Beredskapsplan
VEDLEGG I - SKADEVIRKNINGER OG DEFINISJONER
I.1. Innledning
Seksuelle overgrep eller krenkelser finner sted uavhengig av kjønn og alder og i alle varianter av relasjoner. Ikke bare jenter og kvinner, men også gutter og menn kan bli utsatt for seksuelle overgrep.
Den som begår seksuelt overgrep i en kirkelig sammenheng misligholder sitt ansvar overfor et medmenneske, overfor menighet, biskop, bispedømme og ikke minst overfor Gud.
Overgrep medfører alvorlig skade for offeret, både åndelig, psykisk, følelsesmessig og sosialt både på kort og lang sikt. Overgrep skaper forvirring og fortvilelse i omgivelsene og det skader Kirkens omdømme lokalt og i verden.
Virkningene varer ofte hele livet, men de kan slå ut på forskjellig måter i den enkeltes livsløp. Der er egentlig ingen grenser for hvordan skadene kan komme til uttrykk.
Det finnes mye faglitteratur som beskriver svært omfattende symptomer og skadevirkninger etter overgrep. Bl.a. beskrives hvordan overgrep fra en autoritetsperson; utøvelsen av fysisk og /eller psykisk vold, hemmeligholdelsen m.v. kan føre til alvorlige forstyrrelser av anklagerens personlighetsutvikling og senere seksuelle adferd.
I.1.1 Hva gjør seksuelle overgrep med et menneske? Symptomer og skader
Det finnes ikke enkle svar i arbeidet med mennesker. Det gjør det heller ikke i overgrepssaker. Hvordan det enkelte menneske reagerer etter å ha vært utsatt for seksuelle overgrep, kommer an på en rekke faktorer, men skyldfølelsen er felles hos de fleste utsatte.
Tradisjonell tenkning innenfor temaet tilsier at seksuelle overgrep utløser en krise som uansett medfører smerte - fysisk og / eller psykisk. Dette er en sannhet uten andre begrensninger enn at ikke alle som har vært utsatt for seksuelle overgrep viser umiddelbare tegn på skadevirkninger.
Smerten kan gi seg ulike utslag, og ikke minst skape mange forvirrende og motstridende følelser hos den som blir krenket. Mye av dette kan være vanskelig å forstå - både for anklageren og for den som skal hjelpe.
I.1.1.1 Signaler; psykologiske og adferdsmessige
- Angst for å delta i kirkelige sammenhenger
- Avansert seksuell adferd / avansert seksuelt språk
- Med dette menes at barnet gjennom oppførsel og / eller språk, viser en kunnskap om seksualitet som barnet vanligvis ikke har i den alderen. Det er adferd som uansett har sammenheng med en seksuell virkelighet barnet ikke fullt ut forstår rekkevidden av. Voksne mennesker bør reagere på denne adferden ved å fortelle barnet hva det signaliserer, og hva det risikerer å bli utsatt for. Vær forberedt på at det under en slik samtale kan komme frem at barnet faktisk er misbrukt.
- Depresjon
- Det tause barnet
- Han eller hun sier ikke noe - om noe
- Fremtoning preget av skam og skyld
- Både måten å snakke på og kroppsholdning viser at barnet er preget av en "unnskyld-at-jeg-er-til"-holdning.
- Generell, udefinerbar angst
- Ildspåsettelse
- Konsentrasjonsvansker
- Plutselig adferdsendring
- Prostitusjon
- Påfallende frykt for berøring
- Seksuelle identitetsproblemer
- Seksuelle overgrep
- Barn kan allerede i barnehagealder utsette andre barn for seksuelle overgrep. Dette er et svært tydelig signal. Barn som krenker andre barn kan ofte selv ha vært utsatt for overgrep.
- Stoff- og alkoholmisbruk
- Tegn på bestikkelse
- Mye penger / nye klær. Dette kun i tilfeller hvor barnet plutselig og over tid har mer klær og penger enn hva det har hatt tidligere.
- (trusler om) Selvmordsforsøk
- Tvangsmasturbering
- Tvangsvasking
- Voldsomme mareritt
I.1.1.2 Medisinske og kroppslige symptomer
- Graviditet hos unge jenter
- Kjønnsykdommer
- hos barn og unge som alderen tatt i betraktning ikke skal ha seksuell samhandling med andre
- Konstant kvalme
- Konstante muskelspenninger
- Plutselig vekttap eller vektøkning
- Selvbeskadigelse
- Eksempler på selvbeskadigelse kan være å nekte seg selv mat, skrape eller kutte opp huden, tvangsvasking med sårhet som resultat, rusmisbruk og prostitusjon.
- Spiseforstyrrelser
- Uforklarlige magesmerter
I.1.1.3 Hvem kan utsettes for seksuelle overgrep? Risikofaktorer.
Seksuelle overgrep forekommer i alle samfunnslag og i alle miljøer. Alle kan rammes. Ofte er det et spørsmål om tilfeldigheter: man er på feil sted til feil tid.
Ofte har personer som krenker barn selv blitt utsatt for overgrep som barn.
