hva denne planen og skolens generelle læreplan sier om disse tingene, og 2) at selv om ting nevnes eksplisitt i kristendomsplanen, kan det ofte være nødvendig og naturlig at andre undervisningstimer og lærere trekkes inn i gjennomføringen av konkrete prosjekter.

FORHOLD TIL MENIGHETENS KATEKESE

Katolske barn som går på en av de katolske skolene, vil lære mye på skolen som de ellers skulle ha lært i menighetskatekesen. Det er derfor nødvendig at man på hvert sted arbeider med forholdet mellom skolen og menighetskatekesen, og finner frem til en best mulig arbeidsfordeling.

LÆREMIDLER

Følgende læremidler brukes på alle klassetrinn:

BIBEL

På de minste klassetrinn bør en passende barnebibel brukes, etter hvert må alle elever ha tilgang til en vanlig Bibel, fortrinnsvis en utgave med de apokryfe skriftene.

KATEKISME

For læreren er den Katolske verdenskatekismen et selvfølgelig utgangspunkt for undervisningen. For elevene benyttes en katekisme eller et katekismeutdrag som er tilpasset alderstrinnet.

MESSEBOK

Læreren bruker den offisielle messeboken som basis for undervisning og messefeiring. De eldste elevene kan også ha utbytte av denne boken, mens yngre elever bør bruke bøker tilpasset barn. BØNNEBOK/UNGDOMSBØNNEBOK - Disse bøkene har mange gode bønner til forskjellige anledninger og gir også informasjon om ulike gudstjenesteformer og om alle sakramentene.

SALME-/SANGBOK

Den nye katolske salmeboken vil her bli en god ressurs, sammen med Jubilate og en passende barnesangbok.

LÆREBOK

Som hovedlærebok benyttes vanligvis et ev de verkene som utgis for den norske grunnskolen. Det kan her være en fordel om alle de katolske skolene bestemmer seg for å bruke samme verk.

EGET MATERIALE

Det vil være helt nødvendig å utarbeide eget materiale til en del emner, siden vår læreplan skiller seg fra læreplanen i den offentlige skolen på mange områder. Det vil være svært ønskelig og arbeidssparende om de katolske skolene kan samarbeide om å utarbeide slikt tilleggsmateriale.

FELLES MÅL FOR FAGET

Opplæringen i faget har som mål:

• å hjelpe foreldrene i trosoppdragelsen av sine barn, å utvikle og nære barnets spirende tro og å integrere dem i det kirkelige fellesskap
• å hjelpe de unge til å utvikle sin personlighet og vokse opp som de nyskapte mennesker dåpen har gjort dem til
• at elevene skal få grundig kjennskap til Bibelen og til kristendommen som kulturarv og levende kilde for tro, moral og livstolkning
• at elevene skal bli fortrolige med de katolsk-kristne og humanistiske verdier som familien, kirken, samfunnet og skolen bygger på
• at elevene skal få kjennskap til andre verdensreligioner og anskuelser som levende kilde for tro, moral og livstolkning
• å fremme forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynsspørsmål
• å stimulere elevene til å vise nestekjærlighet og solidaritet overfor alle mennesker

FORHOLDET MELLOM DENNE LÆREPLANEN OG OFFENTLIG PLAN

Denne læreplanen i Kristendom erstatter læreplanen i Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap i den offentlige skole. Vi vil peke på følgende forskjeller mellom disse to planene:

• Den viktigste forskjellen er at en grundig liturgisk opplæring og praksis er kommet som et tillegg på hvert klassetrinn.
• Derimot er planene nesten like når det gjelder bibelhistorie, og langt på vei lik når det gjelder kirke-/kristendomshistorie og kristen tro (men med katolsk isteden for luthersk perspektiv).
• Læreplanene ligner hverandre mye når det gjelder etikk og oppøving av moralsk bevissthet, men hos oss er disse temaene knyttet tydelig til kirkens lære og ikke bare til filosofiske livstolkninger.
• Når det gjelder andre undervisningen i andre religioner og livssyn, så vil disse bli undervist i samme omfang som i offentlige skoler.

TIMETALL I FAGET

(Timetall à 60 min: )

BARNETRINNET:

1.-7. årstrinn: 467 timer (off.pl. 427 )

(En omtrentlig fordeling i uketimer: 2+2+2+2 +3+2+3 timer/uke)

UNGDOMSTRINNET:

8.-10.årstrinn: 228 timer (off.pl. 157)

(En omtrentlig fordeling i uketimer: 3+2+3 timer/uke)

De ekstra timene faget blir gitt på de katolske skolene blir brukt til undervisning i kristendom, derfor blir også samlet prosentfordeling i faget litt annerledes i våre skoler. (Spesielt etter den siste revisjonen av læreplanen i KRL i 2005/06, der faget har fått færre timer på ungdomstrinnet, har forskjellen mellom vår plan og den offentlige blitt betydelig.)

På våre skoler blir prosentfordelingen slik: Innholdet knyttet til de sentralt fastsatte kompetansemålene i faget skal fordeles med om lag 65% av timetallet til hovedområdet kristendom, om lag 20% av timetallet til hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold (ungdomstrinnet) og livssyn, og om lag 15% av timetallet skal benyttes til hovedområdet Filosofi og etikk.
(Den offentlige KRL-planen har fordelingen 55% - 25% - 20%. )

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I FAGET

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kristendomsfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

• Å kunne uttrykke seg muntlig i KRD innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring og deltakelse, refleksjon og argumentasjon. I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk.
• Å kunne lese i KRD innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform.
• Å kunne skrive i KRD innebærer å kunne uttrykke kunnskaper, erfaringer og forestillinger om religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i KRD innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem.
• Å kunne regne i KRD innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter.
• Å kunne bruke digitale verktøy i KRD er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger.

Gå til Del 2 - Kompetansemål i kristendomsfaget