Jesu brødre og Jomfru Marias vedvarende jomfruelighet

Av p. Mirek Ksiazek M.S.F. Artikkelen er hentet fra Broen nr. 3-2004.


Av og til utfordres katolikker av protestanter som hevder at noe av det vi tror om Jomfru Maria er i strid med Bibelen. Vi bekjenner at Maria var «alltid jomfru», noe som blant annet betyr at hun ikke fikk flere barn etter Jesus.

Her vil jeg ta for meg både gamle innvendinger mot katolsk lære - nemlig de bibelske tekster som nevner «Jesu brødre», og en nyere innvending. Den nyere innvendingen er funnet av en gravinnskrift fra ca. år 63 med en innskrift på arameisk. Der stod det: «Jakob, sønn av Josef, Jesu bror.» Man kan lett anta at det gjelder den Jakob som nevnes av evangelisten Markus som én av Jesu brødre (Mark 6,3).

For en tid siden skrev det polske katolske tidsskriftet «Wdrodze» om saken (1/2003). I det følgende bygger jeg på den artikkelen.

Vi begynner med å søke i Evangelienes tekster. Både Matteus og Markus fastslår at Guds Sønn ble født av Jomfru Maria. Dette er det liten strid om mellom kristne. Nesten alle protestanter er enige med katolikker og ortodokse om Marias jomfruelige moderskap, som bekrefter vår tro på vår Herre Jesu guddommelighet. Sin menneskelighet har Jesus fra sin jomfruelige mor. Som den evige Gud Faders enbårne Sønn kunne han ikke ha to fedre, én guddommelig og én menneskelig.

Skillet i synet på Marias jomfruelighet kommer mest til syne i hvordan man forholder seg til denne jomfruelighet etter Jesu fødsel: Var hun jomfru også etter å ha født Herren, Jesus? Var det guddommelige moderskap selve meningen med hennes liv, eller bare en av flere oppgaver, som å være mor til en større ungeflokk?

Når mange moderne protestanter idag mener at Maria fikk flere barn, er de i utakt med sine egne åndelige fedre - både Luther, Calvin og Zwingli delte den katolske tro på dette punkt. Men de protestanter som er klar over at de er på kant med klassisk protestantisme, viser til bibelske argumenter. De nevner særlig tre slike argumenter:

  1. I Mark 6,3 og Matt 13,55 nevnes fire «Jesu brødre» ved navn, og det står også nevnt at han hadde søstre.
  2. Matteus taler om hennes jomfruelighet i tiden før Jesu fødsel. Altså - etterpå hadde de seksuelt samliv.
  3. I Luk 2,7 beskrives Jesus som «den førstefødte» sønn til Maria, og dette tolkes dithen at Maria fikk flere barn.

Men ingen av disse argumenter er særlig gode. En mer oppmerksom lesning av Evangeliene gjør det heller usannsynlig at Jesus kunne ha hatt søsken som var barn av Maria, hans mor. Den klassiske forklaringen, som også Martin Luther fant innlysende riktig, er at det greske ordet «bror» i Bibelen reflekterer hvordan hebraisk- eller arameisktalende jøder brukte sine ord for bror/søster: Ordet kan bety fullsøsken, halvsøsken, fettere og kusiner, eller fjernere slektninger.

La oss se på teksten om Jesu brødre og søstre. Nasareerne spør: «Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og har vi ikke søstrene hans blant oss også?» (Navneavvik: Matteus skriver Josef, mens Markus skriver Joses.) Her må det sies at de to førstnevntes mor kjenner vi ved navn, det var Marias «søster»: Maria som var gift med Kleopas (jfr. Joh.19,25). Det er viktig å merke seg at denne Maria ikke var hennes virkelige søster. For det var ikke vanlig å gi to døtre samme navn, og for det andre må vi være klar over at arameisk, som hebraisk, bruker «søster» også om fjernere slektninger. Dersom evangeliet også taler om Jesu «ekte» søsken, da måtte dette vel være Judas og Simon, og eventuelt de navnløse søstrene. Men da ville vel de bli nevnt først, og ikke hans mer fjerne slektninger, Jakob og Joses?

