Forklaring av terminologi

Som en hovedregel er kirkedistriktene organisert i metropolier (eller kirkeprovinser). Metropoliene består av et metropolitan-erkebispedømme (metr.), og av et varierende antall suffragan-distrikter (suffr.). Suffragandistriktene har vanligvis rang av bispedømmer (bisp.), men de kan også være prelaturer (prel.). Når det kun står suffr. i fortegnelsen, betyr det at suffragandistriktet er et bispedømme. Det finnes også erkebispedømmer (erkeb.) som ikke er metropolitan-erkebispedømmer, det vil si, som ikke har noen suffraganer. I de orientalske katolske kirker er ordbruken annerledes enn i den såkalte latinske ritus: Erke-eparki (erkeep.) = erkebispedømme, eparki (ep.) = bispedømme. Men ellers er strukturen vanligvis den samme.

Det finnes 21 orientalske katolske kirker, og det er mange steder i verden der disse overlapper hverandre, ofte slik at det i en og samme by er flere katolske bispeseter. Det finnes også andre kirkedistrikter av lavere rang, og som vanligvis ikke innordnes i metropoliene (kirkeprovinsene). De er gjennomgående å finne i områder der det av tallmessige, politiske eller "kirke-diplomatiske" grunner ikke har vært opportunt å opprette "normale" strukturer. Disse kirkedistriktene av lavere rang er: Apostoliske eller erkeeparkiale eksarkater (ap.eksark., erkeep.eksark.), ordinariater, apostoliske vikariater (ap.vik.), apostoliske prefekturer (ap.pref.), apostoliske administraturer (ap.admin.) og misjoner "sui iuris" (misj.).

Da gjenstår fire kategorier: Patriarkater (patr.), stor-erkeeparkier (stor-erkeep.), territorial-abbedier (abb.) og militærordinariater (mil.-ord.) Patriarkatene er - med 4 unntak - å finne i de orientalske katolske kirker. Patriarken er den høyeste kirkeleder innen det respektive kirkesamfunn. Unntakene er noen patriarkater innenfor den latinske kirke - Jerusalem, Lisboa, Venezia og Ostindien (tidligere fantes også patriarkatet Vestindien). I den latinske ritus har betegnelsen nesten ingen praktisk betydning i moderne tid, men vitner kun om at bispedømmet ble gitt særlig rang tidligere i historien. Et storeparki er nesten det samme som et orientalsk patriarkat. Et territorialabbedi er et munkekloster som har et selvstendig territorium, dvs. som ikke er underlagt den lokale biskop men der munkenes abbed har biskopelige fullmakter. Militærordinariatene er kirkedistrikter for militært personell og deres familier. De eksisterer på tvers av bispedømmegrenser.

I tillegg finnes Personalprelaturer - en kirkerettslig form som ble introdusert ved Det andre vatikankonsil. De ble opprettet med sikte på særlige pastorale oppdrag, og består av en prelat, sekularprester og legfolk. Personalprelaturets grenser bestemmes ikke av territorielle grenser.