Den Hellige Ånd

Et familiebesøk

Du var på besøk hos et eldre ektepar. Var det dine besteforeldre? Var det andre bekjente? Bodde de på landet. Du vet det. Da du kom, sto de på trappen, gamle og grå, litt krokrygget også. De smilte velkommen med blide øyne. Tok imot deg uten store ord og fakter. Du følte at de gledet seg over dette besøket. Ingen tvil om det.

Du var der noen dager. Alt lå opp til å bli gørr kjedelig. Ikke hadde de TV. Ingen spennende ukeblader på bordet. For sikkerhets skyld hadde du tatt med kassettspilleren. Det ble ikke til at du spilte de låtene du likte så godt. Hvorfor ikke? De gamle fortalte litt fra den gang de var unge. Men det hadde du hørt før. Lange stunder var de tause. Puslet bare med ett eller annet. Eller satt bare i en stol og sa ingenting.

Det pussige var at du trivdes. Du hadde det riktig fint. Du slappet av med en god bok. Du kikket ut gjennom vinduet og ble ett med naturen. Du hjalp dem litt med husarbeidet. Du tok deg en tur og kom tilbake igjen. Hvorfor kjedet du deg ikke? Hvorfor falt ikke tiden uhyggelig lang? Hvorfor trivdes du, ja, hadde det faktisk usedvanlig godt?

Det hadde ikke noe å gjøre med den maten du spiste. Heller ikke med det du så. Heller ikke noe med det du hørte. Så måtte det være noe tilstede som du ikke kunne sanse, noe du ikke kunne se og høre, men som allikevel var der. Kanskje var det noe åndelig som fylte rommet og gjorde deg glad. Hva var det som strålte ut denne gode ånd? Var det veggene? Kanskje! Var det tak og gulv? Kanskje! Var det de to gamlingene? Helt sikkert!

Det hersket en god ånd mellom den gamle mannen og hans kone. Den satte seg fast i vegger, tak og gulv. Den nådde også deg. La seg som et silkeslør rundt hele kroppen, trengte inn i sinnet, la seg som balsam rundt nerverøttene, lindret smerten over en drøm som gikk i stykker, fjernet tungsinn, ga lys og lyst til å være god og øm.

Hva ville du kalle dette som vibrerte mellom mann og kvinne og fylte hele rommet? Vil du våge å bruke det forslitte ordet kjærlighet? Ja, for noe annet kunne det jo ikke være. Men dette var noe mer enn ungdommens hete ild, noe mer enn filmens romanse. Her var noe dypere, inderligere, roligere - og derfor langt sterkere.

Deres kjærlighet var taus, men kunne ikke skjules. Den fløt over alle bredder, forplantet seg i rommet. Den slynget seg rundt deg og trakk deg inn i deres krets. Du måtte bli glad i de gamle. For de innlemmet deg i sin kjærlighet - ga deg hjertertom.

Et besøk hos den himmelske familie

Du kan oppleve det samme, men langt sterkere, når du besøker den himmelske familie. Der er bare én Gud. Men tro ikke at han er ensom! For han lever i tre personer. Sønnen fødes fra evighet av Faderen. Faderen "ser" på Sønnen sin og finner han utrolig vakker og god. Sønnen "ser" på Faren sin og synes at snillere, penere, klokere kan ikke en far være. Far og Sønn elsker hverandre med en kjærlighet så ufattelig stor at all kjærlighet mellom mennesker blekner i sammenligning. Du kan kalle denne kjærlighet som brenner mellom Far og Sønn for lys, ild, flammehav. Instinktivt aner du at alle billeder kommer til kort. Sterkere inntrykk gjør det på deg når Kirken lærer at denne kjærlighet er så uendelig stor at den er en egen guddommelig person - Den Hellige Ånd.

Du husker fortsatt ditt besøk hos de gamle? Kjærligheten mellom de to var ikke en person. Den var allikevel en åndelig virkelighet, som forplantet seg i rommet, trengte inn i ditt sinn og trakk deg inn i deres hjerter. -Kjærligheten mellom Gud Fader og Gud Sønn er en person: Den Hellige Ånd. Han fyller ikke bare et rom, men hele verden, for å lede den til Faderen.

Den Hellige Ånd trekker mot Gud Fader

Den Hellige Ånd var med på å skape denne jord med planter, fisker, fugler og dyr. Vi leser at "Guds Ånd svevet over vannet." (1 Mos. 1,2). Den hellige Ånd virker i alt som lever, Han slynger sine armer kjærlighetsfullt rundt alle mennesker. Søker å trekke dem inn i Gud Faders hjerte. Det er han som får indianeren til å bøye kne for "Den store Ånd". Det er han som får muslimen til å påkalle Allah og Østens mennesker til å søke Gud inni seg.

Den hellige Ånd har hatt og har fortsatt konkurranse. Den onde Ånd sår ugress i åkeren, blander løgn med sannhet - også i de store ikke - kristne religioner, ja, i hvert menneskeliv. Allikevel gir ikke Den Hellige Ånd opp. Han kjemper seigt videre for å vinne alle mennesker for Guds kjærlighet. Vi kan med sikkerhet si at der rettferdighet og kjærlighet blomstrer, der menneskeverdet blir satt i høysetet, der tilgivelse og forsoning finner sted, der er den hellige Ånd virksom og trekker mot Gud Fader. De største resultater i førkristen tid høstet den hellige Ånd i Israel. Han ledet folket fra flerguderi til troen på den ene Gud. Han oppdrog dem til lydighet. Han inspirerte deres hellige skrifter. Han fortalte dem om en stor profet, som skulle fødes i Davids by og bli til velsignelse for hele menneskeslekten.

