Mariakirken menighet på Lillehammer

Artikkelen har vært trykket i kirkebladet "Broen" nr. 4/2009, og er en del av serien "Våre menigheter".


Mariakirken menighet er en av bispedømmets yngste, minste og største på samme tid. Hvordan kan det ha seg?

Den er blant de yngste fordi den ikke ble opprettet som egen menighet før 1970, men hadde fungert som kapelldistrikt administrert av St. Torfinn på Hamar siden 1956. Den er minst fordi det dessverre ikke er registrert så mange katolikker oppover i dalene på Østlandet – 301 medlemmer pr. 17.6.09. Og de er spredt ut over det som er et av bispedømmets største sogn på noe over 20.000 kvadratkilometer. Det strekker seg fra Mjøsas myke strender til snaufjellet på Dovre og det barske Filefjell i vest. Da tar vi med 78 medlemmer fra Valdres, som ble etablert som St. Thomas kapelldistrikt i 2007, men er administrert fra Lillehammer. Hele Oppland fylke, med unntak av Gjøvik, Østre og Vestre Toten kommuner, hører altså med til menigheten – og i tillegg kommer nordenden av Ringsaker kommune i Hedmark. 15 nasjonaliteter er representert; tradisjonelt har filippinerne vært den største gruppen av nyinnflyttede, men i det siste har nok polakkene tatt over på den statistikken.

Kirken sto klar

Mariakirken sogn ble opprettet en 1. april og kunne umiddelbart ta i bruk en nybygd, rommelig, funksjonell og moderne kirke. Den ble innviet 19. juli 1970 av biskop John Willem Gran og var én manns verk – pastor Gerhard Parthe. Parthe kom som sogneprest til St. Torfinn i 1945, men drømte nok om å få en katolsk kirke i Sigrid Undsets egen by. Han startet sitt virke på Lillehammer ved å kjøpe en gammel patrisiervilla med en skikkelig stor hage i 1956. Her fikk han innredet et kapell, der for øvrig vår biskop Bernt Eidsvig opplevde sin første katolske messe. Men p. Parthe hadde ikke nådd sitt mål. Han begynte straks et planmessig arbeid med å samle inn penger til et nytt kirkebygg som kunne plasseres på den store villatomten – alle de katolske institusjonene han kjente i sitt hjemland Tyskland fikk brev fra den gode prest med bønn om bidrag, og noen ganger fikk han også ta opp kollekt til sitt prosjekt. Og pengene strømmet inn! Snart kunne byggearbeiderne sette i gang med å reise den kirken som arkitekt Carl Corwins hadde tegnet. Pastor Gerhard Parthe kunne endelig bli sogneprest i en katolsk kirke med hele 220 sitteplasser og et vakkert lite sidekapell på Lillehammer.

Feiring – og hverdag

Vi som tilhører Mariakirken menighet har all grunn til å minnes pastor Parthe med takknemlighet. Neste år kan vi 40-årsdagen for fullførelsen av hans byggverk – og er det noe vi liker og kan på Lillehammer, er det å feire små og store begivenheter. Så til neste år skal vi virkelig feire til gagns! Det er en uvisnelig styrke for menigheten vår at vi har så mange ulike nasjonaliteter blant oss. Ikke minst når vi skal feire. Da trår i første rekke våre filippinske kvinner til med kulinariske opplevelser av rang. Og ikke bare det – de står også for underholdningen med musikk, dans og sang.

Men vi kan mer enn å feire. Vi er utrolig stolte av ungdommene våre. KLUMP, som står for Katolsk Lokallag for Unge i Mariakirken med Prest, gjør en fabelaktig innsats – ikke minst med sine adventsaksjoner. Og i hele to år på rad har de gått hen og vunnet NM i senior-ministrering. Vi er få og vi er fattige, men vi får det til. Vi skulle likevel vært mange flere når kirken skal vedlikeholdes, eller den store hagen vår skal stelles. Men vi klarte å få til en pilegrimstur til Roma under det paulinske året med god deltakelse.

Mange timer bak rattet

Det store sognet vårt er litt av en utfordring for prestene våre – sogneadministrator Arne Marco Kirsebom og kapellan Pål Bratbak i halv stilling. Det blir ofte lange dager og slitsomme reiser når det skal feires messe i Valdres eller på Otta og Lom i tillegg til de regelmessige messene i Mariakirken. De fortjener virkelig vår alles takk og respekt for det arbeidet de gjør!

Tor A. Hanseth

av Webmaster publisert 15.10.2009, sist endret 15.10.2009 - 13:04