St. Elisabethsøstrene takker for støtten
Lørdag den 6. desember ble vårt hus på Nordstrand i Oslo rammet av brann. Et liv gikk tapt, våre eldre beboere er blitt husløse, og huset er totalskadet. Adventstiden som skulle være en gledens tid, ble for oss en vond tid. I løpet av våre 134 år i Norge, har vår kongregasjon aldri opplevet en større tragedie. Først og fremst sørger vi over vår avdøde beboer og ber Gud om å skjenke henne den evige hvile. Dernest lider vi sammen med våre beboere som heldigvis kom uskadet fra brannen, men som har mistet mye eller alt de eide av materielle ting. Også flere av våre søstre, som hadde sine rom i den del av bygningen der flammene herjet verst, har mistet det de eide av jordisk gods.
Midt i sorgen og forferdelsen er vi dypt rørt over all den støtte og hjelp som er blitt oss til del. På selve branndagen mottok vi uvurderlig støtte fra flere hold. De offentlige nødetater bistod oss på upåklagelig vis. Naboer stilte umiddelbart opp med varme klær og pledd til våre evakuerte beboere. Mange søkte til brannstedet for å forsikre seg om at vi var i live. Vi vil rette en særlig takk til p. Pål Bratbak, som håndterte pressen i tillegg til å yde pastoral omsorg.
Gi en gave til St. Elisabethsøstrene på kontonummer 2938.09.05017
I tiden efter brannen har vi mottatt mye varme og omtanke. Vi vil takke alle som har besøkt oss for å vise deltagelse med oss, og alle som har sendt oss oppmuntrende ord og løfte om bønn pr. brev, telefon, e-mail og sms. Vi er svært takknemlige for alle gaver vi har mottatt. Menigheter, ordenssamfunnene og privatpersoner har støttet oss med pengegaver og andre materielle gaver. Vi takker dere alle, og lover dere vår forbønn. Vi vil særlig takke søstrene på Sta. Katarinahjemmet og St. Josephsøstrene på Grefsen. Noen av våre beboere har funnet et midlertidig hjem på Katarinahjemmet, og våre kandidater blir tatt godt vare på på Grefsen.
Adventstiden er en rastløs tid, en tid for oppbrudd. Adventstiden er en tid der vi søker å løsrive oss fra materielle og jordiske bindinger, slik at vi kan være klare til å bryte opp og gå vår brudgom i møte. I denne adventstiden er vi blitt minnet om dette på en dramatisk måte. Vi vet ikke når vi kan vende tilbake til vårt normale liv. Vi vet ikke når vårt hus vil være ferdig gjenoppbygget og innflyttingsklart. Vi vil sannsynligvis måtte forberede oss på at unntakstilstanden vil vare ihvertfall til neste adventstid. Men vi setter vår lit til Herren - og til deres bønner. Med Marias og St. Elisabeths hjelp fortsetter vi vår tjeneste for Kirken, og venter i glede på de nådegaver Herren vil skjenke oss i fremtiden.