Den salige Andreas av Antiokia (~1268-~1348)

Den salige Andreas ble født rundt 1268 i det latinske kongedømmet Antiokia. Det var det året korsfarernes makt i Syria ble brutt for godt av sultan Bibars. Andreas hadde normanniske foreldre og nedstammet fra prins Bohemund III av det latinske kongedømmet Antiokia (1163-1201) og dermed fra den normanniske eventyreren Robert Guiscard (1015-85), som hadde lyktes med å etablere et normannisk styre på Sicilia.

Andreas sluttet seg til kommuniteten av augustinerkorherrer som var opprettet for å betjene Gravkirken i Jerusalem, og han ble utnevnt til nøkkelbærer for den latinske patriarken. Dette betydde at han hadde ansvaret for nøkkelen til Den hellige grav, selv om embetet i realiteten kun var honorært, siden sarasenerne hadde gjenerobret Jerusalem rundt 25 år før Andreas ble født. (Sarasenere var middelalderens betegnelse på muslimer; det kommer antakelig av et arabisk ord som betyr «de fra øst».) Korherrene ble ikke drevet bort, men nøklene ble overlevert til to muslimske familier, og det skal være deres etterkommere som fortsatt er de offisielle dørvokterne til Gravkirken.

Mot slutten av sitt liv ble Andreas sendt til Europa for å besøke sin ordens klostre og tigge penger for opprettholdelse av kommuniteten i Jerusalem. Han reiste til Sicilia, Italia, Polen og Frankrike, og han fikk ry på seg for stor hellighet under sine reiser. Han døde en 27. mars rundt 1348 i Annecy i Savoia, 80 år gammel. Hans kult ble anerkjent i 1360, da hans jordiske rester ble plassert i et skrin. Hans minnedag er 30. november. Den hellige Frans av Sales hadde en sterk andakt for ham og bar vitnesbyrd om mirakler som ble rapportert ved hans grav.