Beredskapsplan

VEDLEGG II - LOVVERKET - NORSK LOVGIVNING

II.1. Straffeloven

Generelt er seksuelle overgrep straffbare forhold som omfattes av straffelovens 19. kapittel. «Seksualforbrytelser».

Straffelovens bestemmelser skiller mellom forskjellige straffbare seksuelle overgrep. Disse betegner handlinger av forskjellig art og alvorlighetsgrad, som bl. a. har betydning for hvor lang straff handlingene kan medføre (strafferammer) og hvor lang straff overgriper faktisk blir idømt (straffeutmålingen). Strafferammen har i sin tur betydning for når forholdet foreldes. Adgangen til å reise straffesak bortfaller (foreldes) en viss tid etter at den straffbare handling er begått. Jo høyere strafferammen er, jo lengre blir foreldelsesfristen.

Den seksuelle lavalderen er 16 år. All seksuell omgang med barn under 16 år er i utgangspunktet straffbar. Seksuell omgang med personer som er eldre, er ikke straffbar i seg selv, men kan være det om det for eksempel foreligger misbruk av stilling eller tillitsforhold.

I avsnittene nedenfor behandles de aktuelle strafferettslige bestemmelser i forhold til visse handlinger:

II.1.1 Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd

Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd omfatter bl.a. blotting, anstøtelige bevegelser eller ordbruk. Slik atferd er straffbar etter straffeloven § 201 når den skjer på offentlig sted og enten i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det, eller i nærvær av eller overfor barn under 16 år. Strafferammen er bøter eller fengsel inntil 1 år.

II.1.2 Seksuell handling

Seksuell handling er handling som foretas med noen, f.eks. beføling eller berøring av kjønnsorganer eller bryster enten det skjer utenpå eller innenfor klærne. Slik seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det, er straffbar etter straffeloven § 200, første ledd med bøter eller fengsel inntil 1 år. Når slik seksuell handling foretas med barn under 16 år, er straffen etter § 200, annet ledd fengsel inntil 3 år. Den som forleder barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd som nevnt under 1.1 kan straffes med fengsel inntil 3 år. I de tilfelle som er nevnt i § 200, annet ledd, kan fengsel inntil 6 år idømmes dersom den skyldige tidligere har vært straffet etter denne bestemmelsen eller etter §§ 192, 195, 196 eller 199 (se nedenfor) eller hvis handlingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 6 år idømmes.

Ved avgjørelsen av om det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, legges det vekt på hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

II.1.3 Seksuell omgang

Seksuell omgang er seksuell handling som er mer omfattende enn det som er nevnt i nevnt i 1.2, for eksempel beføling inne i en annens kjønnsorgan eller masturbering av en annens kjønnslem. Samleie er definert i straffeloven § 206, som sier at når bestemmelsene i kapittel 19 bruker uttrykket samleie, menes vaginalt og analt samleie. Med samleie likestilles også innføring av penis i munn og innføring av gjenstand i skjede eller endetarmsåpning. Når seksuell handling er foretatt overfor barn under 14 år, likestilles også innføring av penis inn i og mellom de store og små kjønnslepper med samleie.

Seksuell omgang straffes strengere dersom den gjennomføres med barn under 14 år enn med barn under 16 år.

Etter straffelovens § 195 straffes seksuell omgang med barn under 14 år med fengsel inntil 10 år. Dersom samleie har funnet sted, skal straffen være minst 2 år.

Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom

handlingen er begått av flere i fellesskap
handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte
handlingen er foretatt overfor barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep
den skyldige tidligere har vært straffet etter denne bestemmelsen eller etter § 192, eller
fornærmede dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. Seksuelt overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom regnes alltid som betydelig skade på legeme eller helse.

Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld.

Seksuell omgang med barn under 16 år (men over 14 år) straffes etter straffelovens § 196 med fengsel inntil 5 år. Under de samme omstendigheter som er nevnt i a) til og med e) i § 195, kan fengsel i inntil 15 år idømmes. Heller ikke etter denne bestemmelsen utelukker villfarelse om alder straffeskyld, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte.

II.1.4 Voldtekt

Voldtekt er når noen skaffer seg seksuell omgang med vold eller ved truende atferd, eller har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller ved vold eller truende atferd får noen til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv. Uttrykket "truende atferd" omfatter alle former for trusler - både dem som skaper frykt for noens liv og helse og dem som ikke gjør det. Grensedragningen beror på omstendighetene, men både anklagerens alder og forutsetninger for øvrig er momenter av betydning. Er anklageren mindreårig, eller på annen måte sårbar i forhold til gjerningsmannen, vil det normalt kreves mindre enn overfor andre grupper fornærmede. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om vedkommende var under 14 år.

Etter straffeloven § 192 straffes voldtekt med fengsel i inntil 10 år. Dersom voldtekten innebærer samleie, eller den skyldige har fremkalt en tilstand der offeret er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, er minimumsstraff 2 år.

Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom

voldtekten er begått av flere i fellesskap
voldtekten er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte
den skyldige tidligere er straffet etter denne bestemmelsen eller etter § 195, eller den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. Seksuelt overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom regnes alltid som betydelig skade på legeme eller helse.

II.1.5 Misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold

Den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, straffes etter straffeloven § 193 første ledd med fengsel inntil 5 år.

Begrepet "stilling" omfatter ikke bare stilling i rent yrkesmessig forstand, men mer generelt det å stå i en overordnet posisjon i forhold til fornærmede. Den seksuelle omgangen må finne sted mens gjerningspersonen var i en slik posisjon.

Uttrykket "avhengighetsforhold" omfatter ulike former for personlig avhengighet i forhold til gjerningspersonen, for eksempel emosjonell eller økonomisk avhengighet.

Straffealternativet "misbruk av tillitsforhold" vil nok ofte overlappe de to andre alternativene, men vil kunne få selvstendig betydning hvor tillitsforholdet ikke skyldes gjerningspersonens stilling eller et personlig avhengighetsforhold, men for eksempel lureri eller andre former for manipulasjon. Uttrykket er bl. a. ment å kunne ramme en del av de forhold som i tidligere straffelov ble vurdert som "særlig underfundig adferd."

II.1.6 Utnyttelse av psykisk lidelse eller psykisk utviklingshemming

Den som skaffer seg eller andre seksuell omgang ved å utnytte noens psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming straffes etter straffeloven § 193, annet ledd med fengsel i inntil 5 år.

Bestemmelsen omfatter både dem som er varig psykisk utviklingshemmet og dem som midlertidig lider av en psykisk forstyrrelse. Det avgjørende er om vedkommende befinner seg i en slik situasjon på overgrepstidspunktet.

II.1.7 Seksuell omgang med slektning eller med fosterbarn, pleiebarn mv.

Seksuell omgang med slektning eller med fosterbarn, pleiebarn mv: Straffeloven har i § 197 bestemmelser om straff med fengsel inntil 5 år for seksuell omgang med slektning i nedstigende linje (barn, barnebarn). Som slektning i nedstigende linje regnes biologiske og adopterte etterkommere.

Etter straffeloven § 198 kan den som har samleie med bror eller søster straffes med fengsel inntil 1 år. Straff kommer ikke til anvendelse på personer under 18 år.

Etter straffeloven § 199 kan den som har seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt straffes med fengsel inntil 5 år. På samme måte straffes den som skaffer en annen seksuell omgang med noen som han selv står i et slikt forhold til.

II.2. Regler om etterforskning av og påtale i straffbare forhold

II.2.1 Ubetinget offentlig påtale

I saker som gjelder de straffbare forhold som er nevnt under 1. er det ubetinget offentlig påtale, dvs. at det ikke er nødvendig med noen anmeldelse fra fornærmede for at politiet skal starte etterforskning og at det anlegges straffesak mot gjerningsmannen. Politiet kan få kjennskap til saken gjennom f.eks. tips, og vil da på eget initiativ kunne sette i gang etterforskning. I mange tilfelle vil imidlertid ikke politiet få kjennskap til saken uten etter en anmeldelse fra fornærmede eller foresatte. Når saken først er anmeldt, skal den strafferettslige etterforskningen overlates til politiet, og andre skal ikke foreta etterforskning som kan forstyrre politiets arbeid. Dette prinsippet forhindrer allikevel ikke at kirkelige myndigheter gransker saken i forhold til en eventuell kirkerettslig straffeforfølgelse, jfr, Vedlegg III om kirkeretten.

Når politiet har etterforsket saken, vil påtalemyndigheten på grunnlag av opplysningene som er innhentet, ta standpunkt til om det skal reises påtale eller om saken skal henlegges. Det kan være to grunner til henleggelse. For det første kan saken henlegges på grunn av bevisets stilling. Det innebærer at påtalemyndigheten mener at den mistenkte kan ha begått en straffbar handling, men at det ikke foreligger tilstrekkelig bevis i saken. For det andre kan saken henlegges fordi påtalemyndigheten mener at det ikke er begått noen straffbar handling. Dersom saken henlegges, kan avgjørelsen påklages av den fornærmede i saken.

II.2.2 Taushetsplikt / vitneplikt

Straffeloven § 144 bestemmer at prester eller forstandere i registrerte trossamfunn kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder dersom de rettstridig åpenbarer hemmeligheter som er betrodd dem eller deres foresatte i embeds medfør. Det vil for eksempel ikke være rettsstridig å bryte taushetsplikten dersom den som har betrodd seg, tillater at opplysningene blir gitt til politiet. Se også pkt. II.2.3 nedenfor.

Straffeprosessloven § 119 gjelder vitneforklaringer i retten om noe som er betrodd prester eller forstandere i registrerte trossamfunn i deres stilling. Retten må ikke ta imot slike forklaringer uten samtykke av den som har krav på hemmelighold. Samme regel gjelder for underordnede og medhjelpere som i stillings medfør er kommet til kunnskap om det som er betrodd presten eller forstanderen. Forbudet faller bort når forklaringen trengs for å forebygge at noen blir uskyldig straffet.

