Retningslinjer for katekesen

3 Rammer for katekesen

3.1 Katekesens hyppighet

Katekesens hyppighet er avhengig av en rekke forhold; de viktigste er:

• Bosettingsforhold;
• tilgang på lokaler;
• tilgang på kateketer.

Alt dette tilsier at det må finnes spillerom for den enkelte menighet når katekesens hyppighet skal fastsettes. Det er likevel å anbefale at man legger opp til undervisning minst hver 14. dag. Mange steder har det vært vanlig med én undervisningsenhet per måned. Erfaringer tilsier imidlertid at dette er en for sjelden. Det er ønskelig at undervisningen finner sted oftere hvis dette er gjennomførbart. Blant fordelene ved hyppigere undervisning er styrkingen av fellesskapet blant elevene og mellom elever og kateketer, vanen det skaper og gjentagelsens effekt28. Det blir mer sammenheng i trosformidlingen og lettere å knytte an til forrige undervisningstime. Med bare én undervisningsenhet i måneden blir avstanden til forrige undervisningsenhet veldig stor hvis elevene går glipp av en undervisningsgang. Da blir det vanskelig for dem å huske hva de har lært tidligere og se sammenhengen med det de lærer nå.

Når undervisningsfrekvensen er hyppigere, kan enhetene være kortere. Dermed blir det enklere å knytte undervisningen til søndagsmessen, noe som har en rekke fordeler: Det bringer både foreldre og barn til kirken på søndagen og knytter katekesen til menighetens liv og til feiringen av sakramentene.

3.2 Katekesen på de enkelte alderstrinn

Det anbefales at katekesen dekker skolepliktig alder. I praksis vil dette si at barna tilbys katekese fra de begynner i normalskolen som 6-åringer til de fermes i 10. klasse etter 10 års sammenhengende undervisning.

Ett års lekekatekese: Erfaringsmessig ser vi at det er naturlig både for barn og foreldre at katekesen begynner samtidig med at barna starter skolen. På dette alderstrinnet dreier det seg i liten grad om å formidle kunnskaper, men om å la barna få oppleve katolsk fellesskap. Denne typen opplevelse er viktig for å skape en katolsk tilknytning og identitet. Dette gjelder ikke bare barna, men også foreldrene. Når det eksisterer et tilbud til 6- og 7-åringene, vil det også bringe foreldrene til kirken i følge med barna.

For alt arbeidet på dette alderstrinnet er det viktig å ha innslag av fortelling og lek, og ved velvalgte leker kan mye religiøst innhold formidles. Barnemessene forener barnas behov for aktivitet og katekesens øvrige målsetninger på en ideell måte. Barnekor er et mulig supplerende tilbud.

Førstekommunionsundervisningen gis over to år i 2. og 3.klasse. Det første året legges det særlig vekt på å bli kjent med troens grunnbegreper og hva de betyr for livet vårt. Første skriftemål skjer mot slutten av 2. eller i begynnelsen av 3. klasse. På denne måten er det mulig å la barna få en enkel og god skriftemålspraksis før de mottar sin første kommunion. Slik lærer barna at dette er to forskjellige sakramenter selv om de er nært forbundet med hverandre.

Fem års basiskatekese: Fra 4. til 8. klasse skal barna få en solid innføring i Kirkens liv og lære. Undervisningen vil være tilpasset til det enkelte alderstrinn, og det legges vekt på å bygge opp et fellesskap barna imellom og en solid tilhørighet til Kirken. Denne delen av katekesen er svært viktig for de unges mulighet til å få fullt utbytte av fermingsundervisningen som følger.

Fermingen finner sted i 10. klasse. Det gis to års fermingsundervisning. Et sentralt tema i denne undervisningen er å få et bevisst forhold til sakramentene, særlig fermingen, og trosbekjennelsen, de ti bud og det doble kjærlighetsbud slik at troen modnes og blir en voksen, personlig tro. Det forutsettes at de unge møter jevnlig til undervisningen i to år og for øvrig deltar i menighetens liv, særlig i søndagsmessen.

Oppfølging etter fermingen: Altfor mange av de som fermes, blir borte fra Kirken etter fermingsdagen. Innad i et konfirmantkull skapes det ofte et fellesskap. Menighetene bør legge til rette for aktiviteter hvor dette fellesskapet kan videreutvikles og styrkes. De unges tilknytning til Kirken kan befestes ved at man slipper dem til som for eksempel lektorer, kirkeverter eller hjelpelærere i katekesen. Mange unge har nye spørsmål om Kirken og troen i årene etter fermingen. Samtale- og foredragskvelder kan være en aktivitet som imøtekommer deres behov for katekese etter fermingen. NUKs tilbud kan gi et verdifullt bidrag til å styrke de unges kirketilhørighet også i denne fasen av livet.

3.3 Sted for undervisningen

Barnekatekesen finner normalt sted i menighetens lokaler eller i nærheten. Slik fremheves katekesens tilknytning til menighetens øvrige liv. Når det gjelder fermingsundervisningen, er det et spørsmål om den skal være i menighetens lokaler, i vertsfamilier eller begge deler. Å la ungdommene komme i vertsfamilier kan være viktig for å knytte menighetslivet til det daglige liv og til livet i samfunnet. Det avhenger av menighetens geografiske og tallmessige størrelse om man får det til. Dette spørsmålet avgjøres derfor lokalt.

På noen steder langt borte fra kirken skjer det at det gis undervisning hjemme, eventuelt samler noen familier seg til dette formål. Da trengs det materiell for fjernundervisning og en god kontakt med sognepresten. Det kateketiske senter kan støtte disse foreldrene telefonisk og på andre måter og invitere dem til katekethelger.

3.4 Helgeutflukter, leirer og reiser

Ved siden av den vanlige undervisningen er det positivt med helgeutflukter, leirer og annet i regi av menighetskatekesen. Slike tilbud kan også være i regi av NUK, menigheten, foreldre eller andre. Der opplever deltagerne Kirken som et godt og levende fellesskap, der det er normalt å snakke om troen, be og gå til messe sammen. Der møter de også jevnaldrende katolikker. Å dra på pilegrimsreise eller å være med på katolske eller økumeniske ungdomsmøter i utlandet kan være givende og inspirerende for ungdom. Slike tiltak står og faller med en godt forberedt ledelse og god organisering.