Striden om Galilei

En Catholic Answers-artikkel, oversatt fra engelsk av Even Flood

"Eppur si muove - Alikevel beveger den seg." Disse ordene som det blir hevdet Galileo Galilei (1564 - 1642) har sagt maner frem bildet av vitenskapens første "martyr": En gammel mann som blir tvunget til å tilbakekalle sin egen korrekte lære til fordel for Den katolske kirkes vranglære - det er i alle fall hva mange tror.

Det er vanlig (og feilaktig) å hevde at Galilei var forfulgt av Den katolske Kirke for å forlate et geosentrisk (jorden som senter) syn på solsystemet til fordel for et heliosentrisk (solen som senter).

Saken mot Galilei beviser, for mange anti-katolikker, at Kirken avskyr vitenskap, nekter å forlate foreldet lære og helt klart ikke er ufeilbarlig. For katolikker er episoden en kilde til skam og frustrasjon. Den trenger ikke være noen av delene.

Denne artikkelen vil gi en kort forklaring på hva som egentlig hendte med Galilei og vil vise at Den katolske kirke ikke "forfulgte" ham eller satte urimelige krav til vitenskapsmenn i alminnelighet.

"Anti-vitenskap"?

Kirken er ikke imot vitenskap. Den har støttet vitenskapelige prosjekter i århundrer. Jesuittene hadde en høyt respektert gruppe astronomer og vitenskapsmenn i Roma. Videre har mange fremtredende vitenskapsmenn fått støtte og finansiering fra Kirken, så vel som fra individuelle av Kirkens menn. De fleste vitenskapelige fremskritt på denne tiden kom enten fra geistlige eller som et resultat av Kirkens økonomiske støtte.

Nikolaus Kopernikus dediserte sitt viktigste arbeide, "Om Himmelegemenes Baner", hvor han gir en glimrende fremstilling av det heliosentriske syn, til pave Paul III. Verket ble overlatt av Kopernikus til Osiander, en protestantisk teolog som visste at protestantenes reaksjon ville være i pakt med Martin Luthers lære om geosentrisme og og derfor ville fordømme boken. Derfor skrev Osiander et forord til boken hvor heliosentrismen blir presentert som en teori som ville forklare himmellegemenes bevegelser enklere enn geosentrismen, noe ikke Kopernikus hadde hatt til hensikt.

Ti år før Galilei hadde Johannes Kepler utgitt et arbeide som utviklet videre ideene til Kopernikus. Som en følge av det ble Kepler forfulgt av protestantene som mente han var gudsbespotter, og Kepler flyktet og søkte beskyttelse hos jesuittene som det var alment kjent hadde stor respekt for vitenskapen.

"Klynge seg til tradisjonen?"

Anti-katolikker nevner ofte Galilei som et eksempel på at Kirken nekter å forlate foreldede eller gale teorier, og klynger seg dogmatisk til en "tradisjon". Det de ikke er klar over er at dommerne i saken mot Galilei ikke var de eneste som hadde et geosentrisk syn på universet. Det var det aksepterte syn blant datidens vitenskapsmenn.

Århundrer tidligere hadde Aristoteles avvist det heliosentriske system, og på Galileis tid støttet nesten alle tenkere et geosentrisk syn. Kopernikus lot lenge være å utgi sine ideer. Ikke fordi han fryktet kirkelig sensur, men fordi han var redd for at kolleger skulle gjøre ham til latter.

Mange tror at Galilei beviste den heliosentriske teori, men det gjorde han ikke. Han hadde ikke svar på de sterkeste argumentene mot den, som Aristoteles hadde fremsatt nesten 2000 år tidligere og som hadde å gjøre med parallakseforskyvningene i bevegelsene i himmelen.

Galilei kunne trygt ha foreslått heliosentrisitet som en teori eller en metode for å forklare bevegelsen til planetene på mer enkelt. Han fikk problemer da han stoppet å kalle det en vitenskapelig teori og isteden begynte å kalle det sannhet, enda det ikke fantes noe endelig bevis på den tiden. Selv da ville ikke Galiei hatt så store problemer hvis han hadde holdt seg innen vitenskapen og ikke trengt seg inn på teologenes område.

Men til tross for sine venners advarsler insisterte han på å bringe debatten inn på teologenes enemerker.

Galilei: Teolog?