Dessuten er det minst to hendelser som gjør det nokså utrolig at Maria kunne ha hatt flere barn. Da Jesus var tolv år gammel, gikk Maria sammen med ham og Josef på pilegrimsferd til Jerusalem. Evangelisten bemerker at hun og mannen gjorde dette hvert år (Luk 2,41). Hadde hun hatt flere barn - fire gutter til, og noen jenter - ville det vært umulig for henne. Moseloven krevde heller ikke at kvinner med barn skulle dra på pilegrimsferd til Jerusalem. Den andre beretningen er hentet fra Johannes, hvor han forteller om Jesus på korset. Her gir Jesus sin Mor til sin elskede disippel: «fra denne stund tok disippelen henne hjem til seg» (Joh 19,27). Hvorfor skulle han gjøre dette, hvis Jesus hadde brødre og søstre som var Marias barn? Ville det ikke være mer naturlig at hennes egne barn, som var gamle nok til det, tok seg av henne? Og om Johannes tok til seg Maria, hvorfor tok han ikke til seg hennes yngre barn også?

Annet argument: Motstanderne av Guds Mors jomfruelighet inntil døden argumenterer også med en annen evangelietekst. I Matt 1,25 leser vi: «Han (Josef) levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin Sønn og han gav ham navnet Jesus.» De mener at dette taler for at de etterpå levde et vanlig eksteskapelig liv. Den hl. Hieronymus (d. 419) svarer: «Kanskje ut fra ordet at: Mikal, Sauls datter var barnløs like til sin dødsdag (2 Sam 6,23) følger at hun etter sin død begynte å føde barn? Kanskje Jesu ord om at Han skal være med oss inntil verdens ende vil si at han etterpå ikke skal være med oss?» Hieronimus forklarer også at det greske ordet «heos» (= like til, inntil eller så lenge som) ikke forteller noe om det som har skjedd etterpå.

Som siste argument peker motstanderne på at Herren Jesus i Evangeliet blir kalt «den førstefødte» (Luk 2,6). Altså må hun ha fått flere barn, er logikken. Men betegnelsen brukes av Lukas ikke bare i kap. 2 vers 6, men også i 2,22-23 om Jesu frembærelse i tempelet. Denne plikten fra Moseloven gjaldt det førstefødte barn (2 Mos 12,12 og 15) og måtte finne sted fjorten dager etter fødselen - altså lenge før noen kunne vite om moren skulle få flere barn! Hva ordet «førstefødte» betydde, finner vi bevis for bevart på en jødisk kvinnes gravsten fra 1. århundre e.Kr. Innskriften sier at hun døde under fødselen av sin førstefødte sønn. Med sikkerhet kan vi si at hun ikke hadde flere barn.

For å komme tilbake til der vi begynte, gravskriftfunnet fra høsten 2002. Eksperter forklarer at det ikke må legges for stor vekt på dette funnet. Det er ikke sikkert at den franske arkeologen André Lemarine har tydet innskriften riktig. Men selv om han har det, må vi huske at alle tre navn var svært populære blant datidens jøder, noe som gir større usikkerhet om det her gjelder slektninger til selve Herren Jesus. Og selv om dette skulle være fra graven til en Jesu slektning, kan det utvilsomt dreie seg om sønnesønn av overnevnte Maria, Kleopas hustru. Dette vet vi selvfølgelig ikke, og antagelig får vi aldri svar på det i denne verden. Med sikkerhet kan vi ihvertfall si at dette arkeologiske funnet ikke truer den katolske tro om at Jesus ikke hadde søsken. Her er det ikke er noen strid mellom vår tro og fakta.

av Webmaster publisert 31.03.2006, sist endret 31.03.2006 - 18:19