Den hellige Ånd og Kristus

I tidenes morgen svevet den hellige Ånd over vannet, og det ble lys. Tusener av år senere overskygget han jomfru Maria. En Frelser ble til i jomfruens skjød. Han som er verdens lys ble unnfanget av henne vi kaller Guds mor. En større kjærlighetsgjerning kunne den hellige Ånd neppe gjøre. Fra nå av er Jesus gjenstand for all hans oppmerksomhet. Sammen skulle de to føre menneskene inn i himmelens herlighet. Jesus og den hellige Ånd er "åndsbeslektet". Begge er de guddommelige. Men Jesus er også menneske. Det ble han for å frelse oss fra synd og død og bane veien til Gud for alle mennesker av god vilje. Til frelsesverket trengte han han bistand. Hjelpen kom uavlatelig fra den hellige Ånd. Da Jesus ble døpt i Jordan, dalte Ånden ned over ham i en dues skikkelse og fylte hans menneskelige hjerte til randen med kjærlighet.

Den Hellige Ånd og Kirken

Jesus lovet at alle som tror på ham skal få motta den samme hellige Ånd. Han dør og oppstår fra de døde. Pinsefesten opprinner. Da er det den oppstandne og himmelfarne Kristus som sender sin hellige Ånd til apostlene. Virkningene er mildest talt forbausende. De som hadde vært så trege til å forstå Jesu ord, fattet nå alt som i et lynglimt. De som var så feige at de lot Mesteren i stikken da han ble tatt til fange, ble modige som løver. Uten menneskefrykt forkynte de fra nå evangeliet. På denne pinsedag ble Kirken født. Den hellige Ånd er Kirkens sjel. Han fyller den med sin kjærlighet. Han trekker den mot fullendelsen i himmelen hos Faderen.

Den Hellige Ånd og den enkelte kristne

Når bi blir døpt, mottar vi Den Hellige Ånd. Når vi blir fermet, får vi ham enda mer, i hele hans fylde. Vi blir - som Paulus sier - Den Hellige Ånds tempel. Men ingen bør lite på sakramentene alene. Vi må følge opp det som blir gitt oss. Det er ved bønn vi holder Den Hellige Ånds ild levende, og det er ved å elske Gud og nesten vi er trofast mot den hellige Ånd impulser.

Å skjelne mellom ånder

Vi vil gjerne la oss lede av Den Hellige Ånd. For følger vi hans inngivelser blir vi frie. Særlig for dere unge spiller friheten en stor rolle. Utallige poptekster skriker ut: "Jeg vil være fri". Så spørs det da hvor frie vi egentlig er. Folk flest tar seg mange friheter. Det gjør tidvis de kristne også. Da blir vi i det lange løp svært så ufrie. De mange små, ulovlige friheter trellbinder oss.

Videre: Hvis vi kun lever for tingene (penger, jobben, hus, hytte, bil osv), blir vi også ufrie - særlig i vårt forhold til Gud. Vi makter ikke lenger å løsrive blikket fra det jordiske og heve det mot himmelen. Det samme kan vi si om dem som gjør kroppen til sin gud. De kaster sjelen i fengsel og forblir ufrie.

Det er den hellige Ånd som gjør oss frie. Han fyller oss med kjærlighet, og den som elsker, er frie. Hvis du ikke tror det, så prøv det! Kjærligheten til Gud rydder de mange små, slavebindende avguder bort. Kjærligheten til "bror menneske" frir oss fra selvopptatthetens tyrann.

Så langt så greit!

Men ikke alltid er det like lett å finne ut hva som er Guds vilje. Vi står rådløse og tafatte med hendene i fanget og vet verken ut eller inn. Er jeg kalt til å bli elektriker, sykepleier, lærer, prest, nonne? Skal jeg velge den enslige stand eller skal jeg gifte meg? Passer vi to sammen, eller skal jeg se meg om etter en annen?

Det sier seg selv at det ikke finnes standardløsninger på alle disse spørsmål.Valget må avhenge av din helt spesielle situasjon, din karakter, din trosstyrke. Hvordan så finne den riktige vei å gå?

Bibelen taler om å skjelne mellom ånder (1. Kor. 12, 10). Mange helgener var opptatt av det. Det gjelder å finne ut om det er Guds Ånd eller verdens ånd som får deg til å velge det ene eller det andre. Men hvordan finner du ut det? Den hellige Ignatius av Loyola visste råd: Du skal gjøre et tankeeksperiment. Du forestiller deg at du velger det ene og dveler ved denne tanken. Etterpå forestiller du deg at du velger det motsatte og dveler også ved denne tanken. I det ene tilfelle følte du at Gud var deg nær. I det andre tilfellet rykket han unna. Så vet du hva du skal velge. Men så enkelt er det ikke alltid. For mange føler ingen ting - hverken i den ene eller andre valgretning. Hva da?

Det finnes et annet hjelpemiddel til riktig valg. I Galaterbrevet (5, 22) leser vi at Den Hellige Ånds frukter er "kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, selvbeherskelse. " Hvis valget fremmer disse dyder, velger du riktig. Hvis valget motvirker slike gode egenskaper, velger du galt. Så skulle alt være klart?!

Så langt ifra! Du kan fortsatt lide valgets kvaler. Diskuter saken med dine venner i ungdomslaget. Men be først en bønn til den hellige Ånd. Lykke til!