I 1614 følte Galilei at han var nødt til å svare på anklagene om at denne "nye vitenskapen" var imot enkelte steder i Skriften. Galileis motstandere hevdet at Bibelen klart sier "solen sto stille og månen stanset" (Josva 10,13). Dette stedet er ikke det eneste. Salme 103 og 92 og Forkynneren 1,5 indikerer også at stjerner beveger seg og jorden står stille. Den bokstavelige fortolkningen av disse stedene måtte forlates hvis heliosentrisiteten ble godtatt. Men det behøvde ikke være et problem. Som Augustin formulerte det: "Man leser ikke i Evangeliet at Herren sa: "Jeg vil sende dere en talsmann som vil lære dere om solen og månens bevegelser". For Han ville gjøre dem til kristne, ikke til matematikere."

Uvitenhet om historien

Fundamentalistiske kritikere av Den katolske kirke vet som regel ikke mye om historie, og mange som gjør det, ignorerer eller skjuler viktige fakta i sine forsøke på å sverte katolisismen. Som man kunne vente er det mye uvitenhet om de historiske detaljer omkring Galilei.

"Uheldigvis er det også idag [som det var på Galileis tid] bibeltro [hyperbokstavtro], både protestanter og katolikker som ikke forstår dette enkle punkt: Bibelen er ikke en vitenskapelig avhandling.

Når Kristus sa at sennepsfrøet er det minste av alle frø (og det er på størrelse med et støvfnugg) så var det ikke for å komme med et botanisk faktum. Botanikerne kan fortelle oss at det finnes mindre frø. Han snakket til menneskene på sin tid i deres eget språk og med eksempler fra deres egen erfaring" (Lay Witness, april 1993, s. 5).

For de hyper-bokstavtro var dette uakseptabelt. I 1616, året for Galileis første rettssak, hadde Kirken akkurat vært igjennom reformasjonen og et av hovedpunktene for striden med protestantene var over den personlige tolkning av Bibelen.

Teologene var ikke forberedt på å godta den heliosentriske læren bare på grunnlag av en legmanns fortolkning. Det er ikke tvil om at hvis diskusjonen hadde blitt holdt på et rent vitenskapelig grunnlag, ville ikke striden ha eskalert til det punktet den gjorde.

Galilei "konfronterer" Roma

Galilio kom til Roma for å konfrontere pave Paul V. Paven var trett av striden og sendte saken over til Det hellige Officium - Vatikanets avdeling for lærespørsmål - som sendte ut en sterk fordømmelse av Galileos teori.

Denne avgjørelsen ble heldigvis tilsidesatt etter press fra mer forsiktige kardinaler og ble ikke utgitt før i 1633, da Galilei provoserte frem et nytt oppgjør.

Det er til og med et kontrovers om ektheten av dette dokumentet. Etter forespørsel fra Galilei ga kardinal Roberto Bellarmin S.J. - en av datidens fremste katolske teologer - et dekret som forbød Galilei å støtte eller forsvare den helosentriske teori [men han kunne få diskutere det som en ren matematisk modell]. Flere år senere. da Galilei utga sin store "Dialog om de to store verdenssystemer" var ikke det et brudd på kardinal Bellarmins edikt, men han brøt det kontroversielle forbud fra Det hellige Officium, selv om han ikke visste om dette før det ble brukt mot ham i 1633.

Den andre rettsaken, som den første, var et resultat av Galileis manglende taktfølelse. I 1623 hadde hans gamle venn kardinal Barberini blitt valgt til pave Urban VIII. Naturlig nok tenkte Galilei at forbudet fra 1616 ville bli trukket tilbake, men han tok feil av Urbans tålmodighet. Hans "Dialog" gjorde det klart at han anså Aristoteles forsvarere for å være tosker. Og han kalte en av personene Simplicio - dumrian - og la ham i munnen Urbans personlige syn på kosmologi. Han gjorde narr av den ene personen han måtte ha på sin side. Han støtte også sine tidligere allierte jesuittene fra seg med et kraftig angrep på en av deres astronomer. Resultatet er den beryktede andre rettsak som fremdeles er fremstilt som det endelige skille mellom vitenskap og religion.

Torturert for sin tro?

Til slutt tilbakekalte Galilei sin heliosentriske lære, men det var ikke - som det er vanlig å hevde - etter tortur eller brutalt fengselsopphold. Galilei ble faktisk behandlet overraskende pent.

