Protokoll for Pastoralrådsmøtet våren 2007

Mariaholm, 24. og 25. mars 2007

1. Møtet åpnet med bønn i kapellet

2. PROs leder Maria Fongen ønsket velkommen

3. Navneopprop

Til stede:

Forfall

• Tønsberg - en representant
• Menighetsansatte - en representant

Gjester

• Svein Marcussen (St. Birgitta menighet - Fredrikstad)
• NUK v/ Sangbokredaksjonen

4. Valg av møteledelse, møtesekretær, tellekorps, to protokollunderskrivere og redaksjonskomité

Møteledere: Henri Maatje, Ingvild Sjo. Tellekorps: Heidi Øyma, Henrik Holm. Møtesekretær: PROs sekretær Peter Bjerke, Protokollunderskrivere: Ole Petter Haugdal, sr. Marie-Kristin Riosianu. Redaksjonskomité: Ingvild Sjo, Henrik Holm.

5. Innkalling godkjent

Protokolltilførsel: Viktige saksdokumenter kom litt sent. Leder gjorde oppmerksom på at dette skyldtes uforutsett sykdom. Dette ble også påpekt i utsendelsen.

6. Dagsorden godkjent

7. Kort orientering fra AU

Leder Maria Fongen informerte om AUs arbeid i perioden.

8. Menighetsrunde (i stikkordsform)

Arendal: Stor vekst. Ungdomsarbeid går veldig bra. Utvalg o.l. fungerer bra. Samarbeider med Røde Kors om norskundervisning i menigheten. Evangeliseringsuken var meget vellykket. 

Asker & Bærum: Vi har to kirker i menigheten vår. Totalt 2793 personer. Sr. Anette Moltubakk har ansvaret for undervisningen. St. Josephssøstrene på Nesøya har solgt eiendommen sin og flyttet til Grefsen. Nesøya savnes. Vi har ikke så mange aktive ungdommer, men de gjorde stor innsats i Adventsaksjonen med kr. 27.000 i innsamlede midler. Ellers et aktivt Katolsk Forum, samt verdens beste organist. En bibelgruppe på engelsk møtes på mandager.

Askim: Er i vekst (ca. 600 medlemmer - en del polske arbeidsinnvandrere). Bispevisitas i februar. Har gjennomført evangeliseringsuke, men den var lite besøkt. Selve evangeliseringsuken var imidlertid meget godt lagt opp. Strir med svært dårlig økonomi. Ber pent om at alle menigheter som kan hjelpe økonomisk, gjør dette.

Bergen: Vi har besluttet å ansette en ungdomsarbeider i 20% stilling, foruten en katekeseansvarlig. Det er blitt laget en brosjyre på polsk for polske arbeidsinnvandrere.

Drammen: Det arbeides veldig godt i menigheten. Vi har godt samarbeid med Bragernes kirke, med felles gudstjeneste på Palmesøndag, og vi deltar i uken for kristen enhet. Vi har bibelstudiegruppe med 22 deltagere. Menigheten har bestilt seks glassmalerier, og det nye orgelet er ferdigstilt og betalt. Tabernakelet settes nå bak alteret, hvilket blir mer hensiktsmessig i kirken. Diakon Fredrik Hansen som skal prestevies, skal ha sin første messe i St. Laurentius. Menigheten har et vietnamesisk og et filippinsk kor. Hver lørdag er det messe for polakker klokken 07.00. Aktiv ungdomsgruppe, Caritas-gruppe, ministrantlag, vietnamesisk dansegruppe mm. Stor aktivitet. Katekese: De vietnamesiske har et veldig flott opplegg.

Fredrikstad: Vi har fått ny prest: P. Van. Veldig aktivt ungdomslag. Vi har begynt med et profesjonelt menighetsblad. Katekesen har 150 barn og vi sliter litt med å ha nok kateketer og vikarer for disse. Vi har merket de nye polakker, og den polske messen en gang i måneden fylles med rundt 200 polakker. Generelt har søndagsmessebesøket økt.

Halden: Vi låner p. Van fra Fr.stad. Den daglige driften ivaretas av MR. MR-aktivitet: Ti møter samt interne arbeidsmøter. Messen på søndager er kl. 18.00. Man sliter med katekesen og mangler kateketer for de 14 barna. Vi har hatt to konvertitter i året som gikk. Det drives noe karitativ virksomhet. Ungdomsarbeidet fungerer ikke så godt. Bibelgruppe annenhver tirsdag, de andre tirsdagene er det Vesper. Har feiret Olsok med DnK.

Hamar: Litt unntakstilstand. Presten er sykmeldt og p. Arne Kirsebom er administrator. OKB har sendt prester til dem på søndagene. Mangler også for tiden organist. Menigheten er sammensveiset. Kirken er veldig kald på vinteren, så man innereder et lite kapell.

Haugesund: Veldig engasjert prest, som tar med folk fra kommuniteten sin til menigheten. Også et godt tverrkirkelig arbeid. Mye godt samarbeid gjennom Saligprisningenes fellesskap som sognepresten tilhører. Vi har fire kapellsteder - Sauda, Odda, Stord og Karmøy. Katekesen blir drevet av søstre fra Bergen ved hjelp av andre. Men menigheten preges av at det er store avstander. Mye reisetid for presten. Vi har bønnegrupper og Maria-novener.

Hønefoss: Store problemer, men mange polske arbeidsinnvandrere. Vi har mange filippinere og søstrene fra Vietnam som hjelper menigheten mye. Vi har hatt en vellykket evangeliseringsuke. Hvert år er det Olsokfeiring på Storøya (hvor St. Olav hadde sin barndom), og vi har fått lov til å sette opp et alter på øya. Vi har også en kapellmenighet på Fagernes. Ingen førstekommunikanter i år. Strever med katekese og ungdomsarbeid.