Dersom ikke den som har krav på hemmelighold samtykker i at avhøringen foregår offentlig, skal forklaringen bare meddeles retten og partene for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt.

II.2.3 Plikt til å anmelde forbrytelser

Det gjelder ingen generell plikt til å anmelde forbrytelser. Men i noen tilfelle gjelder en anmeldelsesplikt for å avverge at alvorlige forbrytelser blir begått. Etter straffeloven § 139 er det straffbart ikke å anmelde alvorlige forbrytelser som vil bli begått eller på annen måte søke de aktuelle forbrytelser avverget. De forbrytelsene det er tale om, er bl.a. seksuell handling med barn under 14 år. Opplysningsplikten gjelder ikke for handlinger som allerede er begått, men bare for å hindre fremtidige straffbare handlinger. Plikten til å anmelde eller gi opplysninger til politiet gjelder bare dersom forbrytelsen ikke kan avverges på annen måte. Det skal relativt mye til før det foreligger anmeldelsesplikt som går foran taushetsplikten, og det kan være vanskelig å vurdere om slik plikt foreligger. Man bør derfor ha sikker kunnskap om forholdet før man anmelder det, men det kan spesielt være aktuelt dersom det er barn som er i faresonen.

II.2.4 Bistandsadvokatordningen

I medhold av straffeprosessloven kap. 9a har fornærmede rett til bistandsadvokat på statens regning i saker som gjelder voldtekt, utnyttelse av en annens psykiske lidelse eller utviklingshemming, utnyttelse av egen stilling/utnyttelse av en annens avhengighetsforhold, seksuell handling med barn under 14 år og seksuell handling under særdeles skjerpende omstendigheter eller ved gjentakelse.

Seksuelt krenkende atferd gir ikke rett til bistandsadvokat.

Når det aktuelle forhold anmeldes, skal politiet gjøre fornærmede kjent med retten til bistandsadvokat. Politiet vil sørge for å få rettens oppnevnelse av den advokat som fornærmede ønsker. Det er ingenting i veien for at den fornærmede henvender seg til en advokat som ønskes som bistandsadvokat før saken anmeldes.

II.3. Domstolsbehandling av straffesaker

Når politiet har etterforsket en sak om seksuelt misbruk, legger de frem en innstilling til påtalemyndigheten, som tar stilling til om sak skal reises for domstolene.

Hvis tiltale blir reist, skal saken behandles i tingretten på stedet. Dom i tingretten kan ankes til lagmannsretten, som kan behandle alle sider av saken, også skyldspørsmålet. Fornærmede må da møte i saken i begge rettsinstanser.

I tingretten settes retten med en fagdommer og to legdommere. Under ankebehandlingen i lagmannsretten settes retten med tre fagdommere og en jury med 10 medlemmer i de alvorligste sakene (de som kan straffes med fengsel i mer enn 6 år). I andre saker settes retten med tre fagdommere og 4 legdommere.

Under visse forutsetninger, og i mindre alvorlige saker, kan dom avsies i forhørsretten med bare en fagdommer og uten at vitner blir ført.

II.4. Skadeserstatning - lov 13. juni 1969

Etter lov om skadeserstatning kan ofre for seksuelle overgrep få erstatning for skade på person, ménerstatning (for skade av medisinsk art), bl.a. når skaden har betydning for den personlige livsutfoldelse).

Videre kan det gis erstatning (oppreisning) for skade av ikke økonomisk art ved skade på person eller ved tilføyd krenking eller utvist mislig atferd.

II.5. Arbeidsmiljølov / personalpolitikk

Anklager om overgrep mot en kirkelig ansatt, enten det er prester eller legfolk, vil også som regel ha personalpolitiske sider. I utgangspunktet gjelder arbeidsmiljøloven også for ansatte i trossamfunn. (I forhold til prester og andre ansatte i Den norske kirke reguleres disse spørsmålene av statstjenestemannsloven.) I spørsmål om suspensjon, oppsigelse og avskjed av legfolk i forbindelse med overgrepssaker i Den katolske kirke må derfor arbeidsmiljølovens bestemmelser om saksbehandling, vern mot usaklig oppsigelse m.v. komme til anvendelse. For klerikere og til en viss grad for medlemmer av ordenssamfunn/kongregasjoner, vil kirkeretten ofte ha mer relevante bestemmelser, jfr. Vedlegg III om kikeretten.

Likestillingsloven har en bestemmelse i § 8a som forbyr seksuell trakassering:

Det er ikke tillatt å utsette en annen for seksuell trakassering.

Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. Seksuell trakassering regnes som forskjellsbehandling på grunn av kjønn.

Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner har ansvar for å forebygge og å søke å hindre at seksuell trakassering skjer innenfor sitt arbeidsområde.