Barnet utfordrer oss

En julebetraktning

FØDES PÅNY: «Når vi feirer messen, er det Jesus som kommer ned fra Himmelen og fødes på alteret; den samme Jesus som ble født for 2000 år siden i Betlehem», skriver p. Ole Martin Stamnestrø. Ill.: «Den hellige familie» av Lorenzo Costa il Vecchio (1460 – 1535)

Jesusbarnet er ikke søtt, det er hellig, og det er godt. Det er kommet ned til jorden for å ta oss med opp til Himmelen.

Tekst: P. Ole Martin Stamnestrø

«Tradisjoner og minner» heter en av mine yndlingsbøker. Det er en god tittel, for boken er en erindringsbok. Boken er skrevet av Francis Bull, professor i litteraturhistorie. Noen husker kanskje fortsatt hans fengslende radio- og fjernsynsforedrag på 60-tallet. Professor Bull skrev boken mens han satt i fangenskap på Grini under krigen. Han visste at det var høyst uvisst om han kom til å overleve, og han skrev derfor en tilbakeskuende bok om det liv han hadde levet. «Tradisjoner og minner» – en god tittel på en god bok.

«Tradisjoner og minner» synes også å være overskriften over mange menneskers julefeiring. Hvis man spør den gjengse nordmann om hva julen betyr for ham, ville han sannsynligvis svare «tradisjoner og minner». En katolsk prest skal være forsiktig med å kimse ad et slikt svar; Den katolske kirke er tross alt verdens ledende ekspert på tradisjoner og minner. Her har vi virkelig spisskompetanse. Ikke desto mindre drister jeg meg til å hevde at «tradisjoner og minner» er en dårlig overskrift på julefeiringen. Når Kirken feirer jul, er det ikke fortiden vi fortaper oss i. Riktignok feirer vi den enestående begivenhet i verdenshistorien som skjedde i Betlehem for drøye 2000 år siden, den historiske begivenhet at Gud ble menneske. Men det er ikke fortiden vår julefeiring dreier seg om – det er nåtiden.

Overskriften over Kirkens julefeiring lyder «Hodie Christus natus est»: «Idag er Kristus blitt født.» Dette utsagnet gjentas i Kirkens liturgi julen gjennom. Ikke bare en gang i fortiden, men idag. Dette understrekes ved at ordet «idag» gjentas flere ganger: «Idag er Kristus blitt født, idag har frelseren vist seg, idag synger englene og fryder erkeenglene seg på jorden, idag gleder de rettferdige seg.» Idag, idag, idag. Det vi feirer skjedde ikke bare engang i fortiden; det skjer i nåtiden.

Hvordan kan jeg si noe sånt? Hvor er stallen hos oss? Hvor er barnet? Hvor er englene? Alt er her rett foran oss i våre kirker, men det krever tro å se det. Gud skjulte seg i en stall for 2000 år siden, og Han skjuler seg i et stykke brød og en skvett vin her på alteret i våre kirker.

Hver gang vi feirer Den hellige messe befinner vi oss i stallen i Betlehem. Der ligger Gud i en krybbe, på et matfat. Gud frembyr seg selv til oss som mat. Hvorfor? Er ikke dette kannibalisme? Nei, for Gud gjør det tydelig at vi trenger Ham for å leve. Det er Gud som gir oss liv. Akkurat som kroppen ikke kan leve uten mat, trenger sjelen brødet fra Himmelen. Da jeg var tenåring fikk jeg et fromt kort i gave av en prest. På kortet var messen avbildet, nærmere bestemt elevasjonen av kalken. Oppe i kalken hvilte Jesusbarnet. Kalken er Jesu krybbe blant oss. Når vi feirer messen, er det Jesus som kommer ned fra Himmelen og fødes på alteret; den samme Jesus som ble født for 2000 år siden i Betlehem. Forbindelsen mellom krybben og alteret forklarer Gud selv for oss: Han lot seg føde i Betlehem. Bethlehem er hebraisk og betyr brødhuset.

«Tradisjoner og minner» er ingen overskrift for vår julefeiring. Det som skjedde for første gang i Betlehem for 2000 år siden, skjer hver eneste gang vi feirer messen. Gud elsker oss så høyt at Han vil gi oss av sitt liv. Og Han finner en vei til oss. Gjennom hostien (nattverdsbrødet) finner Han veien helt inn på innsiden av oss. Vi feirer at Han fødes midt iblant oss i 2018. Han ber om å få en trone på innsiden av oss. Han ber om å få bli født i våre hjerter.

Er vi rede til å gi Ham et hjem her og nå? Eller er vi for opptatt med å tenke tilbake på våre tradisjoner og minner? Dette er spørsmålet barnet stiller oss idag. For barnet utfordrer oss. Det er ikke så søtt som det ser ut. Barnet er ikke søtt, det er hellig, og det er godt. Det er kommet ned til jorden for å ta oss med opp til Himmelen. Det er tilbudet Jesusbarnet gir oss idag, tilbudet om det evige liv i Himmelen. Så er altså overskriften for vår julefeiring ikke «tradisjoner og minner», men «nåtid og fremtid».

Gledelig Jul!