Le Van Lai diakonviet

Søndag 17. august viet biskop Bernt Eidsvig Le Van Lai til diakon i en fullsatt St. Svithun kirke i Stavanger. Lai skal gjøre tjeneste som permanent diakon i denne menigheten, hvor han har vært kirkelig assistent i en årrekke.

Le Van Lai med familieLai er den første vietnameser som vies til permanent diakon i Norge. Han er gift med Anne Marie Tran, har tre døtre og ett barnebarn. Det kommer et intervju med ham i St. Olav-katolsk kirkeblad nr. 4.

Se et billedgalleri fra ordinasjonen.

Biskop Eidsvigs preken

Kjære Anne Marie og familie, kjære prester og ordensfolk, kjære troende, – fremfor alle, kjære Le Van Lai.

 Vi traff hverandre for første gang for drøye 15 år siden. Da presenterte du en ung mann for kirkelig tjeneste. Hans liv skulle, som for så mange som begynner i presteseminar og kloster, ta en annen retning – uten at det sier noe negativt om ham eller dem. Du kom sammen med kone og døtre, og jeg fikk et lite innblikk i en from og livlig families liv Neste gang vi traff hverandre, ble det sagt om deg at du var en forbilledlig trofast og oppofrende kirkelig assistent, og p. Rolf Bowitz nevnte muligheten for at du kunne bli permanent diakon, til menighetens beste. Han snakket ikke bare på egne vegne.

Du har vært med i kull nr. 2 av permanente diakoner i OKB. Det akademiske og pastorale opplegg har vært noe preget av at vi ennu utvikler programmet, men du har båret dette med mild ro, og fullført. På dine og mine egne vegne takker jeg dem som har vært ansvarlige for din formasjon og ditt studium; de har gjort meget ut av de begrensede ressurser de har hatt for hånden.

 Du har gitt uttrykk for to bekymringer når det gjelder din tjeneste: Din alder og det norske sprog. Det første kan du ikke gjøre noe med, det annet gjør du noe med. Jeg skal kort si to ting: Ingen av oss eier mer enn dagen idag, om vi er 28 eller 68. Det er idag vi kan gjøre en forskjell for andre mennesker og for den kirke vi tjener. Kirken har en lang historie og en ubegrenset fremtid, men tid og nåde henger sammen. Gjør det du kan idag. Be for de behov du ser og lindre den nød du kan gjøre noe med, idag. Se med takknemlighet de år som er gått som en forberedelse. Din livserfaring er dyrekjøpt og sjelden. Den kunne ha gjort deg bitter og kynisk; du har bestemt deg for å gi ditt liv hen, for din familie og din neste, for Gud og hans kirke.

Den eneste moderne, norske hellige vi vet om, Guds tjener pater Halfdan Schilling, virket det meste av sitt liv i Belgia. Han snakket fransk så dårlig at han ikke fikk lov å preke, men køen ved hans skriftestol var lang, og mange var de som bad om hans forbønn, inntil denne dag – meget over 100 år efter hans død. Det han ikke kunne formidle i ord, ble meddelt av hele hans person. At en forkynner er veltalende, er selvsagt et gode. Men overensstemmelse mellom ord – også de som kunne ha vært formulert bedre – og handling er det som overbeviser, og gjerninger kan overbevise uten ord. Med et ytterst begrenset ordforråd grunnla Frans Xavier Kirken blant tamilene; kraften av hans misjon blant dem merkes helt til Norge idag.

Du er blitt ført til et mål, som du når idag. Dette har ikke noe med ambisjoner å gjøre, men med Guds ledelse og ledsagelse. Du vet at din tro  på Gud er svaret på hans tro på deg. Du er Guds gjenstand som han har skapt og som han elsker. Det er han som sier hvem du er og hva du skal gjøre. Som diakon skal du tjene, det ligger i ordet. Hvis du kunne se under min messehagel, ville du finne diakonens drakt, dalmatikaen, som du om noen minutter skal ikles. Presten og biskopen forblir diakon. Du er de troendes tjener med en særlig omsorg for de fattige, gamle og syke.

I mange århundrer av Kirkens historie var man bare diakon i noen få dager for så å bli presteviet, og diakonens liturgiske oppgaver ble som regel utført av prester. Det annet Vatikankonsil rettet opp den slappe embedsforståelse, og betonte diakonatets betydning både for dem som skulle bli prester og for dem som ble viet til permanente diakoner, men først og fremst for hele Guds folk, som trenger diakoner. Uten tjeneste er embedet meningsløst.

Som du husker fra Apostlenes gjerninger, ble diakonatet opprettet for en rettferdig fordeling av Kirkens midler. Omsorgen for de svake ble deres oppgave. Så ble diakonene sosialarbeidere og administratorer, for å bruke moderne begreper. De ble efterhvert også betrodd ansvaret for bispedømmenes administrasjon, og ble biskopenes nærmeste medarbeidere. Enkelte fikk tilogmed den spennende titel erkediakon, generalvikarens forløper. Permanente diakoner i årene før Vat II fantes bare unntagelsesvis, en av de siste var Leo XIIIs kloke statssekretær, Luigi kardinal Galimberti (+1896).

Med de første syv diakoner i Jerusalem ble det imidlertid klart at embedets nådegaver ikke var avgrenset til praktiske oppgaver. Nettopp fordi diakonene utførte sine ydmyke oppgaver med stor kjærlighet, virket deres ord sterkt. Diakonen og martyren Stefans tale for Det høye råd, hvor han glødende forkynte at Jesus er Messias, beveger oss alle, tyve århundrer senere. Idet han dør, ser han himmelen åpen. Om enn i små glimt, jeg betoner små glimt, skal Kirkens gjerning og forkynnelse gi innsyn i himmelens mysterier.

 Diakonen Filip ble beveget til å spørre den etiopiske hoffembedsmann om han skjønte Jesaja-boken med de berømte ord: «Forstår du hva du leser?» Derpå fulgte en kort og effektiv katekese, dåp og den første kristne innflydelse i Etiopia.

Idag vil jeg særskilt minne deg om diakonen Filip. Beveget av Den hellige ånd så han etiopierens åndelige mottagelighet, og innstilte seg helt på den mulighet han ble gitt for å forandre hans liv. Det er mange der ute som ikke finner retningen for sine liv. Hjelp dem med dine spørsmål, så vil de forstå dine svar. Hør og se før du taler. Forbli ydmyk når du svarer. I sjelesorgen er gjerne spørsmålene viktigere enn svarene.

Med stor glede vil følge deg i din tjeneste. Ikke glem tid og sted. Takk dine nærmeste for at de gir deg tid og anledning, og med deg takker jeg dem. Ikke glem tid og sted, men gå videre. Se nøye på våre gode diakoner og presters eksempel når de tjener våre troende. I vårt fellesskap skal du tjene Gud.