Den hellige Alfwold av Sherborne (d. 1058)

Den hellige Alfwold (Ælfwold; lat: Alfwoldus) levde på 1000-tallet i England. Vi vet svært lite om ham, bortsett fra de følgende detaljene som ble skrevet ned av historikeren William av Malmesbury (ca 1080-1143) i Gesta Pontificum, II, § 83. Disse opplysningene hadde han fått av en prest i sitt bispedømme som kjente Alfwold.

Alfwold var munk i Winchester før han i 1045 ble valgt til biskop av Sherborne i Dorsetshire, hvor han etterfulgte sin egen bror Brightwy (Brihtwig, Brihtwine). Han var berømt for sin vanemessige avholdenhet på en tid da nytelsessyke ble sagt å være utbredt i form av tøylesløse banketter etter eksempel fra de danske monarkene. På bordet brukte Alfwold vanlige tretallerkener og treboller.

Han hadde en spesiell hengivenhet for den hellige Svithun, sin gamle skytshelgen fra Winchester, og han satte opp hans bilde i kirken i Sherborne, og for den hellige Cuthbert, hvis skrin i Durham han pleide å besøke og hvis antifon han ofte gjentok. Han kranglet minst en gang med jarl Godwin av Wessex, som ble rammet av plutselig sykdom og kom seg først etter at biskopen hadde tilgitt ham.

Alfwold døde den 25. mars 1058 mens han sang Cuthberts antifon. Etter hans død ble bispesetene Sherborne og Ramsbury, som begge var fattig utrustet, slått sammen igjen, og i 1070 ble bispesetet lagt til Salisbury. Hans minnedag er dødsdagen 25. mars (tidligere 26. mars).