Kristiansand: På Sørlandet har vi nå begynt med vekkelse! Vi har gjennomført en svært vellykket evangeliseringsuke med 50 deltagere. På forhånd ble det blant annet sendt personlige brev til folk i menigheten. Det er over 2000 medlemmer i Kr.sand. Polakkene får evangeliet på polsk når de kommer inn i kirken. Det gjennomføres norskkurs og samtalekurs. Hvert år har man samarbeid med DnK under Olsok.

Larvik: Vokser vi også. Rundt 350 medlemmer. Trives i vår nye kirke. Vi har fått en katekesekoordinator, og da følger vi retningslinjene for katekesen samt et toårig løp for konfirmanter. Stadig nye barn til førstekommunion. Aktiv ungdomsgruppe. Vi har en stor budsjettsprekk grunnet at ferdigstillelse av kirken koster mer enn beregnet. Et litt vanskelig stadium mht. økonomien. St. Klara-søstrene fortsetter å ekspandere.

Lillehammer: Vi er i samme situasjon som Hamar, uten fungerende prest. Hver søndag kommer det en prest fra Oslo. Vi har ingen hverdagsmesser, men fine søndagsmesser. Kald kirke. Noen ganger glemmes det å slå på varmen, og man har hatt søndagsmesser med minusgrader i bygget. Man har kjøpt en leilighet i Lillehammer som nå står ferdigstilt og man håper at man snart får en prest som kan flytte inn der.

Lillestrøm: Vi har litt problemer, taklekkasje på kirken i Kongsvinger. St. Magnus begynner også å lekke. Vi er blitt pålagt å lage en rømningsdør i kirken. Det vil påløpe dagsbøter dersom det ikke skjer noe på området. Kjelleren skal bygges opp til blant annet undervisningsrom, men vi venter enda på godkjenning av planene. Barne- og ungdomsarbeidet fungerer bra. Nyevangeliseringuken skal gjennomføres i april. Det er engelskmesse kl. 14.00 på søndager, med stort oppmøte. Et eget engelsk-kor er startet opp. I menigheten har vi da vietnamesisk kor, filippinsk kor, tamilsk kor, vanlig norsk kor og et barnekor. De synger sammen i messen på St. Magnus-festivalen den 15. april. Man har begynt med messer på polsk, og fast messe på lørdag kveld. Menigheten har tre timer sakramentstilbedelse 3. og 4. fredag i måneden, i tillegg til den faste hver fredag.

Moss: St. Mikael i Moss har rundt 850 medlemmer (omlag 10% er opprinnelig norske). Det vi jobber mest med er et menighetsblad som kommer snart. Veldig mange nye polakker i området. Ungdomsgruppen er stort sett vietnamesisk, siden norsk ungdom som blir engasjert drar til Oslo, grunnet den korte avstanden.

St. Hallvard: Den største menigheten i Norge. Situasjonen er annerledes, en menighet på over 10.000 medlemmer er ganske uhåndterlig og utfordringene er enorme. Vi har nå en god og sunn økonomi, men bygninger og lokaler koster mye å vedlikeholde. Mange tungrodde utvalg, vanskelig å få folk til å være med i utvalgene. Evangeliseringsuken var meget vellykket, men kun 21 personer møtte.

Oslo - St. Olav: Går en travel vår i møte. Vi har 70 konfirmanter. Anslagsvis 60.000 polakker hører til menigheten, og man føler mye av de praktiske konsekvensene av dette. Askeonsdag var det f.eks. ikke mulig å komme ut eller inn av kirken, fordi det skulle arrangeres polsk messe like etter. Mye aktiviteter blant ungdom og nasjonale grupper. Det som mangler litt er aktiviteter for alminnelig norske medlemmer. MR-valg i mai som muligens ikke kjøres da, grunnet at man venter på nye MR-statutter. Et Caritas-utvalg er under opprettelse i menigheten.

Porsgrunn: Veldig aktiv menighet. På vei fra middels stor til stor menighet på 1200-1500 medlemmer. Skien er blitt nytt messested og har stort oppmøte - et klart behov er blitt møtt der. En veldig aktiv prest som har messe på Rjukan to ganger i måneden, og på Notodden en gang i måneden. Prestegården pusses opp, er nå ferdig innvendig. Det avholdes informasjonskurs, troskurs, ekteskapsforberedende kurs mm. i menigheten.

Stavanger: Vi jobber med kirkeutvidelsen i Stavanger og utvidet antall messesteder til fire. Vi håper å få til at det blir messe hver søndag til høsten på disse stedene. Økonomisk går det ganske godt med menigheten. Vi har 420 barn i katekese. Vi har hatt 61 til barnedåp og 3 til voksendåp i året som gikk. Mange aktiviteter.

Forøvrig:

NKKF: Vi har 200-300 medlememmer. Den 24. april er det et åpent møte i Prof. Dahls gate om innvandrerkvinner.

NUK: Mye skjer, blant annet er en sangbok under produksjon. 60-årsjubileum i august. Påskeleirer gjennomføres snart, men det er et problem når menigheter melder på konfirmanter for sent. Marta Bivand Erdal har sluttet, men ny er Ståle Wilhelmsen. Man har fått ny ungdomsprest, Andreas Rupprecht S.M., i ½ stilling.

OKB-ansatte: Godt miljø blant ansatte. Flere interne samarbeidsprosjekter. Vi jobber alle på spreng, men det går.

