Presentasjon av St. Eystein-liturgien

Av msgr. dr. Torbjørn Olsen

Utarbeidelsen av liturgiske tekster til feiringen av den salige Eystein er resultatet av mange års arbeid. Nasjonalt kom arbeidet i havn da de tre norske biskoper under Norsk katolsk bisperåds møte i Tromsø 9. januar 2006 undertegnet dekretet der de fastsatte de liturgiske tekster, en beslutning som dog trenger Den apostoliske stols godkjennelse.

Foranledningen til utarbeidelsen av tekstene var at Den hellige stol hadde innvilget at Eystein kunne feires med fest i Trondheim prelatur og som frivillig minnedag i de to andre norske partikularkirker. Dette kunne naturligvis skje ved bruk av gjeldende fellestekster for Kirkens hyrder (biskoper). Men det ville neppe være tilfredsstillende. Derfor burde Eystein få sine egne tekster tilsvarende andre helgener som står oppført i kalenderen med egne dager.

Et minimum ville ut fra dette være en egen kirkebønn som samtidig skulle tjene som slutningsbønn i de aktuelle tidebønner. Dertil ville det for lesningsofficiet være nødvendig med en egen annen lesning med tilhørende responsorium.

Men når det først skulle utarbeides egne tekster, ville det være ønskelig med noe mer, spesielt fordi Eystein også skulle feires med fest i Trondheim prelatur. For messens vedkommende burde det derfor utarbeides komplett sett med bønner (altså også bønn over offergavene og slutningsbønn) og helst også inngangsvers og kommunionsvers. For tidebønnsliturgiens vedkommende ville det være ønskelig med en egen hymne samt antifoner til Benedictus og til Magnificat. Men når man først skulle ha en egen festliturgi, kunne det også være ønskelig med komplett sett med antifoner samt første lesning til lesningsofficiet. Slike antifonene ville kunne komplettere egenmarkeringen selv der Eysteins feires bare med minnedag, slik det er vannlig når minnedager har egne antifoner. For øvrig ville det være naturlig å benytte seg av fellestekster og rubrikker slik det ellers er vanlig. Tekstene burde foreligge både på latin og på norsk, og de burde være sangbare.

Med dette som utgangspunkt er materialet blitt utarbeidet. Undertegende har initiert mye av det praktiske arbeid. Biskop Georg Müller har fulgt nøye med, kommet med egne gode innspill og har vært konkluderende når tvilsspørsmål har oppstått. For en rekke teksters vedkommende ble det i utgangspunktet laget flere alternativer. Blant disse er det så i løpet av prosessen foretatt en seleksjon slik at man bare stod igjen med enkelttekster. Materialet ble sendt ut på høring til en rekke instanser og mennesker både innefor og utenfor Den katolske kirke som antokes å kunne ha relevante synspunkter. Bare noe få svarte, men enkelte svar har vært særdeles nyttige. Arbeidet har foregått over flere år og resultatet er stadig blitt justert. Den siste justering fant sted under Norsk katolsk bisperåds møte i Tromsø 9. januar 2006.

Den største enkeltutfordring var å fremskaffe en brukbar hymne. Kjelstrups gamle Eystein-sang («Sankt Eystein, vi signer ditt minne», Katolsk salmebok, Oslo 1964, nr. 396, endog med ny melodi fra Tautra) var opprinnelig tenkt brukt. Men det støtte på så stor motstand i høringsprosessen at det ble klart at den ikke var egnet for fremtidig liturgisk bruk. Flere ble utfordret til å dikte en ny hymne, men det var først i Knut Ødegård, Molde, katolikk og for tiden en av Norges fremste diktere, at den poetisk ånd frembragte en slik. Den gir dog grunn til stor takknemlighet. Med noen få og enkle ord omtales Eystein på en både sann og vakker måte!

Den andre store utfordring var skrivemåte for hovedpersonens navn. Skal man skrive Eystein eller Øystein? I dag brukes vanligvis sistnevnte form, jf. Erik Gunnes bok «Erkebiskop Øystein», Oslo 1996. Denne form er resultatet av en lang historisk utvikling via det danske språk. I katolsk sammenheng har det dog vært vanlig med den middelalderske form Eystein. Liturgiutviklingen gikk først i retning av Øystein. Men da det ble klart, kom det frem så sterke motforestillinger mot å forlate Eystein at Eystein-formen likevel til slutt vant frem. Hovedargumentene har vært at denne er både opprinnelig og i bruk i dag.