Den katolske kirkes katekisme

10. artikkel: "syndenes forlatelse" (1263)

976. Apostlenes symbol setter troen på syndenes forlatelse i forbindelse med troen på Den Hellige Ånd, men også med troen på Kirken og de helliges samfunn. Det var ved å gi Den Hellige Ånd til sine apostler den oppstandne Kristus meddelte dem sin egen guddommelige makt til å tilgi synder: "Motta Den Hellige Ånd. Om dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt. Om dere holder syndene fast for noen, er de fastholdt" (Joh 20, 22-23).

(Katekismens annen del tar uttrykkelig for seg syndenes forlatelse ved dåpen, botens sakrament og de andre sakramentene, særlig eukaristien. Her er det derfor tilstrekkelig å minne om noen grunnelementer).

I. Én dåp til syndenes forlatelse

977. Vår Herre satte syndenes forlatelse i forbindelse med troen og dåpen: "Gå ut og forkynn Evangeliet verden over, for hver og en som Gud har skapt! Den som tror og lar seg døpe, skal bli frelst." (Mark 16, 15-16). Dåpen er syndsforlatelsens første og viktigste sakrament fordi den forener oss med Kristus som døde for våre synder og oppstod til vår rettferdiggjørelse,1561 "for at også vi skal leve og ferdes i en ny tilværelse" (Rom 6, 4).

978. (1264) "I det øyeblikk vi avlegger vår første trosbekjennelse og mottar den hellige dåp som gjør oss rene, er den tilgivelse vi får, så full og hel at det overhodet ikke gjenstår noe som skal viskes ut, hverken av den opprinnelige synd eller av de synder som vi av egen vilje har begått, og heller ikke gjenstår det noen straff å sone for å bøte for dem (...). Men ikke desto mindre fritar ikke dåpens nåde noen fra naturens allehånde skrøpeligheter. Vi er tvertimot fremdeles nødt til å kjempe mot den lyst som til stadighet drar oss mot det onde".1562

979. (1446) Hvem skulle kunne være sterk og årvåken nok til å unngå ethvert syndesår i denne kampen mot det ondes lyst? "Siden det altså var nødvendig at Kirken fikk makt til å tilgi synder, kunne heller ikke dåpen være den eneste måten tilgjengelig for den til å benytte seg av de nøkler til himlenes rike den hadde mottatt av Jesus Kristus; den måtte nødvendigvis være i stand til å meddele alle botferdige syndenes forlatelse, om de så hadde syndet inntil sin siste stund".1563

980. (1422-1484) Det er ved botens sakrament den døpte kan forsones med Gud og med Kirken:

Med rette kalte fedrene boten "en møysommelig dåp".1564 For dem som har falt etter dåpen, er botens sakrament nødvendig for frelse, på samme måte som dåpen selv er det for dem som ennå ikke er gjenfødt.1565

II. Nøkkelmakten

981. (1444, 553) Etter oppstandelsen sendte Kristus ut sine apostler, så det skulle "forkynnes i Hans navn (...) blant alle folkeslag, at de skal vende om og få sine synder tilgitt" (Luk 24, 47). Apostlene og deres etterfølgere utførte ikke sitt "oppdrag å formidle forliket" (2 Kor 5, 18) bare ved å forkynne for menneskene den Guds tilgivelse Kristus hadde fortjent for oss, og ved å kalle dem til omvendelse og tro, men også ved å meddele dem syndenes forlatelse ved dåpen og ved å forsone dem med Gud og Kirken takket være den nøkkelmakt Kristus hadde gitt dem:

Kirken har mottatt himmelrikets nøkler slik at syndenes forlatelse ved Kristi blod og Den Hellige Ånds virke skulle finne sted i den. Det er i denne Kirke sjelen livner til, den som var død på grunn av sine synder, for å leve med Kristus, Han hvis nåde har frelst oss.1566

982. (1463, 605) Det finnes ikke den synd, uansett hvor alvorlig den måtte være, som den hellige Kirke ikke kan tilgi. "Det menneske finnes ikke, det være seg aldri så ondt og aldri så skyldig, som ikke med visshet kan håpe på tilgivelse, forutsatt at det angrer oppriktig".1567 Kristus, som døde for alle mennesker, vil at i Hans Kirke skal dørene inn til tilgivelsen alltid stå på vidt gap for den som vender om fra sin synd.1568

983. (1442, 1465) Katekesen skal søke å vekke og nære hos de troende troen på den ufattelig store gave den oppstandne Kristus gav sin Kirke: sendelse og makt til i sannhet å tilgi synder ved apostlenes og deres etterfølgeres tjeneste:

Herren vil at Hans disipler skal ha en veldig makt: Han vil at Hans arme tjenere i Hans navn skal kunne gjøre alt det Han selv gjorde, da Han vandret på jorden.1569

Prestene har fått en makt Gud hverken har gitt engler eller erkeengler. (...) Gud stadfester der oppe alt hva prestene gjør her nede.1570

Fantes det i Kirken ikke syndenes forlatelse, da fantes det heller ikke noe håp, ingen forhåpning om et evig liv og en evig befrielse. La oss takke Gud som gav sin Kirke slik en gave.1571