Ordensfolk: Minner om at ordenssøstrene har 150-jubileum til høsten. St. Josephsøsstrene innleder stafetten med messe fredag 5. oktober. Hver første fredag i måneden er det kallsmesse. SKON (Sekretariat for kvinnelige ordenssamfunn i Norge) vil lage en liturgi som sendes til alle menigheter og som man er fri til å bruke. Retrettsenteret er flyttet fra Nesøya til Grefsen, og OKB har overtatt Akersveien 6.

OKB v/Generalvikaren: Mye skjer i bispedømmet. Mye tar tid og krever ressurser. Vi har behov for mer arbeidskraft i bispedømmet, men har ikke nok plass. Mange prosjekter på gang med kirkebygg og menighetshus. Til sammen elleve byggeprosjekter som krever mye mer enn det vi klarer å få til for øyeblikket. Vi har overtatt Akersveien 6, og der skal presteseminaret holde til. Vi har en representasjonsplikt internt og eksternt, og vi blir invitert til en del offentlige tilstelninger. Mye bakgrunnsarbeide i forhold til myndighetene, ikke minst i forbindelse med medlemsregistreringen. Det arbeidet vi gjør for polakkene sparer vi det offentlig store summer for. Det er minst 60.000 polakker i Norge, mest sannsynlig mellom 100.000 og 180.000. St. Olav domkirke er forøvrig skilt ut som en egen enhet. Vi har også hatt besøk av brannvesenet i forbindelse med brannsikkerhet i kirken. OrgSys (databasesystemet for medlemsregistrering) fungerer nå helt, også for Midt- og Nord-Norge. Katolsk.no-sider for menighetene er nå klare. Man har 65 prester i bispedømmet, og ikke nok ressurser til å bemanne 20 sogn.

9. Orientering om OKBs regnskap

Kansellist Ulrik Sverdrup-Thygeson orienterte om regnskapet. Statstilskuddet var på ca. 12,7 millioner kroner og går opp for 2007, hvor det regnes med en 14-15 mill. kr. i statstøtte. Inntektene lå totalt på 18 mill. kroner. Annet: Sprekken i kontorutgifter skyldes stort sett implementeringen av OrgSys. Det må forøvrig påregnes større utgifter på Mariaholm til neste år.

10. Tema: Nasjonalsjelesorgen

Det ble informert om saksgangen. Målet er å gjøre opp status i de ulike menighetene med vektlegging på udekkede behov, og få frem konkrete ønsker til OKB/PRO.

Svein Marcussen (leder for MR i Sta. Birgitta i Fredrikstad) var invitert for å fortelle om menighetens arbeid blant de polske arbeidsinnvandrerne. Det er ikke kun polske borgere det er snakk om, da det er mange andre nasjonaliteter som har behov. Det er for tiden en voldsomt stor arbeidsmobilitet innen EØS og mange ønsker å bosette seg i Norge. Det er nok den største arbeidsinnvandring noensinne.

Svein Marcussen fortalte deretter mer detaljert om arbeidet og om den enorme interessen og oppmøtet på alle informasjonsmøtene i Sta. Birgitta menighet. (Se vedlegg 1 for utfyllende informasjon).

Det ble deretter holdt en kort menighetsrunde om nasjonalsjelesorgen:

Arendal: Mange forskjellige grupperinger. De filippinske har en egen gruppe som er veldig driftig samt en stor polsk gruppe. Det er 61 forskjellige nasjonaliteter til sammen. Menighetens medlemmer fra Burundi ble fremhevet som svært flinke. Internasjonalt utvalg er blitt stiftet. Dette fungerer veldig bra, med få unntak.

Asker & Bærum: Menigheten har mest norske medlemmer. Man finner forøvrig engelsktalende, vietnamesere og en del polakker. De nye polakkene ser man veldig lite til. Kun en gang i måneden når det er polsk messe. Menigheten har også en del filippinere, spesielt au-pairer. Vietnameserne har sitt eget råd og representant i MR. Gruppene er såpass integrerte at det kun er to store språkgrupper: norsk- og engelsk-talende.

Askim: Ca. 30% polakker 25% vietnamesere 10% nordmenn 10% kroater og 10 % filippinere. Filippinere og kroater går stort sett i sine egne messer en gang i måneden. Sognepresten forsøker å få alle med i de norske tilbudene, kjøre en enhetslinje, fremfor differensiering. En god del av polakkene har bodd lenge i Norge og går både i norske og polske messer. Katekese og barne- og ungdomsarbeid kjøres på norsk. Vietnameserne har egen kultur-/morsmålsgruppe. Forøvrig dukker mennesker fra alle grupper opp til de større fellesaktiviteter. Spesielt under byggingen av kirken og flyttingen fra den gamle kirken var det stor fellesskapsånd, men litt lite kontakt til hverdags. MR er godt sammensatt med en fra hver nasjonale gruppe. Katekesen drives i stor grad av vietnamesiske unge jenter som gjør en god jobb, men det er fremdeles behov for fordypning i troen. Polakkene har hatt stor betydning når det gjelder utbredelsen av hengivenheten til Den guddommelige Barmhjertighet. Kroatene har hengivenheten til Vårfrue av Dubrovnik. Disse fromhetsutøvelsene er åpne for alle og folk deltar mer og mer. Det er ikke så mange udekkede behov i menigheten blant de nasjonale gruppene, annet enn for de sist ankomne polakkene, ifølge sognepresten.

Bergen: Stort sett fem store grupper, franske, tamiler, polakker, vietnamesere og filippinere. Det er messe på alle disse språkene ca. en gang i måneden. Polsk messe to ganger i måneden. Representanter fra alle disse gruppene møter i søndagsmessen. Den polske gruppen forsøker å delta i det meste: dugnader, kor, kirkevask. De filippinske har eget kor og katekese, og driver kirkekaffen og andre sosiale aktiviteter. I MR er de fleste grupper representert. Polakkene har mer behov for prestetjenester. Egne observasjoner: Ikke så mye samarbeid gruppene imellom.

