Den salige Andreas Grego av Peschiera (~1400-1485)

Den salige Andreas Grego (it: Andrea) ble født rundt 1400 i Peschiera del Garda på sørsiden av Gardasjøen i bispedømmet og provinsen Verona i regionen Veneto i Nord-Italia. Hans trening til et liv av heroisk hellighet begynte tidlig, med frivillige botsøvelser og ubetinget lydighet til faren. Andreas' første ønske var å bli eremitt, en ambisjon som ble møtt med latterliggjøring fra hans brødre. Da han ikke kunne realisere dette ønsket, laget han seg en timeplan med bønn og strenge botsøvelser, og i hjemmet levde han fullstendig hengitt til Gud.

Etter at faren døde, ble det stadig vanskeligere å gjennomføre planen, så han bestemte seg for å gå i kloster. Selv om hans brødre hadde forfulgt ham nådeløst, knelte han og ba ydmykt om deres bønner og om tilgivelse for å ha ergret dem. Så ga han dem den eneste gjenstanden han eide, en spaserstokk. Stokken slengte brødrene bort i en krok, og der ble den glemt inntil den lenge etter begynte å blomstre som den hellige Josef av Arimateas legendariske kjepp, som et tegn på Andreas' hellighet.

Den 15-årige Andreas mottok drakten i dominikanerordenen (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP) i Brescia og ble deretter sendt til San Marco i Firenze for studier. Dette klosteret opplevde da sitt høydepunkt med personligheter som den hellige Antoninus av Firenze og de salige Laurentius av Ripafratta, Konstantius Bernocchi av Fabriano og Antonius della Chiesa. Etter sin prestevielse dro Andreas til Nord-Italia, hvor han i 45 år utførte en fruktbar tjeneste som misjonær.

Andreas' misjonsmark skulle bli Valtellina, en dal i Lombardia i Nord-Italia på grensen til Sveits. Han kalles derfor «Valtellinas apostel». Kjetteri og fattigdom hadde sammen ført til at nesten hele regionen hadde trukket seg bort fra Kirken. Det var et område med store fysiske vanskeligheter, og på sine reiser i Alpene risikerte han døden i snøstormer og snøskred like mye som fra kjetternes dolker. Likevel reiste han utrettelig rundt og prekte, underviste og bygde. Kirker, hospitaler, skoler og barnehjem ble bygd under Andreas' ledelse. I 1475 grunnla han det berømte klosteret i Morbegno. Han trakk seg av og til tilbake til disse klostrene for perioder med bønn og åndelig oppfriskning, slik at han kunne vende tilbake med fornyet mot og glød for det vanskelige apostolatet.

Andreas skal ha utført mange mirakler. Trolig var hans største mirakler hans prekener, som ga rik frukt til tross for de mange hindrene. En gang da han prekte til folket ga kjetterne ham en bok der de hadde skrevet ned hva de trodde på. Han ba dem da om å åpne boksen og se selv hva deres lære var ensbetydende med. De gjorde det, og en stor hoggorm krøp ut fra boken.

Han døde den 17. eller 18. januar 1485 i Morbegno i Valtellina og ble gravlagt der. På grunn av alle miraklene som skjedde på graven og den vedvarende hengivenheten fra folket ble hans relikvier to ganger overført til mer passende graver. Han ble saligkåret den 26. september 1820 ved at hans kult ble stadfestet av pave Pius VII (1800-23). Hans minnedag er 19. januar.