Rettsapparatet innen Den katolske kirke

Av msgr. dr. Torbjørn Olsen

Innen Den katolske kirke finnes det et ordinært rettsapparat i tre instanser. Dette behandler i prinsippet alle slags spørsmål som fordrer rettslig avgjørelse og som har betydning for livet i Kirken. I praksis dreier det seg nesten utelukkende om ekteskapsnullitet, dvs. om hvorvidt et ytre sett inngått ekteskap i virkeligheten er gyldig eller ugyldig (og derfor eventuelt ikke til hinder for nytt ekteskap) iht. katolsk ekteskapsforståelse.

Domstol i første instans befinner seg i prinsippet ved eget bispesete og ledes av "rettsvikaren", også kalt "officialen". Domstolen i Oslo katolske bispedømme er dog "verneting" for hele Norge.

Domstol i annen instans skal egentlig befinne seg ved overordnet erkesete. Domstolen i Westminster/London er anneninstans-domstol for Norge.

Domstol i tredje og siste instans kalles Den romerske rota og holder til i Palazzo della Cancelleria i Roma. De godt og vel 20 dommere kalles "auditører" (Auditores), eg. forhørsdommere, ettersom de opprinnelige bare forberedte saker der paven selv skulle felle den endelige dom. De er alle meget godt utdannede prelater og er en slags kirkelige høyesterettsdommere. Domstolens avgjørelser setter i praksis standard for all kirkelig rettsvirksomhet.

Ved åpningen av hvert rettsår mottar paven auditørene sammen med det øvrige rettspersonale (båndforsvarere, påtaleadvokater, notarer, advokater mv.) i audiens og holder en tale til dem over et utvalgt og relevant tema. Talen som er meget juridisk og meget presis i sine formuleringer, blir raskt offentliggjort, detaljstudert av kirkelig rettspersonale og kanonist-studenter i hele verden og ofte sitert i vitenskaplige artikler og dommer. Den utgjør derfor en meget viktig, oppdatert og autoritativ tekst, spesielt når det gjelder å trekke grensen mellom gyldig og ugyldig ekteskap ut fra katolsk forståelse.