Drammen: Godt samarbeid mellom gruppene. Godt fremmøte. Vietnameserne mener at de må bruke vietnamesisk i sin trosfordypning. De polske forteller at mange barn ikke har vært til skrifte siden førstekommunion, men dette skyldes mye foreldrene. Troende fra Afrika og Burma er kommet, og representerer en utfordring for menigheten. Ministrantene er stort sett fra andre land enn Norge. Det er mye man må jobbe mer med, men daglig går det godt og menigheten er fornøyd.

Fredrikstad: De største gruppene er polakker, filippinere og vietnamesere. I det siste er det kommet flere fra forskjellige land i Afrika. Tre ganger i måneden er det messer på hhv. vietnamesisk, polsk og filippinsk. Felles menighetsfester fungerer veldig bra, men ellers er menigheten veldig segregert og det har ikke skjedd mye på området.

Halden: De største gruppene består av polakker, filippinere og vietnamesere. I MR er det også nå en fra Polen og en fra Filippinene. Det er ikke mange ekstra tilbud, men man har følelsen av at de fleste er godt integrert.

Hamar: De fleste av tiltakene som skjer i menigheten skjer i MR-regi. Katekesen foregår på norsk. Den polske gruppen har for tiden ikke noe tilbud. Det er vietnamesisk messe en gang i måneden. Det ble lagt frem et ønske om at PRO lager et hefte med messens faste deler på flere språk, f.eks. vietnamesisk/polsk/norsk/tagalog/latin.

Haugesund: Mange polakker menigheten. Filippinerne er veldig flittige med å holde vedlike sine tradisjoner og er veldig inkluderende. Polakkene er veldig sterke på dugnad. Ellers så er vi infiltrert i hverandre. Forøvrig ble det stilt spørsmålstegn ved hele integreringstanken: Er den norske messen viktigst? Er det galt å sette seg ned og prate med sine egne landsmenn på sitt eget morsmål når man treffes en gang i måneden? Kanskje er de polske messene viktigst siden flest går i disse? Man kan snu problemstillingen på hodet: - Hvor mange nordmenn går i polske messer? Forøvrig har menigheten plassproblemer.

Hønefoss: Filippinerne, polakkene og de norske har egne fester i kirkeåret. Kirkekaffen går greit med fordeling mellom gruppene. Det er behov for polske messer, da 2/3 av de som deltar i messen er polske. Vi har vietnamesisk prest, men ingen vietnamesere i menigheten. Presten har satt opp en statue av Vårfrue av Lavang og den 15. august feires behørig.

Kristiansand: Mange latinamerikanere, polakker, filippinere, vietnamesere, fra Kongo, Burundi og Rwanda og en del kristne irakere. Vi har et problem med de afrikanske og de irakiske fordi vi ikke har noen som kan betjene dem på deres språk. De latinamerikanske går mest i sine egne messer, mens de vietnamesiske gjerne går i den vanlige søndagsmessen, men vi trenger likevel vietnamesiske messer, da det er mange gamle vietnamesere som kom til Norge som gamle og ikke har lært seg språket. Stort sett så fungerer menigheten veldig bra.

Larvik: Har tre store grupper: Filippinere, vietnamesere og en sterkt voksende polsk gruppe. Messer finnes på de forskjellige språk, hver uke på vietnamesisk, polsk en gang i måneden, mens de filippinske nå forhandler om messe en gang i måneden på engelsk. All katekese foregår på norsk (evt. litt vietnamesisk). Vietnameserne er de flinkeste til å stille opp til dugnad mm. De polske arbeidsinnvandrerne kommer stort sett i messen én gang i måneden, mens de "gamle" polakkene stort sett møter opp hver søndag.

Lillehammer: Vi har ingen nasjonale "grupper". Alt går på norsk. De fleste er vel filippinske kvinner, gift med norske menn eller på vei til å gifte seg med norske menn. De hjelper hverandre og ordner opp mye selv, men de ønsker gjerne messe et par ganger i året på filippinsk. MR består av mange nasjonaliteter. Katekesen foregår på norsk. Ministrantene kommer fra mange land, inklusive Norge.

Lillestrøm: Utsatt til søndagen grunnet fravær.

Moss: Menigheten i Moss er i stor grad opprinnelig polsk, bestående av polske fanger som ble værende i Norge etter at de tyske troppene trakk seg ut etter andre verdenskrig. De polske messene var i ferd med å opphøre før den nye strømmen av polske arbeidsinnvandrere begynte. Den største og dominerende gruppen i menigheten er forøvrig vietnamesisk. Det er også en del kroater i menigheten. Sr. Agnes tar ansvar for filippinerne. Vietnameserne står for det meste av det daglige arbeidet i menigheten. Det er en del udekkede behov i forbindelse med de nye polske arbeidsinnvandrerne.

Oslo - St. Hallvard: Har store grupper polakker, tamiler og vietnamesere, med messer på mange språk i løpet av måneden. De ulike gruppene bidrar på samme måte som i de andre menighetene. Vietnameserne er utrolig flinke. MR er godt og bredt sammensatt, men problemet er å skaffe et 'MR-oppsett" på flere språk, som forklarer hva det innebærer å sitte i MR. Folk kan godt si ja fordi de er villige til å bidra, men så skjønner de ikke alltid hva som skal gjøres i MR. Dette er et behov som sikkert finnes i andre menigheter. Det ble også her ytret ønske om en flerspråklig messebok. Eritreerne har behov for sjelesorg på sitt språk. Opplæring i kulturforståelse og norsk språk for hva det betyr å bo i Norge er også et udekket behov. Forøvrig har menigheten invitert alle innvandrere til en messe i stavkirken på Bygdøy.

