Beredskapsplan

FORORD

Alle overgrep mot barn, ungdom og voksne er alvorlige foreteelser. Kirkens overhyrder må ta tidlige faresignaler alvorlig og reagere på disse. Ved å reagere på tidlige faresignaler, kan man forebygge mulige overgrep. Som biskop er det min oppgave å beskytte Kirken mot prester som svikter sitt kall til å være gode hyrder, eller mot andre kirkelig ansatte eller frivillige som misbruker det tillitsforhold de har overfor barn og unge.

Den nordiske bispekonferanse har bestemt at det er hvert enkelt bispedømmes ansvar å utarbeide egne handlingsplaner mot seksuelle overgrep i Kirken. I Oslo katolske bispedømme har vi med dette dokument en slik plan.

Beredskapsplanen har praktiske og pastorale anvisninger for kontakten med og omsorgen for offeret og vedkommendes familie. Denne side ved beredskapen må alltid tas svært alvorlig.

Når det gjelder de sivilrettslige sider, er vi som Kirke fullt ut forpliktet av norsk lov. I forhold til indrekirkelige anliggender er kirkerettens bestemmelser klare.

Det har også vist seg at falske anklager forekommer. Vi må være på vakt mot slike eventuelle falske anklager og med pastoral omsorg forsvare dem som rammes. Både overgrep og falske anklager kan skade mennesker for livet. Beredskapsplanen skal sikre begge parter tilstrekkelig rettsvern, oppfølging og omsorg.

Med dette dokument er ikke siste ord sagt om hvordan man skal møte saker av denne karakter. Sammen med resten av samfunnet må Kirken stadig søke å forbedre sin reaksjon på seksuelle overgrep mot barn, unge og unge voksne.

Det er mitt håp at beredskapsplanen også skal skape trygghet for den majoritet av prester som etterlever de idealer som Kristus la for embetet, og for alle ansatte og frivillige som utfører sin tjeneste i troskap mot Kirkens oppdrag.

Jeg takker Pastoralrådet for å ha tatt initiativ til utarbeidelse av beredskapsplanen som fra og med dags dato gjøres gjeldende som instruks for Oslo katolske bispedømme.

Oslo, den 17. februar 2003
+ Gerhard Schwenzer
biskop