Mennesker som har vært utsatt for overgrep fortrenger ofte opplevelsene.
Barn som tidligere har vært utsatt for overgrep kan bli rammet igjen. Dette kan skyldes at de bor i miljøer der de seksuelle grensene mellom barn og voksne er uklare eller at barnet oppfordrer til seksuell samhandling med sin måte å være på.
I.2. Definisjoner
I.2.1 Seksuelle overgrep
"Seksuelle overgrep" er en samlebetegnelse. Følgende generelle definisjon av seksuelle overgrep i forhold til barn og unge brukes ofte i faglitteraturen:
"Med seksuelle overgrep eller seksuell utnytting mener vi at avhengige og utviklingsmessig umodne barn og ungdommer trekkes inn i seksuelle handlinger som de ikke helt forstår, som de ikke kan komme seg ut av, eller som de ikke har tilstrekkelig kunnskap eller erfaring til å gi sitt begrunnede samtykke til, eller som krenker familierollens sosiale tabuer." (Kempe 1980. Gjengitt fra heftet "Seksuelle overgrep mot barn", Sosialdepartementet 1992).
Seksuelt overgrep i forhold til barn er det når noen:
- med hensikt berører et barns kropp for å oppnå seksuell opphisselse eller seksuell tilfredsstillelse for barnet eller personen selv;
- masturberer i nærvær av et barn;
- blotter seg eller foretar annen seksuell handling i nærvær av et barn for å oppnå seksuell opphisselse eller tilfredsstillelse, eller foretar dette i den hensikt å true eller skremme barnet; og
- utnytter et barn seksuelt, inkludert å tillate, oppmuntre eller oppfordre et barn til prostitusjon eller andre seksuelle handlinger som nevnt ovenfor med vedkommende eller med andre personer, dyr eller ting. Det omfatter også det å gjøre opptak på video, film, lydbånd og lignende, posere eller foreta annen handling som innebærer fremvisning av et barns kropp for å oppnå seksuell tilfredsstillelse.
Generelt er seksuelle overgrep straffbare forhold som omfattes av straffelovens kap. 19 "Seksualforbrytelser". Etter den norske straffeloven er all seksuell omgang med barn under 16 år i utgangspunktet straffbart, uten hensyn til om barnet samtykker eller selv tok initiativet. Seksuell omgang med personer som er eldre enn 16 år, er ikke straffbart i seg selv, men kan være det når det foreligger misbruk av stilling eller tillitsforhold. Nærmere redegjørelse om straffelovens bestemmelser står i Vedlegg II Lovverket.
I.2.2 Grenseoverskridende seksuell adferd
Med "grenseoverskridende seksuell adferd" forstås "Uønskede seksuelle tilnærmelser, oppfordringer om seksuelle tjenester, verbal eller kroppslig adferd av seksuell natur som oppleves som ydmykende og/eller invaderende, skaper utrygghet, og eventuelt brukes som pressmiddel. Slik uønsket seksuell adferd eller oppmerksomhet innebærer at et individs integritet blir krenket og at de grenser vedkommende har trukket omkring seg selv ikke blir respektert". (Utredning fra et utvalg nedsatt av bispemøtet i Den norske kirke, Oslo 1996: "Retningslinjer og prosedyre for behandling av saker der det rettes anklage mot vigslet kirkelig medarbeider om seksuelt misbruk og/eller grenseoverskridende seksuell adferd").
Slik grenseoverskridende seksuell adferd rammes vanligvis ikke av straffelovens bestemmelser.
I.2.3 Aldersgrenser
Myndighetsalderen i Norge er 18 år, og alle personer under 18 år defineres som "barn" etter norsk lovgivning. Som tidligere nevnt er den seksuelle lavalder etter norsk straffelov 16 år. Kirkeretten setter en aldersgrense på 18 år i definisjonen av "minores" i straffesammenheng.
I.2.4 Fellestrekk hos overgripere som forgriper seg på barn
I en veileder utgitt av Sosialdepartementet i 1992 beskrives visse felles trekk som kan karakterisere overgriperen selv om det ikke er funnet noen karakteristisk personlighet for overgripere som sådan:
"Voksne som forgriper seg på barn kan ha fått sin egen følelsesmessige integritet forstyrret eller ødelagt som barn. Mange er selv blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen eller de har levet i familier der seksuelle overgrep foregikk. De kan også ha vært utsatt for mishandling og eller omsorgssvikt. Deres barndom har gitt dem mangelfull mulighet til å utvikle seg på områder som er sentrale for å kunne etablere gode mellommenneskelige relasjoner. Det gjelder avhengighet, nærhet innlevelsesevne, seksualitet, makt, moral, kontroll og aggresjon. De kan beskrives som følelsesmessig sett umodne"
"De fleste som forgriper seg på barn, benekter dette når de konfronteres med sine handlinger?. Overgriperne har som regel meget sterke psykiske forsvarsmekanismer, slik at de heller ikke overfor seg selv kan innrømme hva de har gjort. Handlingene blir bortforklart og bagatellisert" (sitat fra p. 18 )