Oslo - St. Olav: Støtter forslaget om et flerspråklig 'MR-oppsett". Alt sammen i høymessen er veldig flerkulturelt. Messer på mange forskjellige språk. Hvor mye skal vi bevege disse miljøene for at det skal være kontakt mellom dem? Vi må også ha respekt for at de vil ha det på sin måte. Udekkede behov: Vi trenger et par ekstra kirker i Oslo.

Porsgrunn: Filippinere og vietnamesere er de største, mens polske og andre øst-europeiske vokser raskest. P. Pavels verk tatt fra nettet med dagens lesninger har vist seg veldig populært. Tidligere var evangeliet lest på vietnamesisk, men det er det nå slutt på etter vietnamesernes eget ønske. Vietnameserne er forøvrig meget aktive i menigheten, og feirer messens fester. Stort behov for tilbud til spansk- og fransktalende. Man savner også spanske bønner/lesninger for menigheten - muligens finnes dette på internett? [Dagens lesninger på spansk kan man finne på: www.evangeliodeldia.org - foruten lesningene på engelsk, portugisisk, nederlandsk, tysk, fransk, italiensk og arabisk. Ref. anm.]

Stavanger: Så mange som 98 forskjellige land er representert i menigheten. Vi tror at utviklingen vil vise mindre behov for nasjonale messer. Katekesen på vietnamesisk er det ikke behov for lenger, og den foregår nå på norsk. Man savner tospråklige messehefter, norsk/engelsk, norsk/polsk. Polakkene er en stor ressurs. Forøvrig tar alle i et tak når det gjelder kirkekaffe, pengeinnsamling, vasking, men vietnameserne er spesielt flinke. Høymesse på engelsk hver søndag, mange olje- og NATO-folk, og man har kateketisk tilbud på engelsk.

P. Arne Kirsebom: Nasjonalsjelesorgen er et av de vanskeligste temaene vi har. Det forandrer seg så fort og vi blir stadig overrasket over nye situasjoner og nye grupper. Det økumeniske har også en dimensjon. Vi bør også spørre oss om det kan komme en kollaps i DnK. Det kan da skje at vi får en større bevegelse tilbake til moderkirken. Er den norske katolikk også da en nasjonal gruppe? De største gruppene er polakker og litauere. Men vi har også personer fra Venezuela i relativt ung alder som stifter familie når de kommer til Norge. Det er behov for en mer permanent spansk sjelesorg. Kristne fra Irak er også en gruppe i vekst, og vi må være våkne på at det fortsatt kommer folk fra forskjellige land. Egentlig har vi veldig få prester i den nasjonale sjelesorgen, de fleste er sogneprester. I de spanske gruppene har det vært et frafall til andre grupper, slik som pinsevenner eller Jehovas vitner. Der har vi et behov som aldri har vært godt nok dekket. Det er også et behov blant de fransktalende fra Afrika. Vi er små ressursmessig sett og vi har lave inntekter, men biskopen er opptatt av vi denne gangen er litt frempå, slik at vi ikke mister folk. Vi har et stort plassbehov, for menighetssaler og rom generelt. Det ble nevnt at man i Latin-Amerika hadde mer tradisjon med 'multiplikatorarbeid": At presten utdanner de som skal utdanne andre - men for å gjøre dette trenger vi mer plass. Vi har mange ukjente utfordringer foran oss, og hvordan vi møter disse er det nesten umulig å ha et svar på, men vi må uansett ta imot innvandrere på en best mulig måte.

Svein Marcussen: Det er bedre å fokusere på én ting, enn å miste motet fordi vi tror vi må gjøre alt samtidig.

Maria Fongen: Ewa Bivand har sendt oss en brosjyre på polsk som med fordel kan bearbeides slik at den passer til hver enkelte gruppe. (Denne ligger på St. Pauls nettsider som forøvrig har mye informasjon på polsk. Se: http://bergen.katolsk.no/).

Hva hvis vi legger mer arbeid i Olavskultusen i Norge? Det å feire Olsok kan samle oss.

P. Oddvar Moi: Kanskje bør vi tone ned bekymringene med de tradisjonelle gruppene som f.eks. vietnameserne. Vi har klart integreringen rimelig godt, og det kommer stadig nye grupper til.

Ulrik Sverdrup-Thygeson gjorde PRO oppmerksom på en brosjyre tilgjengelig fra skattedirektoratet beregnet på polske arbeidstakere/arbeidsgivere. Denne kan godt legges ut i menighetene. Ta kontakt med kansellisten på tlf.: 23 21 95 00 for å få tilsendt brosjyrer. En versjon finnes også på nett: http://www.skatteetaten.no/upload/Miniguide/Miniguide-polsk.pdf

Deretter fulgte en kort generell diskusjon omkring temaet nasjonalsjelesorg. Det ble blant annet påpekt at et stort problem i de nasjonale gruppene ofte er ensomhet.

11. Nye MR-statutter

Biskopen redegjorde for tanken og ønsket bak en oppdatering av MR-statuttene, som blant annet skyldes at de må oppdateres i forhold til kirkeretten.

Liv Hegna: Hvis det blir en sammensetning mellom demokratisk valgte og utnevnte folk i MR, hvem skal da stemme? Skal begge grupper stemme? Forslag: Man dropper valg på MR-medlemmer, og alle utpekes, for da får man en homogen masse.

Alexander Golding: Valget bør skje på et fast tidspunkt for alle menigheter, slik at det blir lettere å holde oversikten. Rart at ikke konfirmanter kan være valgbare, når de faktisk kan stemme under MR-valg. Det bør også være enkelte valgte personer, da det kan være personer som sognepresten ikke kjenner til.

