Er det galt å døpe småbarn?

En Catholic Answers-traktat, oversatt fra engelsk av f. Claes Tande

Fundamentalister hevder at den katolske kirke gjør galt i å døpe småbarn. Dåpen, sier de, er kun for voksne og for eldre barn, fordi den bare skal foretas etter at vedkommende har hatt en "gjenfødelses"-opplevelse - eller når vedkommende har bevisst "tatt imot Jesus Kristus som sin personlige Herre og Frelser". Det øyeblikket vedkommende slik tar imot Kristus, når han blir "født på ny", blir han en kristen, en av de utvalgte, og har da frelsesvisshet. Så følger dåpen, som i seg selv ikke utretter noe for å sikre eller hjelpe med frelsen. En som dør før dåpen men etter "å ha blitt frelst", kommer til himmelen uansett.

Som fundamentalistene ser det, er ikke dåpen noe sakrament (i ordets egentlige betydning), men en forordning. Dåpen formidler på ingen måte den nåde som den symboliserer; den er heller å betrakte som et symbol på, en ytre manifestasjon av, vedkommendes omvendelse. Siden bare en voksen eller et eldre barn kan omvende seg, er det ikke riktig å døpe spedbarn eller småbarn under skjels alder. De fleste fundamentalister sier at før de når skjels alder (de fleste sier 7 år), er spedbarn og småbarn automatisk frelst, uansett. Det er bare en person blir gammel nok til å begynne å resonnere at han trenger å "ta imot Jesus" for å komme til himmelen.

Helt siden nytestamentlig tid har Den katolske kirke hele tiden selvfølgelig forstått dåpen annerledes enn det ovennevnte. Dåpen er et sakrament som har flere frukter: Den fremste er syndenes forlatelse, både arvesynden og aktuell synd (kun arvesynden når det gjelder spedbarn og småbarn, ettersom de ikke er i stand til å begå aktuell synd; og både arvesynd og aktuell synd for eldre personer).

Peter forklarte hva som skjer ved dåpen der han sier: "Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse fra syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave" (Apg 2,38). Men han forbeholdt ikke denne lære for bare voksne. Han la til: "For løftet gjelder dere og deres barn og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på" (Apg 2,39). Vi leser også: "Kom å la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller Hans navn" (Apg 22,16). Disse budene er allmenngyldige, og ikke bare reservert for voksne. Forbindelsen mellom dåp og frelse er tydelig, ikke bare ved disse bibelstedene, men også ved andre tydelige skriftsteder som 1. Peter 3,21: "Dåpen .. frelser dere. Dåpen er ingen renselse fra ytre urenhet, men en god samvittighets bekjennelse til Gud, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse."

Andre frukter av dåpen

Sammen med syndenes forlatelse kommer også at vi blir fylt med nåde. Det er denne nåde som gjør sjelen åndelig levende slik at vi blir i stand til å nyde himmelens gave. Det er også andre frukter, som fritak fra syndestraff, og evnen til å motta de særlige nådegaver som den døpte trenger for å oppfylle sine dåpsløfter. Men la oss nå komme tilbake til det avgrensede emne som denne artikkelen handler om: Barnedåpen.

I Middelalderen var det noen grupper, som valdenserne og katharene, som avviste barnedåpen. Senere kom anabaptistene (gjendøperne) og hevdet at småbarn ikke er i stand til gyldig å motta dåpen. Men den katolske Kirke har alltid holdt fast ved at Kristi lov gjelder alle, fra spedbarn til voksne. Jesus sa at ingen som ikke er blitt født av vann og Den Hellige Ånd, kan komme inn i Guds rike (se Joh 3,5). Vi forstår hans ord slik at de gjelder alle mennesker som kan ha en rett til himlenes rike. Han understreket at dette var en rettighet også for barn: "La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til" (Matt 19,14).

Vi får flere detaljer i Lukas' fremstilling av samme begivenhet, som lyder slik: "De bar også spedbarna til Jesus for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, ville de vise dem bort. Men Jesus kalte dem til seg og sa: 'La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til" (Luk. 18,15-16).

Men man kan støte på fundamentalister som hevder at Matt. 19,14 ikke beviser noen ting som helst - det gjelder barn som er i stand til å komme til Jesus på egen hånd. De mener at det her dreier seg om barn som selv kan gå, og - antagelig - i stand til å begå synder. Men som vi har sett, sier parallellteksten i Luk. 18,15: "De bar også spedbarna til Jesus" (Proseferon de auto kai ta brefe), og så fortsetter det på samme måte som i Matt. 19,14.

