Den hellige Arno av Salzburg (~740-821)

Den hellige Arno ble født etter 740 i Isengau i Bayern i Sør-Tyskland. Han stammet fra høyadelen og fikk sin utdannelse under Aribo ved katedralskolen i Freising, og rundt 777 ble han presteviet. Kort etter trådte han inn i benediktinerordenen (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i klosteret Elno i Flandern, og i 782 ble han abbed.

Han pleide kontakt med keiserhoffet i Aachen og var venner med Alkuin. Så snart ventet en større oppgave på ham. Med støtte fra den salige keiser Karl den Store ble han i 785 utnevnt til biskop av Salzburg i Østerrike, og i 798 ble han byens første erkebiskop og mottok det erkebiskoppelige pallium. I 811 undertegnet han Karl den Stores testamente, og han hadde også vært til stede ved Karls keiserkroning i Roma juledag år 800.

Arno var sterkt engasjert i den kirkelige utbygging og sikringen av bispedømmets eiendommer, men også fremme av lærdom ved å bygge opp et bibliotek på rundt 150 skrifter. Som Paulinus av Aquileia anstrengte han seg for å kristne avarene, et folk som var i slekt med hunerne.

Arno døde den 24. januar 821 i Salzburg. Hans minnedag er dødsdagen 24. januar.