Pinsesekvensen «Veni Sancte Spiritus»


Pinsedag bruker vi den åttehundre år gamle teksten «Veni Sancte Spiritus» i messen. Vi leser den høyt, eller synger den, i forbindelse med hallelujaene rett før lesningen av evangeliet.

«Veni Sancte Spiritus» er blitt tonsatt av mange komponister. Her er den tradisjonelle gregorianske sangen:

 

 

Her er teksten vers for vers, på latin og på norsk:

1. Veni, Sancte Spiritus,
et emitte caelitus
lucis tuae radium.

Kom, o Hellig Ånd, hit ned!
Lysets stråle til oss led
fra din høye helligdom.

2. Veni, pater pauperum,
veni, dator munerum,
veni, lumen cordium.

Far for slekt så arm og ring!
Gode gavers giver, bring
lys i våre hjerters rom.

3. Consolator optime,
dulcis hospes animae,
dulce refrigerium.

Du, som vet å trøste best,
sjelens venn og milde gjest,
svale tilflukts åpne dør,

4. In labore requies,
in aestu temperies,
in fletu solatium.

hvile for hver tynget mann
kjølig under solens brann,
lindring når vårt hjerte blør.

5. O lux beatissima,
reple cordis intima
tuorum fidelium.

Salighetens lys, treng inn!
Fyll til dypest bunn hvert sinn
som i tro mot deg er vendt.

6. Sine tuo numine,
nihil est in homine,
nihil est innoxium.

Uten lys fra guddoms vell
eier ingen i seg selv
noe som for deg er rent.

7. Lava quod est sordidum,
riga quod est aridum,
sana quod est saucium.

Avtvett urenhetens spor,
kveg med dugg den tørre jord,
rens og hel de syke sår.

8. Flecte quod est rigidum,
fove quod est frigidum,
rege quod est devium.

Bøy alt det som stivnet til,
smelt det frosne ved din ild,
led du den som veiløs går.

9. Da tuis fidelibus,
in te confidentibus,
sacrum septenarium.

Skjenk hver sjel som på deg tror,
hver som liter på ditt ord,
dine gaver, syv i tall [artikkel 1831 i katekismen].

10. Da virtutis meritum,
da salutis exitum,
da perenne gaudium.

Kraft til enden du oss unn
og en salig oppbruddsstund.
Oss til evig glede kall!
 

«Veni Sancte Spiritus» er en såkalt sekvens og ble i middelalderen kalt for Den gylne sekvens. Den ble sannsynligvis skrevet av Stephen Langton, erkebiskop av Canterbury som levde rundt år 1200. Det skal forøvrig ha vært Langton som delte hver av Bibelens bøker inn i kapitler.

I en periode var det tusenvis av sekvenser i bruk. Men etter Trient-konsilet på 1500-tallet ble bare fire av sekvensene beholdt, nemlig «Victimae paschali laudes» i påsken, «Veni Sancte Spiritus» i pinsen, «Lauda Sion Salvatorem» på festen for Kristi legeme og blod, «Dies irae» ved rekviemmesser og på Allesjelersdag. Senere ble en femte sekvens lagt til, nemlig «Stabat Mater» på festen for Marias smerter.

 

Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt medt tillatelse

Bilde: Denne fresken av p. Couturier OP i St. Dominikus kloster i Oslo, illustrerer både Kristi Himmelfart og Pinsedag. Foto: Petter C. Omtvedt.

av Heidi Øyma publisert 09.05.2016, sist endret 20.05.2016 - 15:39