Tilleggsregler til kirkeloven
Can. 230 § 1 Lekmenn som skal innsettes i tjeneste som akolytter og/eller lektorer forutsettes:
- å ha fylt 21 år,
- å ha et godt rykte og være rede til å sette seg inn i de oppgaver som pålegges dem,
- å besitte den nødvendige allmennutdannelse, som for akolyttenes vedkommende innebærer kjennskap til sakramentsteologien (særlig Eukaristiens) samt pastoral innsikt i sakramental praksis, for lektorens del kjennskap til bibelvitenskap.
Can. 230 § 2 Biskopen bestemmer om lekfolk kan benyttes som akolytter og lektorer.
Can. 236 Ved utdannelse av de kandidater som forbereder seg til det permanente diakonat, skal de grunnregler følges son Den nordiske bispekonferanse har fastsatt og Sakraments- og Liturgikongregasjonen har godkjent.
Can. 276 § 2 De permanente diakoner plikter daglig å be Laudes og Vesper.
Can. 284 Utenom forskriftene for liturgiske klær, skal prestene, når de virker offentlig være kledd i samsvar med sitt yrke. De bør for øvrig alltid være gjenkjennelige som prester, f. eks. ved å bære et kors på oppslaget.
Can. 522 Som regel utnevnes en sogneprest på ubestemt tid; av spesielle pastorale grunner kan biskopen allikevel utnevne ham for et begrenset tidsrom. En slik utnevnelse kan fornyes.
Can. 538 § 3 Pensjonerte presters utkomme er sikret gjennom samfunnets sosialordning og de midler som bispedømmet får fra de tyske biskopers Diaspora-Kommissariat.
Can. 788 § 3 Ved voksendåp gir biskopen de nødvendige direktiver for hvordan katekumenatet skal ordnes (se også 851 § 1).
Can. 804 § 1 For religionsundervisningen og den katolske oppdragelse gjelder de kateketiske retningslinjer vedtatt av Den nordiske bispekonferansen og godkjent av Kleruskongregasjonen. Disse retningslinjer tilpasses også den religionsundervisning og katolske oppdragelse som formidles via de ulike kommunikasjonsmedia.
Can. 844 § 5 Ved dekret fra bispekongregasjonen av 23.12.85 er denne rettsregel for Den nordiske bispekonferansens vedkommende satt ut av kraft.
Can. 877 § 3 Ved dåp av adoptivbarn skal adoptivforeldrenes navn, hvis mulig også de biologiske foreldres navn, innføres i dåpsregistret.
Can. 964 § 2 Anledning til skriftemål må ordnes slik at den som skrifter har mulighet til å bevare sin anonymitet.
Can. 1067
- Om sognepresten i den menighet vigselen skal skje, mener at lysning er nyttig og nødvendig for nærmere undersøkelser, bør man foreta den.
- Også av andre pastorale grunner kan man foreta lysning, f. eks. ved blandet ekteskap.
- Til prøving av ekteskapsvilkår benyttes både de offentlige og de av bispedømmet utgitte blanketter. Begge deler oppbevares i sognearkivet.
- Gjenpart av de kirkelige blanketter sendes til kanselliet.
Can. 1083 § 2 Det offentlige lovverks bestemmelser vedrørende ekteskapsalder og mulighet for dispens gjelder også for kirken.
Can. 1121 § 1 Sognepresten skal føre inn opplysningene om inngått ekteskap i sognets vigselsregister.
Can. 1127 § 2 Grunner for at dispens kan gis er følgende:
- Ektefolkenes åndelige vel, særlig når den ikke- katolske part er særlig nært knyttet til sin families tro.
- Ro og fred i deres personlige eller familiære forhold.
- Den ikke-katolske parts spesielle forhold til en ikke-katolsk prest eller et gudstjenestested.
- Den katolske part bor særlig langt fra en katolsk kirke.
Grunnene må i hvert enkelt tilfelle bedømmes som tungtveiende.
Can. 1246 § 2 De liturgiske festdager feires i henhold til den kalender som er fastsatt av bispedømmet og godkjent av Sakraments- og Liturgikongregasjonen.
Can. 1253
- To dager i året er de troende forpliktet til faste og abstinens: askeonsdag og langfredag. Fastebudet gjelder alle fra fylte 18 til fylte 59 år; abstinensen, påbudet om å avstå fra kjøtt, gjelder fra fylte 14 år.
- Alle som har fylt 14 år er av kirken pålagt å betrakte
årets fredager som botsdager. Dette kan praktiseres f. eks.
- ved å avstå fra kjøtt eller anen form for mat.
- ved å avstå fra tobakk eller alkohol eller annen form for nytelse (pengene spart slik kan gis de nødlidende gjennom Caritas eller annen hjelpeorganisasjon),
- ved å avstå fra all mat litt lenger enn vanlig,
- ved å gi mere tid og oppmerksomhet til familien,
- ved å ta seg spesielt av fattige, syke, gamle eller ensomme,
- ved å delta i felles bønn, den hellige messe, sakramentstilbedelse, korsveiandakt eller lignende.
- Det er opp til enhver å velge botsformen på vanlige fredager, og den behøver ikke alltid være den samme.
- Det er ingen synd å unnlate å gjøre bot på en enkel fredag, men det gode forsett å gjøre bot på årets fredager er en plikt.
Can. 1262 De troende er forpliktet å støtte sitt sogn og sitt bispedømme økonomisk. Dette skjer gjennom frivillige gaver som samles inn i kollekten på søn- og festdager og ved bidrag som i størrelse tilsvarer kirkeskatten fastsatt av staten eller en viss prosent av inntektsskatten.
Can. 1277 Alle økonomiske transaksjoner som overskrider det vedtatte budsjett, må ansees som ekstraordinære. I budsjett kan en sum reservere for uforutsette behov.
Can. 1292 § 1 Med godkjennelse av bispedømmets økonomiske råd, bisperådet og andre eventuelle ansvarlige kan biskopen gi tillatelse til salg, pantsettelse, eller donasjon eller andre liknende transaksjoner til en verdi av minimum US $ 20.000 og maksimum US $ 100.000.
Can. 1297 Med hensynstagen til offentlig lov angående leie og forpaktning og med iakttakelse av kirkelige bestemmelser og foreningens statutter, og når det er tale om utleie eller forpaktning som overstiger et år gjelder følgende:
- Ved eventuell utleie eller forpaktning av eiendom tilhørende bispedømmet skal biskopen forelegge saken for sitt finansråd.
- Ved eventuell utleie eller forpaktning av eiendom tilhørende menigheten skal sognepresten innhente tillatelse både fra biskopen og menighetsrådet.
- Ordenssamfunnene anmodes om å rådføre seg med biskopen før de leier ut eller forpakter egen eiendom.
Can. 1421 § 2 Biskopen kan i overensstemmelse med denne canon utnevne lekfolk (både menn og kvinner) til dommere ved den kirkelige domstol.
Can. 1425 § 4 Biskopen har i kraft av denne canon rett til å gi særoppdrag til enkelte dommere tilhørende geistligheten.
Oslo, den 22. januar 1986 (revidert 29. april 1994)