Historikeren Giorgio de Santilana, som ikke er overbegeistret for Den katolske Kirke, sier: "Vi må, om noe, beundre de romerske myndigheters forsiktighet og respekt for loven." Galilei ble tilbudt alle mulige fordeler for å lette fengslingen i sitt hjem.

Galileis venn Nicolini, Toscanas ambassadør til Vatikanet, sendte regelmessige rapporter tilbake til hoffet om tilstanden i Roma. Mange av brevene nevner de pågående stridighetene rundt Galilei.

I flere brev forteller Nicolini om omstendighetene rundt Galileis "fengsling" når han rapporterte til kongen av Toscana: "Paven har fortalt meg at han har gitt fordeler til Galilei som han aldri har gitt til noen annen". (brev datert 13. feb. 1633), "... han har tjener og alle bekvemmeligheter" (brev, 16. april, og "når det gjelder Galilei så bør han fengsles en tid fordi han brøt forbudet fra 1616, men paven sier at han etter at dommen blir offentligjort vil diskutere med meg om hva som kan gjøres for å skade ham minst mulig." (brev, 18. juni).

Var Galilei blitt torturert, ville Nicolini ganske sikkert ha rapportert det til sin konge. Torturredskaper kan ha vært fremme under Galileis tilbakekallelse av sine teorier (det var en vanlig del av rettsystemet i Europa på den tiden), men det er sikkert at de ikke ble brukt. Det å ha torturredskaper fremme var en ren formalitet - dyster ut fra våre dagers standarder, men vanlig på den tiden. Faktum er at kildene viser Galilei ikke kan ha vært torturert på grunn av reglene i "Retningslinjer for inkvisitorer" (Nicholas Eymeric, 1595). Dette er de offisielle retningslinjene for Det hellige Officium, som hadde ansvaret for slike saker, og de ble fulgt nøye.

Den berømte filosofen og viteskapsmannen Alfred North Whitehead sa, om en tid da mange "hekser" ble torturert og henrettet in England og Norge, "det verste som skjedde med vitenskapsmenn var at Galilei hadde en ærefull forvaring og en mild reprimande. Og til og med ut fra det det innrømmer Den katolske Kirke idag at fordømmelsen av Galilei var feil. Vatikanet har endog utgitt to frimerker med Galilei som bot for den behandling han fikk.

Ufeilbarlighet

Selv om tre av av de ti kardinalene som dømte Galilei nektet å skrive under på dommen, ble hans arbeider fordømt. Men vær klar over at hans domfellelse og senere rehabilitering ikke på noen måte motbeviser den katolske lære om pavens ufeilbarlighet, noe kritikere ofte hevder.

Kirken har aldri ufeilbarlig fastslått noen astronomisk teori. Den prøver ikke et øyeblikk å løpe fra eller tåkelegge det faktum at tribunalet mot Galilei var en feil, men det har ingen innvirkning på Kirkens krav på ufeilbarlighet. Kirken har aldri hevdet at dens vanlige tribunaler er ufeilbarlige. Kirkelige tribunaler har bare disiplinær og juridisk myndighet, hverken de eller deres beslutninger er ufeilbarlige. Bare paven eller et kirkelig konsil er ufeilbarlig, og da bare under spesielle omstendigheter. Det hellige Officiums fordømmelse ble ratifisert av Urban VII. Men det er tre betingelser som må være oppfylt for at en pave skal uttale seg ufeilbarlig: (1) Han må uttale seg i kraft av sin stilling som Peters efterfølger, (2) han må høytidelig definere en læresetning som angår tro eller moral, og (3) han må understreke at denne læresetningen må holdes av alle troende.

I Galileis tilfelle var andre og tredje betingelse ikke oppfylt, og sannsynligvis heller ikke den første. Den sterkeste kritikken man kan reise er at Kirken på Galileis tid var underinformert i vitenskap, akkurat som resten av verden.

"Eppur si muove - Alikevel beveger den seg."

Når det gjelder sitatet vi begynte med, finnes det ikke noen historiske bevis som støtter det. "Det var en fransk forfatter som mer enn hundre år etter Galileos død først tilla disse ordene til den store vitenskapsmannen." (Paul Boller & John George: They never said it, 1989, s.30)

© 1996 Catholic Answers, Inc. This text may be downloaded or printed out for private reading, but it may not be uploaded to another Internet site or published, electronically or otherwise, without express written permission from the copyright holder.