Biskopen: Sognepresten har all makt lokalt ifølge kirkeretten, men en person som har all makt har ikke all innsikt, derfor bør han ha et så representativt råd som mulig. Det norske element er kanskje nede på 15%. Dersom de skal avgjøre alt eller rådspørres, blir dette ikke riktig. Derfor kan sognepresten som har overblikk sørge for representativitet i forhold til andre grupper. Angående oppnevnte medlemmer/valgte medlemmer: Det kritiske element bør også ha en plass i MR, og representativitet i vår kultur forbindes med valg. Alle medlemmene i MR skal ha stemmerett pr. definisjon. Sognepresten skal ikke aktivt være med på å gi seg selv et råd. Hvis sognepresten får et råd, så trenger han ikke ta det, selv om det i 99% av tilfellene kan være klokt.

Forøvrig kom følgende frem under diskusjonen:

Det ble påpekt at stemmeretten ikke er godt nok definert i forslaget til MR-statutter.

At minst ¼ skal være valgt virker å være et litt lavt tall. Det ville vært mer naturlig at det sto at minst halvparten skal være valgt.

Hva med vararepresentanter og deres muligheter til å stemme? Det å få folk til å stille opp til et valg er vanskelig. Det er viktig å være litt nøktern: Hvordan kan dette tilpasses den enkelte menighet? Man bør være litt forsiktig med å være for bastant i kravene på det som legges på sognerådet.

Her ligger det også opp til en dannelse av legfolket. vi skal stille opp for Kirken vår.

Angående valg hvert annet år: Som medlem bør man belage seg på minst fire års arbeide. Det må nok ganske mye opplæring til før vi får folk med på det.

At halvparten skal være valgt, betyr legfolket, ikke nødvendigvis de geistlige. Alle menighetene må selv definere hvor mange foreninger o.l. som skal være med.

Biskopen: forslag til normalstatutter bør sendes til høring når disse er ferdig gjennomarbeidet og tilpasset.

Det virker som om dette blir en helt annen type menighetsråd enn det vi har idag. Hele innstillingen og opplegget er blitt forandret. Mange av de fremmedkulturelle faller utenfor, men man er nødt til å legge opp MR slik at alle grupper er representert.

Den letteste oppgaven er å ordne køen av villige som vil være med. Dersom det er noen som har erfaring fra foreningsliv eller politisk erfaring, vil de ikke sitte der som nikkedukker - de vil ha innflytelse. Problemet er å få folk til å stille opp.

Det ble foreslått at de (tre) som skal utnevnes blir utnevnt hvis de ikke allerede er representert i rådet.

Representanten må informeres om at han er sogneprestens tillitsmann.

Stemmerett tvinger folk til å mene noe. Derfor bør alle som sitter i rådet ha stemmerett, selv om de demografisk/juridisk ikke bør ha det. Hva med ansatte i menigheten? Bør de sitte i MR? Det kan hende at de blir veldig dominante i rådet, men samtidig bør de bli hørt.

Katarina Bungerfeldt (gjest og representant for Pastoralrådet i Stockholm): Hva hvis det ikke er nok prester til alle sogn? Da må man ha noe annet inn i ordningen. Det bør finnes regler for kapellråd også. Og det bør finnes en instans høyere opp dersom man vil klage. Eksempel: En menighet har polsk prest og en stor gruppe chilenske kommunister som blir ignorert - hva gjør man i en slik situasjon?

12. Forberedelse av nye PRO-statutter

For å øke representativiteten i PRO ble følgende modell for ny pastoralrådssammensetning foreslått av AU:

Biskopen ønsker fortsatt full menighetsrepresentasjon, tilstrekkelig med geistlige, ekstra representanter for de nasjonale gruppene, representanter for organisasjonene som opererer med medlemskap og ansattes representanter. De nasjonale representantene bør utnevnes av biskopen i samarbeid med nasjonale sjelesørgere og presteskapet forøvrig. Biskopen har ved tidligere anledninger også uttrykt at det kan være aktuelt for ham å utpeke noen representanter. Vi får da en modell som ser slik ut:

De andre gruppene vi har drøftet i forskjellige modeller, anbefaler biskopen følgende status:

• Bispedømmekontorer (Kateketisk Senter, Familiesenteret, Informasjonstjenesten, Tribunalet), tidsskrifter (Broen, St. Olav), råd og kommisjoner (Justitia et Pax, Kunstkommisjonen, etc.), samt undervisningsinstitusjoner kan møte som faginstanser (periti — eksperter) under kortere deler av PRO-møtene. Noen bør møte noen timer hver gang, andre kan komme ved særlige behov.
• Bevegelser bør fortrinnsvis virke i menighetene, og altså ikke få egen representasjon.
• Caritas ønskes representert så snart organisasjonen blir medlemsbasert.

Biskopen ønsker i fremtiden et mindre AU med forslagsvis 5 representanter + 2 varaer som kun trekkes inn ved forfall.

Kirkerettens forskrifter for pastoralråd må være ivaretatt (se vedlegget):

Biskopen presiderer PRO, innkaller til møtene og gjør innholdet i disse kjent.

PRO skal under biskopens ledelse arbeide med å undersøke, vurdere og foreslå praktiske konklusjoner om de ting som har å gjøre med de pastorale oppgaver i bispedømmet.

PRO skal reflektere legfolkets sammensetning i forhold til yrker, geografi, sosial bakgrunn og funksjon i Kirken.

PRO-medlemmene som velges eller utpekes må være i full enhet med Kirken og være personer med en fast tro, god livsførsel og god dømmekraft. De utnevnes etter de forordninger biskopen fastsetter.

PRO-medlemmene består av geistlige, personer som lever et gudviet liv og særlig legfolk.

PRO har kun rådgivende votum.

