Den hellige Agobard av Lyon (~769-840)

Den hellige Agobard ble født rundt 769 i Spania. I sin ungdom flyktet han fra de invaderende sarasenerne og sluttet seg til presteskapet i Lyon i Frankrike. (Sarasenere var middelalderens betegnelse på muslimer; det kommer antakelig av et arabisk ord som betyr «de fra øst».) Han gjorde seg bemerket ved sin hellighet og nestekjærlighet, og derfor ble han i 813 utnevnt til erkebiskop av Lyon.

Han spilte en fremtredende rolle i både de kirkelige og politiske forhold i sin tid. Dette var på den tiden da det var en familiefeide mellom keiser Ludvig I den Fromme (814-40) og hans sønner Lothar I (840-55), Pipin († 838) og Ludvig den Tyske (843-76). Ludvig den Fromme hadde allerede i 817 delt sitt rike mellom de tre sønnene av første ekteskap. Men da hans andre hustru i 823 fødte Karl (senere «den Skallete»), bestemte Ludvig at hans yngste sønn skulle få hertugdømmet Alemannia av den eldste sønnen Lothars arvedel. Dette motsatte de andre sønnene seg, og det ble innledningen til en bitter familietvist som svekket keiserens autoritet og skulle føre til deling av riket.

Da de tre eldste sønnene gjorde opprør mot sin far, stilte Lothar seg i spissen for opposisjonen. Gregor støttet Lothar og fulgte ham over Alpene til franker-riket i 833. Paven håpet å kunne megle for å skape fred, men flertallet av de frankiske biskopene ble krenket over at han tok parti for Lothar, minnet ham om hans vasall-ed overfor Ludvig og truet med ekskommunikasjon hvis han holdt fast ved sin illojalitet. Paven ble først rystet, men oppmuntret av ledende kirkemenn som Agobard av Lyon (769-840) og Wala av Corbie (ca 755-836) irettesatte han rasende sine kritikere. Han tok parti i striden, og Ludvig den Fromme utviste ham. Men takket være sin tålmodighet ble han og kongen gode venner igjen.

Agobards største arbeid ble gjort som teolog, hovedsakelig innen liturgien, og han har etterlatt seg mange viktige skrifter. Han døde i 840 i Saintes på en reise han foretok sammen med kongen. Hans minnedag er 6. juni.