LESETIPS

AdventslysAdvent – Kirkens: "Kom, Herre!"

Pater Arnfinn Haram om advent og viljen til å gjenoppdage Kirken som en motkultur i samfunnet.

Les mer
Advent

3. uke i advent

 

Norges klostre i middelalderen

Kastelle kloster

Ruinen av Kastelle kloster på «klosterkullen» i Gamle Kungahålla. Tegningen viser fann av murrester over og under bakken. Rekonstruerte murer er stiplet inn. Tegnet etter oppmåling av Erik B. Lundberg fra 1942

Bohuslån, Sverige

Klosterruinen er synlig i bakkenivå på «klosterkullen», nordøst i området for det middelalderske Konghelle.

Augustinerkloster som ble opprettet noe før 1181. Klosteret ble sekularisert i 1529 og senere revet.

«Et brev fra pave Alexander III forteller oss at erkebiskop Eystein stiftet og doterte et konvent av regulære kanniker av St. Augustins orden i kirken i Konghelle (l 161-1181), det vil si den kirken han selv hadde tjent i da han ble kalt og valgt til erkebiskop». (Johnsen 1955).

Det klosteranlegget som forbindes med augustinerne, kan ha blitt reist noe senere. Utgravningsresultater tyder på at store byggearbeider ble utført ved midten av 1200-tallet.

Klosteret lå under erkebispesetet i Nidaros (Trondheim), men mot slutten av 1300- og på 1400-tallet fikk kongen større innflytelse. Tidlig sto klosteret også i et avhengighetsforhold til Ebelholt kloster på Sjælland i Danmark. Kong Fredrik I forlente klostergodset bort i 1529 til sin tjener Jørgen Steenssøn mot en lest smør i årlig avgift og mot å tjene kongen med tre våpenføre

Ved utgravninger i 1891-92 (W. Berg) og i 1942 (E. Lundberg), ble det påvist levninger av klosteret. Murrestene tyder på at kirken har ligget mot nord i anlegget, og at det ut fra søndre langvegg har gått en østfløy. Utgravningsresultatene gir ikke grunnlag for noen sikker beskrivelse av klosteranlegget. Ruinene ble dekket til etter undersøkelsene, men er synlige i bakkenivå.

Litteratur

Andersson, H. (1981): Kungahålla. Stockholm. (Riksantikvarieämbetet ok Statens historisks museer. Rapport. Medeltidsstaden, 29)

Johnsen, A. O. (1955): Nidaros erkebispestol og bispesete 1153-1953. Oslo. s. 114.


Forrige Innhold Neste