Støtt Caritas’ arbeid i Irak!

Situasjonene i Nord-Irak er desperat for tusenvis av kristne og andre internt fordrevne. Gi ditt bidrag til hjelpearbeidet her.

Les mer
 

Norges klostre i middelalderen

Lyse kloster

Lyse kloster, etter planlegning av Johan Meyer

Os kommune, Hordaland

Lyse kloster ligger 27 km syd for Bergen, like inntil den ytre veien mot Os.

Cistercienserkloster som ble stiftet i 1146 og viet til Sta. Maria. Nedlagt i 1536.

På oppfordring fra biskop Sigurd av Bergen dro cisterciensermunker fra Fountains Abbey i England til Norge og grunnla klosteret i 1146. Lyse kloster holdt lenge ved like kontakten med moderklosteret i England. I tillegg hadde klosteret også gode forbindelser til Frankrike. Av de sparsomme kildene fremgår det at klosteret var et av de mest velstående i landet.

Klosteret var i funksjon frem til 1536, da klostergodset først ble tjenestelen, hvoretter det i 1560-årene kom under Bergenhus. Fra da av ble bygningene brukt som steinbrudd.

Ruinene etter klosteranlegget er så godt bevart at de gir oss en oppfatning av hvordan kirken og to av fløyene har vært utformet.

Kirken er enskipet med to sidekapeller på hver side av koret. Innvendig måler den ca 40x90m. Den har hatt flere portaler som forteller om klosterets ulike funksjoner: en som fører fra skipet ut i det fri i vest, en som gikk ut til klostergangen, en som kan ha hatt forbindelse til vestfløyen der legbrødrene hadde tilhold, en som gikk fra koret til kirkegården via nordre kapell, og endelig en som førte til søndre kapell og derfra videre opp nattrappen til munkenes sovesal i østfløyens overetasje.

Etter det tradisjonelle mønster lå kapittelsalen i Østfløyen, nærmest kirken. To portaler fra korsgangen førte inn i det rikt utformede rommet, som den gang var overhvelvet. Videre kom det smale parlatoriet, før passasjen ut fra klostergården til det som måtte finnes av bygninger utenfor selve anlegget. Fra gangen var det adkomst til det store rommet på enden av østfløyen. Dette kan ha vært dagrommet; munkenes arbeidsrom.

Sydfløyen er ikke så enkel å tolke fordi rester etter flere ombygninger er bevart. Det kan være en rimelig forklaring at det nærmest dagrommet lå en trapp som gikk opp til overetasjen, og at klosterets fengsel var plassert under trappen. Deretter kom det store refektoriet, og deretter kjøkkenet. På den andre siden av kjøkkenet lå vanligvis legbrødrenes matsal, men her har vi ikke sikre spor.

Hvordan en eventuell vestfløy kan ha sett ut, vet vi ikke i dag.

Klostergården er nesten 20 m i kvadrat. Den har vært omgitt av en rikt utformet arkaderekke med rundbuete åpninger og dobbelstilte søyler som står på en lav mur. Denne stammer fra siste halvdel av 1100-årene.

De første utgravninger som fant sted i ruinene, ble utført i 1822, der klostergården ligger. I 1838 ble det «renset opp» i kirken, og i 1888-89 sto N. Nicolaysen for en omfattende utgravning av hele ruinkomplekset i regi av Fortidsminneforeningen. Etter en restaurering av anlegget i 1920-årene har det bare vært utført mindre undersøkelser, og da utenfor selve klosterruinene, i 1931 (K. Lindøe) og i 1975 (H.-E. Lidén).

Litteratur

Johnsen, A. O. (1977): De norske cistercienserklostere 1146-1264. Oslo (Det norske videnskapsakademi. II. Hist.-Filos. klasse. Avhandlinger. Ny serie, no. 15).

Nicolaysen, N. (1890): Om Lysekloster og dets ruiner. Udgivet av Foreningen til norske for-tidsmindesmærkers bevaring. Kristiania. I: Kunst og haandverk fra Norges fortid. Suppl.

Nybø, M. (1987): Lyse kloster. I: FNFB. Årbok 1987.


Forrige Innhold Neste