Den hellige Andreas av Troas og to ledsagere (d. 251)

Minnedag: 15. mai

De hellige Paulus og Dionysia

De hellige Andreas og Paulus levde på 200-tallet i Troas i Mysia i Lilleasia. De ble arrestert sammen med en medkristen ved navn Nikomakos i forfølgelsene under keiser Decius (249-51). Nikomakos skal ha fornektet Kristus under torturen, men Andreas og Paulus sto fast i troen og ble steinet til døde. Nikomakos ble da høylytt irettesatt for sin feighet av en sekstenårig jente ved navn Dionysia, og dermed led også hun martyrdøden. Dette skjedde i Troas i 251.

Deres minnedag er 15. mai. De minnes sammen med den hellige Peter av Lampsakos, som ble drept i de samme forfølgelsene i Lampsakos (lat: Lampsacus) lenger nord på den lilleasiatiske siden av Dardanellene (Hellesponten) (i dag Lapseki i Tyrkia). Men detaljene i deres historier er ikke troverdige.

Historien forteller at Peter ble ført for prokonsul Optimus, dømt til døden og halshogd i Troas. Etter henrettelsen ble tre andre kristne ført for prokonsulen, nemlig Andreas, Paulus og Nikomakos. Han spurte om deres opphav og religion, og Nikomakos svarte høyt og utålmodig: «Jeg er en kristen». Da han fikk ordre om å ofre til gudene, svarte han: «En kristen kan ikke ofre til djevler». Prokonsulen ga da ordre om at han skulle legges på strekkbenken og tortureres. Da han var like ved å utånde under torturen, mistet han dessverre motet og skrek ut: «Jeg har aldri vært kristen, og jeg er rede til å ofre til gudene».

Prokonsulen ga straks ordre om at han skulle tas vekk fra strekkbenken, men ikke før hadde den elendige mannen ofret til gudene før han ble grepet av djevelen, falt på bakken og slo hodet mot bakken i voldsomme smerte til han utåndet.

Dionysia, en ung jomfru på rundt seksten år, sto ved siden av. Hun ble slått av hans ulykke og sa: «Ulykkelige vrak! Hvorfor brakte du over deg selv slike lidelser for et øyeblikks lettelse?» Optimus hørte disse ordene og spurte om hun var kristen, noe hun bekreftet. Han krevde da at hun skulle ofre og truet med å overgi henne for prostitusjon og brenne henne levende om hun nektet.

Da han så at hans trusler ikke hadde noen virkning på hennes besluttsomhet, ga han ordre om at hun skulle overgis til to unge menn for å miste sin dyd. De tok henne med dit de bodde, men hun strittet slik imot at hun trettet dem ut. Rundt midnatt ble de overrasket over at en ung mann dukket opp, glitrende av lys som spredte seg over hele huset. Grepet av fryktet kastet de seg for føttene til den hellige jomfruen. Hun reiste dem opp og ba dem om ikke å være redde og sa: «Dette er min vokter og beskytter». De ba henne om å gå i forbønn for dem om at de ikke måtte skades.

Neste morgen var mobben hisset opp av Diana-prestene, og de omringet prokonsulens hus og krevde opphisset å få Andreas og Paulus utlevert. For å glede dem fikk Optimus de to fangene brakt frem og kommanderte dem til å ofre til Diana. Da de nektet, fikk Optimus dem pisket og kastet dem deretter til mobben, som steinet dem i hjel.

Da Dionysia hørte det forferdelige bråket, stormet hun ut og kastet seg over likene av Andreas og Paulus og utbrøt: «For at jeg skal leve med dere i all evighet i himmelen, vil jeg dø med dere på jorden». Da konsulen fikk høre at hennes kyskhet var bevart på overnaturlig vis og om hennes flukt og lengsel etter å dø sammen med martyrene, ga han ordre om at hun skulle tas bort fra Andreas og Paulus og halshogges et stykke unna.

I Menaion nevnes også fire andre: Jomfruen Christiana, Heraclius, Paulinus og Benedimus.

Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Bunson, KIR, CE, CSO, Infocatho, Heiligenlexikon, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 22. juli 2006

av Webmaster publisert 10.07.2009, sist endret 28.11.2015 - 02:50