Kirken og Tradisjonen

Kirken har fra første dag og gjennom troen gjort erfaringer om livet i Gud.

Uoffisielt kommer denne tradisjonen til uttrykk i hymner og kristen kunst, i teologi og kateketisk materiale, i forskjellige spiritualiteter og andaktsformer, og ikke minst i individuelle kristnes livshistorier.

Offisielt kommer disse erfaringene til uttrykk gjennom Kirkens gudstjeneste og sakramenter, i de skrevne verk som Kirken godkjenner som inspirerte eller hellige skrifter, og i de formelle definisjoner og trosbekjennelser som blir formulert av Kirkens læreautoritet.

Men forut for disse forskjellige formene for tradisjon kommer alltid fellesskapets levende troserfaring. Denne «Tradisjon» med stor T er Kirkens måte å være kirke på, oppfylle sitt oppdrag på i tid og rom med hensyn til å leve troen, vitne om den og reflektere over den.

"Ved tradisjonen er det at alt hva Kirken selv er, alt hva den tror, føres videre i liv, lære og kult og overleveres til alle slektledd," heter det i konsilsdokumentet Dei Verbum.

Fra begynnelsen av har Den katolske kirken alltid erkjent at Den Treenige Gud åpenbarer seg i Skrift og Tradisjon, det vil si: i Den hellige skrift, i hele Bibelen, både Det gamle og Det nye testamentet, og i gudsfolkets liv i tro.