Den hellige Antipas av Pergamon (d. ~90)

Minnedag: 11. april

nullSkytshelgen mot tannverk

Den hellige Antipas kalles av den hellige evangelisten Johannes i hans Åpenbaring «mitt trofaste vitne [martyr]» (Åp 2,13) og evangelisten forteller at han ble drept i Pergamon i Lilleasia:

Skriv til engelen for menigheten i Pergamon: Dette sier han som har det skarpe, tveeggede sverd: Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg, ikke engang i de dager da Antipas, mitt trofaste vitne, ble slått i hjel i byen deres, der Satan bor.

Ifølge kristen tradisjon viet Johannes Antipas til biskop av Pergamon (lat: Pergamum) under keiser Domitian (81-96), men dette er lite sannsynlig. Pergamon (gr: Πέργαμον: lat: Pergamum) var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia.

Det fortelles at Antipas led martyrdøden rundt år 90 eller 92 under keiser Domitian, innesperret i en okse laget av bronse som ble grillet over en ild. Mange undere skjedde ved hans grav. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 11. april. I ikonografien fremstilles han som biskop. Han er skytshelgen mot tannverk.

Antipas stekes levende i en bronseokseTil tross for at noen hevder det, har Antipas aldri vært regnet blant Jesu 70 (72) disipler, men i Østkirken står han på en liste over andre tidlige «apostler». Antipas står på en liste over helgener (Catholic Encyclopedia: Oil of Saints) som har det til felles at det ble sagt at det fra deres graver eller relikvier strømmet ut olje til visse tider (Acta Sanctorum, april, II, 4).

Det er en tradisjon i den østlige kirken som hevder at Antipas var biskop av Pergamon. Da han ble arrestert i forfølgelsene under keiser Domitian (81-96) og stilt for retten, var han ifølge tradisjonen allerede en eldre mann. Derfor prøvde retten å overbevise ham om at den hedenske religionen allerede bygde på en mye lengre tradisjon enn den nye kulten som Antipas hadde overgitt seg til. Antipas for sin del henviste dommeren til alderen på Den hellige skrift. Videre var læren mer konsekvent og mye mindre tvetydig enn alle de mangfoldige krav fra de greske filosofer i det siste. I tillegg kunne ikke den etiske holdningen til de hedenske gudene måle seg med egenskapene til de kristnes ene Gud.

Dommeren følte seg dypt krenket. I sin vrede lot han den ærverdige gamle mannen sette i en hul okse laget av bronse, og deretter den ble oppvarmet av et bål. Martyren ba høyt for sine fiender og sang lovsanger til Gud, og så døde han.

Kuppelbilde.jpgPå et kuppelmaleri fra 1700-tallet på Athosfjellet avbildes de hellige som står i den gresk-ortodokse kalenderen fra 1. til 13. april (se bildet). Vi starter med paret over hodet på duen som symboliserer Den Hellige Ånd. Merk at «til høyre for» = mot klokken.

Til høyre den hellige Maria av Egypt (400-t), minnedag 1. april (øst) og 2. april (vest), og til venstre hennes åndelige veileder Zosimus (400-t), minnedag 4. april. Til høyre for Maria står den hellige Titus Undergjøreren (800-t), minnedag 2. april. Til høyre for Titus står Niketas Bekjenneren (d. 824), minnedag 3. april. På den 4. april skulle egentlig Zosimus stå, men han er allerede vist sammen med Maria av Egypt. Til høyre for Niketas: martyren Theodulus og Agathapodus (t.v. og t.h.) (d. 303), minnedag 5. april. Til høyre for disse to: Eutykios av Konstantinopel (d. 582), minnedag 6. april.

Til høre for Eutykios (under duens føtter): Kalliopios av Pompeiopolis (d. 303), minnedag 7. april. Til høyre for Kalliopios: Herodion av Patras (d. 1. årh), minnedag 8. april; til høyre for Herodion: Eupsychius av Caesarea (d. 362), minnedag 9 april. Til høyre for Eupsychius: Terentius av Kartago (d. 250), minnedag 10. april; til høyre for Terentius: Antipas av Pergamon (d. 90), minnedag 11. april. Til høyre for Antipas (til venstre for Maria og Zosimas): Basilios av Parium (d. 750), minnedag 12. april.

I nedre venstre hjørne under Maria og Zosimus: Maximus av Ozovia og to brødre (d. 303), minnedag 13. april. I det andre hjørnet: nederst til høyre: (sannsynligvis) martyrdøden til Simeon Barsabae av Selevkia-Ktesifon (d. 341), minnedag 17. april. I hjørnet overfor over diagonalen: til venstre Elisabeth undergjøreren (d. 540), minnedag 24. april; og til høyre Pasikrates av Durostorum og Valentinus (d. 228), minnedag 24. april. Bildet i det fjerde hjørnet er ukjent. Videre under Titus Undergjøreren: den korsfestede Maura av Antinoë (d. 298), minnedag 3. mai.

Kilder: Benedictines, Delaney, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl, goarch.org, chrysostompress.org, sacredartgallery.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 20. desember 2007

av Webmaster publisert 20.12.2007, sist endret 16.01.2020 - 13:08