Den hellige Amantius av Rodez (d. ~484)

Skytshelgen for bispedømmet Rodez

Den hellige Amantius (Amansius, Amausius, Amasius, Amandus, Amatus, Amatius; fr: Amans, Amand, Amance) ble trolig født på slutten av 300-tallet (eller på begynnelsen av 400-tallet) i det nåværende Frankrike, ifølge tradisjonen i Rodez i Aquitania, nå i departementet Aveyron i regionen Midi-Pyrénées (fra 2016: regionen Languedoc-Roussillon-Midi-Pyrénées) i det sørlige Frankrike.

Amantius ble ifølge tradisjonen den første biskopen av Rodez (apud Ruthenos) rundt 450. Han tok på seg oppgaven med å gjenskape bispedømmet, som var ødelagt av barbarene, og innbyggerne var begynt å falle tilbake til hedendommen. Kulten for lokale guddommer og romerske guder spredte seg. Han behandlet folk med tålmodighet og mildhet og var alltid villig til å tilgi det onde som var gjort av de frafalne i bispedømmet.

Han døde en gang før 484 i Rodez. Andre kilder opererer med dødsåret 440 eller 487. Den hellige Sidonius Apollinaris (ca 432-ca 486) skrev om Amantius i 485 i et brev til den daværende biskopen av Rodez at han hadde bygd den første kirken på stedet for den nåværende katedralen. Hans levninger ble i 506 overført til basilikaen i Rodez av biskop Quintianus, som senere er utvidet og nå bærer hans navn.

Hans minnedag i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum var 4. november:

Apud Ruthénos, in Gallia, beati Amántii Epíscopi, cuius vita exstitit sanctitate et miráculis gloriósa.

I Rodez i Gallia [nå i Frankrike], den salige Amantius, biskop, hvis liv var enestående for hellighet og mirakler.

I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) står han fortsatt under 4. november:

Ruthénis in Aquitánia, sancti Amántii, epíscopi, qui huius civitátis primus antístes créditur fuísse.

I Rodez i Aquitania [nå i Frankrike], den hellige Amantius, biskop, som antas å ha vært den første prelaten i denne byen.

I de viktigste manuskriptene til Martyrologium Hieronymianum nevnes han den 1. og 13. november i andre den 4. november. Amantius ble ikke bare æret i bispedømmet Rodez, men også i en rekke andre franske bispedømmer.

På 600/700-tallet ble det skrevet en legendarisk biografi om ham uten historisk verdi. Den forteller at Amantius gjennom sin bønn fikk statuen av gudinnen Ruth, som ble æret av lokalbefolkningen, til å falle og bli knust, og etter det var det mange som omvendte seg. Da guvernøren Honoratus deretter dro mot byen, nektet hestene til hans tropper å gå videre da de sto foran byportene, noe som gjorde at også Honoratus omvendte seg. Han hadde også mirakuløse gaver. Blant annet skal den honningen som ble stjålet i hans hage, forvandlet til bek hos tyven, og da den ble levert tilbake, ble den til honning igjen.

I Bibliotheca Hagiographica Latina (BHL) (I, s. 58, nr. 351-52) minnes Amantius’ liv, og de har med en samling av mirakler som ble bevirket gjennom ham. Biografien ble feilaktig tilskrevet Venantius Fortunatus og har en utpreget legendarisk karakter. Den antas å ha blitt skrevet av en geistlig i kirken i Rodez i andre halvdel av 500-tallet ifølge Rouzies, eller på 800-tallet ifølge den belgiske bollandist-pateren Hippolyte Delehaye SJ (1859-1941) i hans «Helgenlegender» (Les Légendes hagiographiques, Brussel 1905).

Ifølge denne biografien ble Amantius født i Rodez, hvor han bekjente den kristne tro helt fra barndommen. Han ble prest og biskop i sin hjemby, levde et eksemplarisk liv og ble utrustet av Herren med undergjørende gaver. Ifølge enkelte forskere skal Amantius ha levd på apostlenes tid og ha vært den første biskopen av Rodez. I henhold til andre skal han ha levd mellom slutten av 300-tallet og begynnelsen av 400-tallet. Den første hypotesen støttes av Touzery (Les anciens bénéfices du Rouergue, Rodez 1906), mens den andre støttes av A. Servières, forfatter av en biografi om Amantius. Sistnevnte hypotese støttes av vitnesbyrdet til den hellige Gregor av Tours (539-94), som skriver at Amantius’ etterfølger Quintianus flyttet helgenens levninger til den basilikaen som var bygd av helgenen: auctam beati Amanti antestitis basilicam sanctum corpus in antea transtulit, sed non fuit sancto acceptabile hoc opus (Vitae Patrum, 4). Biskop Quintianus deltok på konsilene i Agde (506) og Orléans (511).

En rekke kirker bæres hans navn: kirken Saint-Amans i byen Saint-Amans i departementet Ariège i regionen Midi-Pyrénées (fra 2016: regionen Languedoc-Roussillon-Midi-Pyrénées); kirkene Saint-Amans i Rodez og Saint-Amans de Cadayrac i Salles-la-Source i departementet Aveyron i regionen Midi-Pyrénées (fra 2016: regionen Languedoc-Roussillon-Midi-Pyrénées); kapellet Chapelle Saint-Amans i Lunas og kirken Saint-Amans i Pouzols i departementet Hérault i regionen Languedoc-Roussillon (fra 2016: regionen Languedoc-Roussillon-Midi-Pyrénées); kirken Saint-Amans i Saint-Sardos i departementet Lot-et-Garonne i regionen Aquitaine (fra 2016: regionen Aquitaine-Limousin-Poitou-Charentes; kirken Saint-Amans i Montauriol i departementet Pyrénées-Orientales i regionen Languedoc-Roussillon (fra 2016: regionen Languedoc-Roussillon-Midi-Pyrénées); kirkene Saint-Amans-le-Vieux i Caylus, Saint-Amans i Espinas, Saint-Amans i Laguépie, Saint-Amans i Lauzerte, Saint-Amans-de-L’Ursinade i Moissac, Saint-Amans i Saint-Amans-de-Pellagal, alle i departementet Tarn-et-Garonne i den historiske regionen Occitanie og den moderne regionen Midi-Pyrénées (fra 2016: regionen Languedoc-Roussillon-Midi-Pyrénées).

Amantius ga også navn til kommunen Saint-Chamas (13250) i departementet Bouches-du-Rhône i regionen Provençe-Alpes-Côte d’Azur. Gjennom muntlig deformasjon gjennom århundrene, via gammelprovençalsk og gammelfransk, ble Sanctus Amantius (Saint-Amans) til Saint-Chamas. Det gamle våpenskjoldet frem til 1800-tallet viste skytshelgenen for sognet, biskop Amantius av Rodez, iført mitra mens han holder bispestaven i sin venstre hånd.

Kilder: Benedictines, MR2004, CatholicSaints.Info, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 15. juli 2005 – Oppdatert: 18. september 2016