Det greske ordet brefe betyr "spedbarn" - altså barn som er helt ute av stand til selv å komme til Jesus eller til selv å foreta noen beslutning om å "ta imot Jesus Kristus som sin personlige Herre og Frelser". Og akkurat dette er saken. Fundamentalister vil ikke la spedbarn og småbarn motta dåpen ettersom de ennå ikke er i stand til å foreta slik en bevisst viljesbeslutning. Men legg merke til hva Jesus sa: "For Guds rike hører slike til" ("slike" = spedbarn og småbarn brakt til Ham av sine mødre). Herren krevde ikke noen viljesbeslutning av disse barna. Han sa at det var nettopp slike som dem som kan komme til Ham og motta Guds rike. Så på hvilket grunnlag ellers, kunne vi spørre fundamentalistene, kan de ekskludere dem fra dåpens sakrament? Hvis Jesus sier "la de små barn komme til meg", hvordan kan vi tillate oss å si "nei!", og holde dem borte fra dåpen?

I stedet for omskjærelse

Videre leser vi at Paulus forteller hvordan dåpen er kommet i stedet for omskjærelsen (Kol. 2,11-12). På dette skriftstedet omtaler han dåpen som "Kristi omskjærelse", og en omskjærelse "ikke med menneskehånd". Det var som kjent hovedsaklig spedbarn som ble omskåret under den gamle pakt; omskjærelse av voksne var sjelden, ettersom det ikke var særlig mange konvertitter til jødedommen. Hvis Paulus, som altså kommer med denne parallellen mellom dåp og omskjærelse, ønsket å ekskludere spedbarn fra dåpen, valgte han et usedvanlig klossete eksempel og han ville i alle fall ha klargjort hva han mente.

Fundamentalister liker ikke å innrømme at Bibelen ingen steder sier at dåpen skal forbeholdes voksne. De bare hevder at dette er Bibelens lære, men uten at det finnes noen tekst for det som de kan støtte seg til. For det er jo temmelig naturlig at de personer som blir døpt, og som vi leser om i Skriften (det er ikke så mange som blir individuelt identifisert), er voksne - for de ble jo omvendt som voksne. Det dreier seg om en tid med kristendommen i rask spredning, og Skriften forteller om hvordan stadig nye som kommer til. Kristendommen var jo helt fersk, og det fantes ingen "vuggekristne", ingen mennesker som var blitt oppdratt fra barndommen av i kristne hjem.

Selv ikke i de bøker av Det nye Testamente som ble skrevet senere i det første århundre, altså på en tid da man hadde begynt å få barn som ble oppdratt i kristne familier, finner vi noen gang - ikke en eneste gang - et eksempel på et barn oppdratt i et kristent hjem som blir døpt først etter å ha "bestemt seg for å ta imot Kristus". Det er alltid formodningen at barna i de kristne hjem allerede er kristne, at de er blitt "døpt til Jesus Kristus" (Rom. 6,3). Dersom spebarnsdåp ikke var vanlig, burde vi funnet referanser til barn av kristne foreldre som slutter seg til Kirken først etter at de er over 7-årsalderen. Men det ikke de ringeste spor etter dette i Det nye testamente.

Bibelsteder om barnedåp?

Men, kan man spørre, fortelle Bibelen på noe sted om spedbarn eller småbarn som blir døpt? Vi har faktisk noen temmelig klare indikasjoner.

Lydia ble omvendt av Paulus. "Sammen med hele sin familie ble hun døpt" (Apg 16,15). Fangevokteren i Filippi som Paulus og Silas hadde omvendt til troen, som hadde vært nær ved å begå selvmord da de på underfullt vis ble fridd ut av fangenskapet, ble døpt den natten med hele sitt hushold. Vi blir fortalt at "i denne sene nattetime ... ble han straks døpt, med alle sine" (Apg 16,33), det vil si med hele sin familie (Apg 16,32.34). Og i sine hilsener til menigheten i Korint, sier Paulus: "Jeg har riktignok også døpt Stefanas og hans familie" (1. Kor. 1,16).

I noen bibeloversettelser skriver man noen steder "hus", men den norske oversettelse, "familie", er god - for det er det som vi her har med å gjøre. Det dreier seg mer enn om ektefellen, barn er også inkludert i et ord som "familie", "hus". Hvis teksten i Apg bare gjaldt den filippiske fangevokteren og hans hustru, da ville vi ha lest om hvordan "han og hans hustru ble døpt", - men slik står det ikke. Dermed må vi gå ut fra at hans barn ble døpt også. Det samme argument kan anvendes på de andre skriftstedene.