De andre modellene som har vært oppe til vurdering i AU ble kort presentert.

Tanker og spørsmål fra PRO-representantene:

Hvorfor skal det være prester i et legmannsråd? Svar: Det het Legmannsrådet tidligere, men nå skal hele bispedømmet være representert i PRO. Kirkeretten fastslår at legfolk skal være særlig representert.

En utvidelse med nasjonale grupper er bra. Varighet og når skal de møtes? To ganger i året er bra. Hvis det er gjennomførbart hadde det vært bra med 3 dagers-møter (to overnattinger). Med to kvelder får man mer tid til å snakke om forhold i egen menighet.

Det hadde vært fint om biskopen velger ut et AU han vil jobbe sammen med. Man kan godt ha tre dager, men ha litt flere arbeidsøkter. Fint å ha med de store nasjonale gruppene, men man bør også ha en fra en liten minoritet som irakere, eller fra et afrikansk land.

Generalvikaren minnet om at man ikke har en homogen masse katolikker i Latin-Amerika.

Det er en idé å påvirke nasjonale representanter i MR til å stille til PRO-valg.

Katarina Bungerfeldt: Det er viktig at de som er med i bevegelser ikke bryter ut av menighetsengasjementet bare for å være med i sin bevegelse.

Biskopen: Angående bevegelser - det er færre av dem i Norge enn i Sverige. Der vil jeg være formalistisk: De som er prester og har evige løfter representeres gjennom prester/ordensfolk, de som er legfolk skal representeres gjennom menighetsrepresentantene.

De som er i AU kan jobbe på de fem arbeidsområder i stedet for A-punkter etc. Da kunne vi få et målrettet og strukturert arbeid. Det bør kanskje legges ekstra vekt på kompetanse og livserfaring.

Hvor ofte bør PRO møtes? Det er veldig arbeidskrevende for AU å forberede et PRO-møte, det hadde vært bedre å ha et utvidet PRO-møte, men kun én gang i året. Og at valgperioden settes til fire år.

To år er veldig lenge når man har mange jern i ilden.

Gjenvalg er mulig. Kanskje man kan tenke seg en modell hvor halvparten om gangen blir valgt. AU kan også ha en utskiftning.

Bungerfeldt: Det er først etter en viss tid at man begynner å bli kjent med hele bispedømmet. Fire år er slik sett en fordel.

Det ble foreslått at AU tar kontakt med ledere for nasjonale grupper i menighetene. Dersom AU tar kontakt med dem, så får vi representativitet, fordi de er i Kirken. Altså, å bare ha kontakt med selve Pastoralrådet.

Det ble påpekt at det ikke alltid er så enkelt at en gruppe bare har en leder.

Biskopen: De som blir valgt bør være i mental beredskap for at PRO blir supplert med utnevnte nasjonale representanter. En redaksjonskomité kan jobbe med biskopen og legge frem en endelig versjon.

Det er også snakk om representativitet mellom kjønn.

Deretter ble Angelus bedt og saken avsluttet.

13. Andre saker meldt til PRO

Fra Liv Hegna: Forslag om at det skal være MR-valg på samme helg for alle menigheter. Det blir mer fokus dersom det blir én bestemt helg alle kan se frem mot og forberede. Det kan øke deltagelsen. Økt fokus vil gi bedre resultat. Dette er drøftet i St. Olav menighet og vi tror det kan bli bra.

Det kan være en idé med en viss fleksibilitet slik at man kan velge mellom to helger.

Det kom mye støtte til forslaget og det ble foreslått at valgene foregår før sommerferien og at man ikke tiltrer momentant.

Det ville vært til stor hjelp om man velger PRO-representanter samtidig.

Deretter ble det stemt: 24 var for, ingen var mot, og det var en blank stemme.

April er foreslått som måned. Biskopen avgjør dette.

Det oppmuntres til at MR-valg skjer før sommeren. Generalvikaren sender følgende ut i sine meddelelser: Biskopen ber om at MR-valg skjer før sommeren.

14. Valg av valgkomité

Det skal velges et nytt AU, og vi trenger en ny valgkomité. De personene som sitter i valgkomitéen kan ikke selv stille til AU. Det har vært tradisjon at valgkomitéen kommer på det første PRO-møte.

Modesto Ocampo, Henri Maatje og Ellen Berle meldte seg. De ble valgt ved akklamasjon.

15. Eventuelt

Maria Fongen spurte om det kunne være mulig å etablere et senter for kontinuerlig eukaristisk tilbedelse i OKB.

Biskopen var positiv til forslaget, men visste ikke helt hvor det kunne være kapasitet til det. Ingvild Sjo mente at kommuniteten til p. Irek Zielinski som snart kommer til landet muligens vil gjøre dette.

16. Evaluering av møtet

Det var forberedt to skriftlige spørsmål, men det ble kun tid til muntlig presentasjon av svarene til det første spørsmålet:

Hvilket utbytte har du personlig eller din menighet/organisasjon hatt av å være representert i PRO?

Eric Sundt Johannesen (Moss): De to siste møtene har vært veldig konstruktive og strukturerte. Fra å være lunken er jeg gått over til å bli veldig positiv.

Modesto Ocampo (Lillestrøm): Vår menighet gjennomgår stadig hva som skjer i PRO, slik at medlemmene i St. Magnus klarer å følge utviklingen i hele bispedømmet. En fin erfaring å kunne representere hele menigheten.

Oddvar Moi (Prester/diakoner): Det er naturlig og fint at en helt vanlig prest kan lytte til hva som skjer i menighetene.

Ellen Berle (Bergen): For meg har disse to årene vært en læretid og jeg har begynt å komme litt inn i det.

