Den hellige Antonius av Lérins (~468-~520)

Den hellige Antonius av Lérins ble født rundt 468 i Valeria i nedre Pannonia (i dag Slovenia). Den romerske provinsen Pannonia besto av det som i dag er det vestlige Ungarn og deler av det østlige Østerrike, Slovenia og Vojvodina i Serbia. Dette var under barbarinvasjonene, og da faren døde da han var åtte år gammel, ble han betrodd til den hellige Severin, Noricums fryktløse apostel.

Antonius bodde trolig sammen med Severin i det klosteret han hadde grunnlagt i Favianis, og som gutt så han germaneren Odovaker legge ut på sitt triumftog mot Roma, hvor han i 476 avsatte den siste romerske keiser Romulus Augustulus. Severin døde i 482, og Antonius ble da tatt hånd om av sin onkel Konstantius, som var biskop av Lorch i Bayern.

Antonius ble munk og dro fra Noricum til Italia sammen med de andre romerne i 488. Han var da rundt tyve år gammel. Han fant veien til området rundt Como-sjøen, hvor han knyttet seg til en prest ved navn Marius, som veiledet en rekke disipler der. Marius fikk en stor beundring for Antonius og ønsket at han skulle prestevies og dele hans arbeid, men Antonius' kall var til ensomheten.

Han forlot Marius og sluttet seg til to eremitter nær den hellige Felix' grav ved den andre enden av sjøen. Her bodde han i en hule og tilbrakte tiden med bønn, studier og arbeid i grønnsakshagen. En morder som gjemte seg for loven, sies å ha simulert hengivenhet og knyttet seg til Antonius som disippel, men Antonius «leste hans sjel», og mannen flyktet. Nyheten om denne hendelsen spredte seg, og raskt ble Antonius forstyrret av hyppige besøkende.

Til slutt, desperat etter å finne komplett ensomhet og redd for at all den respekten han fikk skulle gjøre ham hovmodig, dro han over Alpene til det sørlige Gallia. Der ble han munk i klosteret Lérins på øya som i dag heter Saint-Honorat utenfor Cannes. Her ble han høyt æret for sine dyder og mirakler. Han døde rundt 520, litt over 50 år gammel. Hans minnedag er 28. desember og hans navn står i Martyrologium Romanum. Hans biografi ble skrevet av den hellige biskop Ennodius av Pavia.