Nå må det innrømmes at vi ikke vet noe om hvor gamle disse barna kan ha vært. De kan ha vært over syv år - men de kan også ha vært spedbarn. Mest sannsynlig er det vel at det var barn i forskjellig alder - noen eldre, noen helt unge. Vi må huske at det på den tid ikke fantes noen sikker metode for fødselsregulering. Videre, gitt det mønster vi finner i det nye testamente om hele hushold som døpes, dersom det fantes unntak fra regelen (altså at man unnvek å døpe de yngre barn), da burde vi ha funnet bibelsteder som tok opp dette.

Katolikker fra begynnelsen av

Dagens katolske praksis med barnedåp harmonerer utmerket med den man finner i den første kristne tid. Kirkefedrene bevitner også dette. Kirkefaderen Origenes, for eksempel, skrev i det tredje århundre at "Kirken mottok fra apostlene den tradisjon om å døpe også spedbarn". Augustin sa om barnedåpen: "Den [barnedåpen] har Kirken alltid hatt, alltid holdt fast ved; den har hun [Kirken] mottatt fra våre forgjengeres tro; den har den utholdende holdt fast ved like til enden". Kyprian skrev: "Fra dåpen og fra nåden ... må ikke spebarnet holdes". Synoden i Kartago i år 253 fordømte den oppfatning at spedbarn skulle holdes borte fra dåpen inntil åtte dager (ikke skrivefeil) etter fødselen.

Ingen protestrop - "Innovasjon!"

Det ser ut til at ingen hevdet at denne praksis var i strid med Skriften eller tradisjonen. Det var som om de sa: "Vi er alle enige om at spedbarn kan døpes og om at spebarnsdåp ble praktisert fra de tidligste tider, men nøyaktig når skulle de ble døpt?" Et annet talende punkt: Dersom barnedåp stod i motsetning til de første troendes religiøse praksis, hvorfor har vi ingen kilder som viser at tidlige kristne forfattere fordømmer "innovasjonen"?

Men fundamentalister pleier ikke å spandere meget oppmerksomhet på den historiske situasjon. De avviser henvisninger til tidlig kirkehistorie ved rett og slett å gjenta at dåpen forutsetter tro, og at småbarn ikke er i stand til å tro. Derfor - ingen dåp for småbarn.

Det er sant at Kristus foreskrev opplæring og egen trostilslutning av voksne som omvendte seg (Matt. 28,19-20), men hans allmenngyldige lov om dåpens nødvendighet (Joh 3,5) har ingen innskrenkelser for barn. Selv om spedbarn er inkludert i denne lov som Herren etablerer, kan de ikke forventes å kunne leve opp til kravene på grunn av sin alder. Man kan ikke forvente at de skal ta imot opplæring og ha egen tro, når de ikke er i stand til å ta imot opplæring og ha egen tro. Det samme gjelder omskjærelse; for en voksen konvertitt var det en betingelse at han trodde på Herren, men for spedbarn var det selvfølgelig ikke påkrevet.

Videre kan vi merke oss at Bibelen ingensteds sier at "tro på Kristus er nødvendig for frelse, unntatt for småbarn". Bibelen sier bare: "Tro på Kristus er nødvendig for frelse". Her møter fundamentalistene seg selv i døren. For de innrømmer jo at det er et unntak her for småbarn (de vil jo ikke fordømme alle småbarn til helvete, og de fleste av dem regner jo med at barn under syv kommer til himmelen). Med andre ord innrømmer fundamentalisten for seg selv og sine et slikt unntak for spedbarn - unntak fra at frelsen er avhengig av personlig trostilslutning. Men det er jo presis det samme som katolikker gjør, for dåpen (særlig vis man, som katolikkene, tror at dåpen er nødvendig for frelse).

Det fundamentalistiske standpunkt til barnedåp er ikke et resultat av hva vi finner i Bibelen om dette spørsmål, men snarere et resultat av deres oppfatning om frelsen. Selv om Bibelen ikke sier uttrykkelig at spedbarn skal døpes (dersom ikke Apg 2,38 gjør det), så sies det tydelig nok implisitt, og dette bevitnes ytterligere ved den tidlige kristne praksis og de oldkirkelige skrifter som kommer inn på temaet.

Denne teksten er oversatt til norsk fra en engelsk original med tillatelse fra rettighetsinnehaveren.

© 1996 Catholic Answers, Inc. This text may be downloaded or printed out for private reading, but it may not be uploaded to another Internet site or published, electronically or otherwise, without express written permission from the copyright holder.