Frøydis Gustavsen (Oslo - St. Hallvard): Veldig lærerikt å være med i denne perioden. Det tar noe tid før man kan være med helt og bidra. Etter hvert som man er med, så ser man også sammenhengen mellom tingene. Personlig er det veldig givende.

Gerda Siring (Arendal): Mine seks år er utgått. Den første tiden var det mindre nytte av det, for å få full nytte av det må man være med i flere år, tror jeg. Nyttig å ha en bred erfaring fra livet. Veldig givende år. Spørsmålet om nasjonalsjelesorgen har også gitt meg anledning til å ha kontakt med disse gruppene.

Marit Bruce (NKKF): Det har vært veldig greit å være bindeledd. Nå har jeg sittet tre perioder/ seks år.

Henrik Holm (OKB-ansatte): Det er veldig viktig at vi ansatte også er her - ikke nødvendigvis for å bidra så mye, men for å motta og høre om hva som foregår.

Margaret Aanonsen (Kristiansand): Veldig interessant å høre om ting i andre menigheter, som f.eks. fra Sta. Birgitta.

Rannveig Maria Bårnes (Asker og Bærum): Det har vært en læreperiode med mye å ta med seg. Personlig har jeg hatt utbytte av det.

Sr. Marie-Kristin Riosianu (Ordensfolk): Bortsett fra å undersøke hva SKON ville jeg skulle si, så har jeg ikke gjort så mye annet. Men det har vært spennende og fint.

Sr. Katarina Hodyr (Ordensfolk): Fint å få innsikt i problemene og ta de forskjellige intensjonene med tilbake til våre fellesskap.

Alexander Golding (NUK): Det mest spennende er å høre det som skjer i menighetene. Personlig er det først og fremst et møte med mennesker, bygge en kontaktflate, drikke vin, spise god mat. Gamle, hyggelige mennesker.

P. Carlo Le Hong Phuc (Prester/diakoner): Postivt å være sammen med dere, og åpenheten mellom prester og legfolk er viktig. Det er viktig at folk engasjerer seg i Kirken i forkynnelsesoppgaven.

Heidi Øyma (NUK): Fra NUKs side er det viktig å være i PRO pga. de helt konkrete ting som tas opp i PRO. Personlig utbytte: Veldig greit å være ung i en forsamling.

Nikoline Myklevik (Lillehammer): Jeg har lært veldig mye.

Kari Berle (Stavanger): Personlig er det blitt kjekkere og kjekkere å komme på møtene. Veldig bra å høre fra andre menigheter. Veldig interessant å følge med i Kirken.

Ole-Petter Haugdal (Hamar): Gledelig å være her og det gir godt innsyn i hva som skjer i Den katolske kirke. Mange ting som vi har tatt opp burde jeg kanskje stressa mer med å viderebringe - så hvor nyttig det har vært for menigheten, vet jeg ikke.

Katarina Bungerfeldt (Stockholm Pastoralråd): Veldig intensivt møte. Meddelelsesrunden var veldig bra. I Sverige gjør vi det på dekanatsnivå. Deres entusiasme er veldig artig å se. Vi forsøker å få til at det på alle MR-møter står nytt fra PRO på programmet. Jeg tror på fire år som mandatsperiode. I Sverige velges PRO-representanten av MR og sogneprest og dette fungerer veldig godt, spesielt dersom man trenger ny representant i midten av perioden.

Ingrid Hamberg (Porsgrunn): Det har vært veldig interessant og nyttig. Ønsker en kveld ekstra for å få enda mer kontakt. Rapportering tilbake til menighet kan skje på nyttig vis gjennom menighetsblad.

Berit E. Andersen (Halden): Kjempespennende. Fint å høre hvordan andre har det.

Biskopen Bernt Eidsvig: Jeg gleder meg nå til PRO hver gang, og håper så mange som mulig av dere stiller til gjenvalg - og blir valgt.

Helga Ingvaldsen (Drammen): Veldig lærerikt og veldig lett å gli inn. For meg som bare har vært katolikk i fem år har det vært veldig nyttig. I menigheten har de også satt pris på nyheter fra PRO.

Inger Th. Sannes-Müller (Larvik): Litt utakknemlig jobb å gjenta alt det de andre har sagt. Det har vært lærerikt også for meg.

Generalvikar Arne Kirsebom: Det er en spennende prosess man er med på på flere plan. Jeg setter veldig pris på disse møtene.

Ingvild Sjo (Haugesund): Kjekt, men jeg har litt dårlig samvittighet mht. det å bringe videre det som skjer. Telefonmøtet med AU fungerte godt, bedre enn å bruke så mye tid på reise til et AU-møte.

Henri Maatje (Fredrikstad): Mye mer stoff, og man blir avhengig av det. Har vært med i mange år siden Legmannsrådet. Advarer de som er nye - dette gir avhengighet. Forøvrig savner jeg de nordiske samarbeidsmøtene.

Leder Maria Fongen (Askim): Det har vært utrolig berikende selv om jeg ikke liker byråkrati. Det har derfor vært en hjertesak for meg å redusere byråkratiet i PRO og gjøre oss mer bevisste på å opptre som aktive troende. I ledervervet har det tatt litt tid å venne meg til overraskende innspill fra ymse kanter. Dersom jeg i starten virket brå eller avvisende, så ber jeg om unnskyldning for det. Det siste året har det begynt å bli moro!

Maria Fongen rettet en hjertelig takk til alle, spesielt til biskop Bernt Eidsvig, generalvikar Arne Kirsebom, og Sveriges representant Katarina Bungerfeldt, samt til alle andre som bidro. Takk til PRO-representantene for innsatsen i perioden, det har vært berikende å bli kjent med hver enkelt.

Møtet ble avsluttet med en kort bønn og biskopens velsignelse.