Den hellige Adelfus av Metz (d. ~410)

Minnedag: 29. august

Bilde fra gobelin (en av fire med totalt 21 scener): «St Adelfus’ mirakler» (ca 1507), fra den tidligere klosterkirken i Neuwiller-lès-Saverne i departementet Bas-Rhin i regionen Alsace Den hellige Adelfus (Adelphus, Adelphius, Adolfus; fr: Adelphe; fra gr: Adelfos; ἀδελφός = bror) ble født en gang på 300-tallet i romersk Gallia. rundt år 400 ble han valgt til biskop av Metz i Gallia Belgica, nå i departementet Moselle i regionen Lorraine i Frankrike, etter den hellige Rufus. Ifølge en historisk metrisk katalog som var satt inn i Drogo-sakramentariet (folio 126) fra rundt 850, var Adelfus den tiende biskop av Metz. Men den sanne historien om hans liv og virke er lite kjent. Hans legendariske biograf forteller at han regjerte sin flokk i sytten år og beskyttet den mot avgudsdyrkernes raseri. Han skal ha bevirket flere mirakler, som å gjenoppvekke døde tilbake til livet, drive ut demoner og helbrede syke.

Ifølge en biografi som dukket opp på 800-tallet og som ble karakterisert i bollandistenes Acta Sanctorum som apocrypha et fabulosa, ble Adelfus født i en adelig familie i Burgund. En tid før han ble født, viste en engel seg i en drøm for hans mor Beatrice, og den møtte henne med disse ordene: Ave, Deo dilecta («Vær hilset, du som elsker Gud»), og fortsatte: Gaude quia concipies ac panes novum Paulum Adelphum episcopum («Gled deg du som skal unnfange den nye Paulus, biskop Adelfus»). Biografien går videre med å fortelle om Adelfus’ fødsel, hans ungdom og til slutt oppfyllelsen av profetien med hans valg som biskop. Men biografien fortjener ikke noen tillit, og det samme gjelder svært tvilsomme notiser i Gesta episcoporum Mettensium og i Chronicon episcoporum Mettensium av Paulus diakonen (ca 720/24- ca 799), som hevdet at Adelfus levde på 200-tallet.

Den tyske presten og humanisten Jakob Wimpfeling (1450-1528) skrev i 1506 biografien Vita Sancti Adelphi om Adelfus. Verken han eller Paulus diakonen mente å identifisere historiske fakta i vår forstand av ordet, men de ønsket å kunne markere Adelfus’ hellighet. Jakob Wimpfeling mente at biskopen levde så tidlig som i andre halvdel av 200-tallet. På den tiden var det titusenvis av martyrer noen steder i Romerriket, siden kristendommen ennå ikke var offisielt anerkjent. Jakob Wimpfeling forteller at Adelfus’ far var hertug av Aquitania og at hans mor nedstammet fra en gammel burgundisk kongeslekt. I sytten år hadde han embetet som biskop av Metz.

Hvis det stemmer at Adelfus etterfulgte Rufus og var biskop i sytten år, må hans død i Metz legges til rundt 417. Tradisjonen regner 410 eller 411 som hans dødsår. Som dødsår angir Jakob Wimpfeling den 29. august, ettersom Adelfus tradisjonelt ble feiret på denne dagen. Men denne dagen minnes egentlig høytidelige translasjonen av hans relikvier fra Metz til Neuwiller i 826. Historisk sett ser han ut til å ha dødd en 28. april i et ukjent år. Han ble etterfulgt som biskop av Auctor (Autor, Auteur, Adinctor). Han ble først gravlagt i katakombene i Metz, men senere ble han overført til klosterkirken St Clemens i Metz ved siden av sin forgjenger Rufus.

Adelfus’ kult i Metz fra et tidlig tidspunkt er udiskutabel. Mellom 830 og 844 ble relikviene av de to biskopene flyttet. Rufus kom til Odernheim i Pfalz, mens den 17. mai 836 (muligens 826) ble Adelfus’ relikvier etter ordre fra biskop Drogo av Metz overført til benediktinerklosteret Ss Peter og Paulus i Neuweiler i Alsace av Drogos suffraganbiskop Landfried. Denne translasjonen skjedde for å styrke bispedømmets innflytelse i Alsace, ettersom relikviene av en helgen var et populært valfartsmål. Andre sier det var keiser Ludvig I den fromme (Louis le Débonnaire) (814-40) som sto for overføringen (i 826).

Også overføringen til Neuweiler skal ha vært fulgt av mirakler: Blomster skjøt knopp, trær bøyde seg og en kilde sprang frem der hvor hestene hadde stampet. Klokkene i Neuweiler skal ha ringt av seg selv, noe som gjorde at kjellermesteren løp ut av sin vinkjeller og glemte å stenge et vinfat som han drev og tappet fra. Da han kom tilbake, fløt vinen som hadde rent ut, tilbake i fatet av seg selv.

Opprinnelig sto Adelfus’ skrin i krypten i klosterkirken, men det ble i 1197 overført til den nye pilegrimskirken St Adelphi som munkene bygde utenfor klosterområdet, slik at de mange pilegrimene uhindret kunne ære Adelfus’ relikvier uten å forstyrre munkenes bønn. På slutten av 1100-tallet ble Neuweiler plyndret av burgundiske soldater. Da en av soldatene forsøkte å bryte opp Adelfus’ skrin, skal han ha blitt gal, spist sin egen hånd og døde samme dag. Keiser Maximilian I (1493-1519) besøkte relikviene, som kort før (1488) var blitt stadfestet som ekte av biskop Robert av Strasbourg, som tillot at de ble stilt ut for venerasjon. I begynnelsen av reformasjonstiden vendte relikviene tilbake til klosterkirken Ss Peter og Paulus i Neuweiler fordi Adelfus’ kirke var blitt falleferdig. I dag fungerer klosterkirken også som sognekirke.

Adelfus’ minnedag i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum var 29. august, og den er bevart i den nyeste utgaven (2004):

Metis in Gállia Bélgica, sancti Adélphi, epíscopi.

I Metz i Gallia Belgica [nå Frankrike], den hellige Adelfus, biskop.

Hans minnedag i Metz er 30. august og 1. september i Neuviller-lès-Saverne. 16. mai nevnes også som minnedag. Han fremstilles i bispeornat med bok, stav og kirkemodell. Grev Philipp III av Hanau-Lichtenberg lot i 1507 lage fire høyverdige gobeliner som viser 21 scener fra Adelfus’ liv og hans mirakler. Disse scenene fra helgenens liv kom fra Jakob Wimpfelings biografi, som nettopp var utgitt.

Både disse gobelinene og Adelfus’ relikvier befinner seg i dag i kirken Peter og Paulus i Neuwiller-lès-Saverne i kantonen Ingwiller i arrondissementet Saverne i departementet Bas-Rhin i regionen Alsace. Men avbildningenes historiske verdi er liten. Han æres også i Kingersheim, og tidligere fantes det en fingerrelikvie i klosteret Schönensteinbach. Bysterelikvaret i Neuweiler er bare en etterligning av det til den hellige Lambert i Liège.

Kilder: Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, Gorys, MR2004, KIR, CSO, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl, nominis.cef.fr, kirchensite.de, saarland-biografien.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 13. juli 2006 - Oppdatert: 10. januar 2016

av Webmaster publisert 13.07.2006, sist endret 10.01.2016 - 07:16